Folkemengde og befolkningsendring, 1. januar 2000

Folketilveksten var 5 500 høyere enn i 1998, og hele økningen skyldes større innflyttingsoverskudd fra utlandet. Innflyttingsoverskuddet sto for vel 60 prosent av samlet befolkningsvekst. I løpet av 1999 flyttet det 22 300 personer til utlandet og 41 700 personer fra utlandet til Norge.

Mange kosovoalbanske flyktninger

Innflyttingsoverskuddet i 1999 er 5 500 høyere enn i 1998, og økningen gjelder i all hovedsak kosovoalbanske flyktninger. Det flyttet flere norske statsborgere fra Norge (10 300) enn til Norge (9 700) i 1999. Innflyttingsoverskuddet blant andre nordiske statsborgere var 1 400, hvorav svenske statsborgere sto for 70 prosent av dette overskuddet. Det var en nettoinnflytting på 1 500 personer fra andre land i Vest-Europa, mens statsborgere fra østeuropeiske land hadde en nettoinnflytting på 8 400. 5 700 av disse var jugoslaviske statsborgere. Innflyttinger fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia utgjorde netto 8 600. Dette er om lag 1 900 høyere enn i 1998, og vi må tilbake til 1988 for å finne høyere tall.

Utenom Jugoslavia, var innflyttingsoverskuddet størst fra Irak (2 000). Somalia, Sverige, Kroatia, Tyskland og Russland hadde hver mellom 1 100 og 600 i innflyttingsoverskudd.

Blant EØS-landene var det i 1999 bare Luxembourg, Irland og Island som hadde større nettoinnflytting i forhold til folketallet enn det Norge hadde. Dette viser foreløpige tall fra Eurostat.

Liten økning i fødselstallene

De foreløpige fødselstallene for 1999 viser at det ble født 59 200 barn i året som gikk. Etter et par år med nedgang i fødselstallene, var det i 1999 en økning på 900 i forhold til 1998. Det har vært økning i fødselstallene i alle fylkene, bortsett fra Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. I Nordland og Finnmark var tallene omtrent uendret fra året før. I forhold til folketallet var det flest fødsler i Rogaland, Oslo og Finnmark fylke.

Som i 1997 og 1998 var fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) størst i Rogaland, Akershus, Oslo og Hordaland. I Rogaland og Akershus var det mellom 2 700 og 2 800 flere fødte enn døde. Fødselsoverskuddet var minst i Hedmark, Oppland og Telemark, med færre fødte enn døde.

Tallet på døde var 45 100 i 1999, omtrent 800 flere enn i 1998.

Akershus, Østfold og Vestfold med størst innenlandsk flyttegevinst

I likhet med de to foregående årene opplevde de sentrale fylkene rundt Oslofjorden, unntatt Oslo, størst innflyttingsoverskudd fra andre fylker. Akershus trakk fortsatt flest med et netto flytteoverskudd på 2 200, mens Østfold, Vestfold og Buskerud hver hadde et innflyttingsoverskudd på mellom 1 500 og 800. Oslo opplevde, for tredje året på rad, netto flyttetap overfor de andre fylkene. Flyttetapet ble redusert fra 1 800 i 1998 til 700 i 1999.

I tillegg til de nevnte fylkene, hadde Hedmark, Vest-Agder og Sør-Trøndelag innflyttingsoverskudd fra andre fylker. Størst netto flyttetap hadde Nordland, Finnmark og Møre og Romsdal.

Samlet hadde de tre nordligste fylkene et flyttetap til andre fylker på 2 800. Dette er en reduksjon på 1 800 fra året før. Flyttetapet for Troms er redusert fra 1 200 i 1998 til 300 i 1999.

Flyttinger fra utlandet gir balanse/oppveier for innenlandsk flyttetap

Foreløpige flyttetall for 1999 viser at alle fylkene hadde positiv flyttebalanse overfor utlandet. Størst innflyttingsoverskudd hadde Oslo (2 600). Deretter hadde Akershus, Hordaland, Rogaland og Nordland et overskudd på mellom 1 800 og 1 400.

Alle fylker, unntatt Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder og Sør-Trøndelag, hadde innenlandsk flyttetap til andre fylker i 1999. Dette tapet blir for de fleste fylkene oppveid av flyttinger fra utlandet. Spesielt gjelder dette for Nordland, Hordaland og Rogaland.

Ser vi all flytting (flyttinger til/fra utlandet og innenlandske flyttinger) under ett, hadde Akershus, Oslo, Østfold og Vestfold størst nettoinnflytting.

Halvparten av veksten til fylkene rundt Oslofjorden

Fylkene rundt Oslofjorden fikk halvparten av samlet befolkningsvekst på 33 400 i 1999. Kystfylkene fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag fikk totalt 36 prosent av veksten.

Tabeller:

• Tabell 1 Folkemengde 1. januar 2000 og endringene i 4. kvartal 1999. Foreløpige tall
• Tabell 2 Folkemengde 1. januar 2000 og endringene i 1999. Foreløpige tall
• Tabell 3 Folkemengde, etter kommune. 1. januar 1999 og 2000