Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
Lavere innvandring
Folketilveksten (fødselsoverskudd pluss nettoinnflytting) i årets seks første måneder ble 9 500, det laveste for første halvår siden 1990. Tilveksten er lav hovedsakelig fordi innvandringsoverskuddet har sunket. Flyttetapet fortsetter i Nord-Norge.
Mens utvandringen fra Norge var noe høyere i 1. halvår 2001 enn samme periode i fjor, gikk innvandringen merkbart ned. Hittil i år er det registrert 11 900 utvandringer og 14 500 innvandringer. Tallene for samme periode i fjor var henholdsvis 11 400 og 18 500.
Slutten av 1990-tallet samt 2000 var spesielle innvandringsår, med høye innvandringstall som følge av blant annet krisesituasjoner i Øst-Europa. Nedgangen som antydes av de foreløpige tallene, kan være et varsel om en retur mot et mer normalt innvandringsoverskudd. Det er for tidlig å si noe sikkert om dette, ettersom det bare er tall for seks måneder, og det kan være et visst etterslep i inn- og utregistreringer. Den senere tiden er det kommet såpass mange nye asylsøkere til landet at det er mulig med en viss økning i innvandringstallet igjen.
Asylsøkere som kommer til landet for å søke opphold her, registreres i flyttestatistikken først når de innvilges asyl (og dertil tildeles fødselsnummer). De som ikke får opphold, kommer normalt ikke inn i statistikken. På grunn av behandlingstiden før opphold gis, kan det gå noe tid før en gruppe asylsøkere gir utslag i flyttetallene.
Nettoinnvandring hittil i år er på 2 600, 4 500 lavere enn for tilsvarende periode i 2000. Statsborgere fra Jugoslavia (i hovedsak kosovo-albanere som returnerer etter utløp av deres midlertidige beskyttelse) er gruppen med størst nettoutvandring; 1 000 flere personer forlot Norge enn det flyttet inn. Svenskene er både den største innflyttergruppen og den største utflyttergruppen , og det var en liten nettoutvandring for dem 1. halvår i år. Flyttebalansen vis-à-vis Europa viser for øvrig at 20 prosent av innvandringsoverskuddet skyldes statsborgere fra Vest-Europa mens de resterende 80 prosentene kan tilskrives østeuropeere.
Asiatiske statsborgere den største innflyttergruppen
Hittil i år har det vært en nettoinnvandring av asiatiske statsborgere på 2 200 personer, dermed kom det flest utenlandske statsborgere fra denne verdensdelen til Norge. Irakerne er fortsatt den største enkeltgruppen fra denne verdensdelen, med 560 flere innvandringer enn utvandringer. Det har gjennom flere år kommet mange asylsøkere fra Afghanistan til Europa, men få til Norge. Dette ser ut til endre seg noe, hittil i år er innvandringen på 400 personer. Innvandringsoverskuddet fra Afrika er på 1 000, 600 er somaliske statsborgere: Nettoinnvandringen fra Nord-, Mellom- og Sør-Amerika samt Oseania er ganske ubetydelig.
Størst innflytting til Oslo og Akershus
Innflyttingen til Oslo og Akershus er klart størst med henholdsvis 15 400 og 10 500 hittil i år. Imidlertid er utflyttingen også høy i disse fylkene. I Oslo gikk inn- og utflyttingen til andre fylker, det vil si den innenlandske flyttingen, i pluss med 1 300. I tillegg kommer et innvandringsoverskudd fra utlandet på 500 personer. I Akershus ble den innenlandske flyttegevinsten 700 i 1. halvår i år.
Den største innenlandske flyttegevinsten i 1. halvår 2001 tilfalt Oslo. Året før tapte Oslo 900 personer til andre fylker i samme periode. I tillegg til Oslo og Akerhus, hadde bare Østfold og Vestfold innenlandsk flyttegevinst av noe størrelse.
Nordland mister flest folk
Nordland hadde størst innenlandsk flyttetap i 1. halvår. Den nordnorske flyttebalansen mot andre fylker er i det hele fortsatt negativ, med 1 500 i tap. På grunn av nettoinnvandring fra utlandet til Nordland, Troms og Finnmark, er likevel den totale nettoutflyttingen begrenset til 900 i årets seks første måneder. I samme periode i fjor var tapet 1 300. Tolv av nitten fylker (Østlandets innland og langs kysten fra Telemark til Finnmark, med Vest-Agder, Hordaland og Sør-Trøndelag som små unntak) hadde større utflytting til andre fylker enn innflytting.
Stabile tall på fødte og døde
Tallet på fødte i 2. kvartal, 15 100, føyer seg inn i en jevn rekke: På hele 1990-tallet har det blitt født mellom 15 000 og 15 900 barn i 2. kvartal. Vi må tilbake til 2. kvartal 1988 for å finne tall under 15 000. For 1. halvår som helhet er fødselstallet relativt stabilt, men 29 400 fødte er 1 000 lavere enn de to foregående årene..
Tallet på døde var 11 000 i 2. kvartal, 22500 hittil i år. Dette er 600 lavere enn tilsvarende periode i fjor, men også her er det snakk om en stabilitet over tid. Fødselsoverskuddet (fødte minus døde) for 1. halvår gikk likevel noe ned sammenlignet med tilsvarende periode året før, ettersom det både var litt færre fødte og noen flere døde. Fødselsoverskuddet endte på 6 900 i 1. halvår 2001, mot 7 400 i 2000.
Lavere folketilvekst
1. halvår i år ga en betydelig lavere folketilvekst enn vanlig de senere årene. Tilveksten var redusert til 9 500, en nedgang på 5 000 fra året før, og det laveste siden 1990. At folkemengden ikke økte like mye som tidligere, skyldes hovedsakelig at innflyttingene til Norge gikk ned. Innflyttingsoverskuddet fra utlandet sank fra 7 100 i 1. halvår 2000 til 2 600 for årets første seks måneder i 2001. Fødselsoverskuddet bidro dermed mer til folketilveksten enn nettoinnflyttingen, hele 73 prosent av tilveksten skyldes fødselsoverskuddet. De tre foregående årene var samme forhold om lag 50/50.
Tre fylker - over halvparten av tilveksten
I 2. kvartal 2001 var folketilveksten størst i Akershus, Rogaland og Oslo, mye på grunn av fødselsoverskuddet i disse fylkene dette kvartalet. Med i underkant av 1 000 personer i folketilvekst i hvert fylke, står de for 56 prosent av hele tilveksten på landsbasis. I resten av fylkene gikk folketallet svakt opp eller ned, for de fleste opp. I seks fylker gikk folketallet litt ned. Foreløpig folketall per 1. juli 2001 var 4 513 000.
Statistikken blir no publisert saman med Befolkning.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42