Folkemengde og befolkningsendring, 1. april 2001

De foreløpige endringstallene for 1. kvartal 2001 er gjennomgående lavere enn tilsvarende tall for 1. kvartal 2000. Folketilveksten (fødselsoverskudd pluss nettoinnflytting) på 4 400 er den laveste siden 1. kvartal 1997, da nivået var omtrent det samme, og vi må tilbake til 1. kvartal 1990 for å finne en klart lavere vekst.

Både tallet på fødte og tallet på døde er lavere enn for tilsvarende periode i 2000, med henholdsvis 14 300 og 11 500. Det lave tallet på døde i 1. kvartal har sammenheng med at vinterens influensaepidemi denne gang kom før årsskiftet 2000/2001. Mens innflyttingen fra utlandet gikk ned fra 8 900 til 7 300, økte utflyttingen fra 5 300 til 5 800.

Ni fylker har nedgang i folketallet

Mens fødselsoverskuddet (fødte minus døde) har økt sett i forhold til 1. kvartal i fjor, har nettoinnflyttingen gått ned på landsbasis. Fødselsoverskuddet på 2 900 er 1 300 høyere enn nettoinnflyttingen på 1 600 og utgjør dermed nær to tredeler av befolkningsveksten i kvartalet.

Ni fylker opplevde ikke tilvekst, men tap, det vil si nedgang i folketallet, til tross for fødselsoverskudd i omtrent samtlige. Hedmark og Oppland har fortsatt høyere døde-tall enn fødte-tall og dermed fødselsunderskudd. Østfold og Telemark gikk også i minus, men bare svakt.

13 av 19 fylker har innenlandsk flyttetap

Den innenlandske flyttingen er høyere enn flyttingen vis-à-vis utlandet og påvirker derfor i større grad folketallet. Av 19 fylker taper 13 på den innenlandske flyttingen; det innenlandske flyttetapet var størst i antall for Møre og Romsdals og Nordlands del, mens Oslo vant mest, med 1 400 flere innflyttinger fra de andre fylkene enn utflyttinger. I forhold til folketallet er det Finnmark, men også Sogn og Fjordane som taper mest på innenlandsk flytting.

Oslos flyttetall 1. kvartal 2001 avviker fra tilsvarende tall for 1. kvartal året før; den innenlandske flyttegevinsten var på 1 400 i 1. kvartal i år, mot 200 i fjor, og innvandringsoverskuddet var på henholdsvis 300 og 700. For øvrig viser det seg at Oslo gjerne har innenlandsk flyttegevinst i 1. kvartal, men de tre siste årene er det likevel blitt et nettoflyttetap for året som helhet.

Mens tallene for Nord-Norges flyttetap i 1. kvartal er ganske stabile for de fire siste årene, og Vestlandet med Trøndelagsfylkene opplever en svak forverring igjen, kan det virke som at veksten nå er mer sentrert om Oslo. Akershus holder stand, mens Østfold har en svakere innenlandsk flyttebalanse for 1. kvartal i 2001 enn i 2000.

Mer enn halvert innflyttingsoverskudd fra utlandet

Innvandringen til Norge, blant annet som følge av krise og konfliktsituasjoner i Europa, har altså avtatt klart de siste kvartalene. Nettoinnvandringen er mer enn halvert siden 1. kvartal i fjor, ned fra 3 600 til 1 600. Innflyttingsoverskuddet fra utlandet er dermed tilbake på om lag samme nivå som 1. kvartal 1997.

Mens både svensker og islendinger flyttet ut av Norge i samme grad som de flyttet inn, henholdsvis 800 og 80 personer, var innvandringen større enn utvandringen for danske og finske statsborgere. Bosniere og albanere preget ikke innvandringstallene for 1. kvartal i år, samtidig som 500 flere jugoslaviske statsborgere forlot Norge enn det flyttet inn i perioden. Flere norske statsborgere meldte flytting til utlandet enn det flyttet inn, henholdsvis 2 400 og 1 900.

Nettoinnvandringen av europeiske statsborgere (unntatt norske) er på nivå med innvandringen fra Afrika, om lag 500 personer, mot Asias 1 000. Irakiske statsborgere er den største asiatiske gruppen. Blant afrikanske statsborgere er det landene på Afrikas horn, Somalia og Etiopia, som avgir flest statsborgere til Norge, med til sammen 400 i 1. kvartal 2001.

4 508 000 bosatte

Foreløpig folketall per 1. april 2001 var 4 507 900. Sør-Trøndelag økte folketallet med 400 personer i 1. kvartal og bikket dermed over grensen til 265 000 innbyggere per 1. april i år.

Tabeller:

• Tabell 1 Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall