Befolkningsframskrivinger, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2010-2060

Innvandringen har endret seg mye over tid, og vært spesielt høy de siste årene. Det er stor usikkerhet om nivået på innvandringen framover. Utviklingen på arbeidsmarkedet i Norge og andre land, samt norsk innvandringspolitikk, har gjort denne usikkerheten enda større. Dette gjør at framskrivingen av antall innvandrere i Norge og deres sammensetning er svært usikker, særlig på lang sikt.

Stor arbeidsinnvandring

Nettoinnvandringen til Norge, det vil si innvandringsoverskuddet, økte fra 13 000 i 2004 til 43 000 i 2008 og sank deretter til 39 000 i 2009. Den sterke veksten skyldes særlig utvidelsen av EU i 2004 og 2007, som førte til at borgere av tolv nye land fikk nesten ubegrenset adgang til å bo og arbeide i Norge gjennom EØS-avtalen, samt høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Figuren viser at antall arbeidsinnvandringer ble tidoblet fra 2003 til 2008 (tall for 2009 foreligger ikke ennå). Nettoinnvandringen fra EØS-området ble hundredoblet, fra rundt 300 i 2003 til rundt 30 000 i 2008, og sank så til 26 000 i 2009. Nedgangen skyldes trolig et svakere arbeidsmarked i Norge. Nedgangen var spesielt sterk for polske statsborgere, hvor innvandringsoverskuddet ble nær halvert fra 2008 til 2009 (12 000 til 7 000).

I den forrige befolkningsframskrivingen fra SSB (publisert i juni 2009) antok vi at nettoinnvandringen snart ville begynne å synke, blant annet på grunn av et svakere arbeidsmarked. Det har siden vist seg at finanskrisen, som ble utløst i september 2008, med påfølgende svakere utvikling på arbeidsmarkedet - særlig i bygge- og anleggssektoren - trolig påvirket innvandringen ganske raskt. Innvandringsoverskuddet vokste betydelig langsommere gjennom året 2008 enn gjennom 2007 og ble redusert i 2009. Vi tror at denne nedgangen vil fortsette, spesielt fra land i EØS-området med tilnærmet fri adgang til det norske arbeidsmarkedet, men etter hvert flate ut.

Denne gangen har vi framskrevet nettoinnvandringen fra de ti EØS-landene i Øst-Europa separat fra resten av EØS, da det er fra disse landene innvandringen til Norge har variert spesielt sterkt de siste årene. Fra begge deler av EØS-området antar vi at nettoinnvandringen vil synke betydelig de nærmeste årene, men fallet vil etter hvert avta. De tre alternativene avviker bare i hvor langt ned nettoinnvandringen vil synke. Når nivåene holdes konstante etter noen år, betyr ikke dette at vi tror at dette vil skje, men at usikkerheten er for stor til at vi kan gi mer detaljerte forløp.

Det er også grunn til å tro at innvandringen fra Afrika, Asia og Latin-Amerika til en viss grad påvirkes av konjunkturene. Norge er attraktivt av mange grunner, men en forventet moderat vekst i sysselsettingen de nærmeste årene og en noe mer restriktiv innvandringspolitikk kan komme til å påvirke innvandringen derfra.

Forutsetningene gjelder som nevnt nettoinnvandringen, som bestemmes av innvandringen og av utvandringen. Det økende antall personer i Norge med innvandringsbakgrunn vil i seg selv føre til at flere utvandrer. Gjenutvandringen er størst for innvandrere som kommer fra land som har fri adgang til Norge, som EØS-området, og minst for personer som kom hit som asylsøkere og flyktninger. Konjunkturutviklingen er trolig spesielt viktig for den første gruppen. Figuren viser for eksempel at det var innvandringsunderskudd til Norge fra det vestlige EØS-området i 1988-1990. Dette kan skyldes et svakt arbeidsmarked i Norge i forhold til andre land i disse årene. Spesielt var det mange svensker som reiste hjem igjen i denne perioden.

Framskrivingen viser at innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, vil kunne øke fra dagens 210 000 personer til mellom 600 000 og 1,4 millioner personer i 2060. Veksten vil bli størst for personer med bakgrunn fra det østlige EØS-området, som vil passere personer fra det vestlige EØS-området i 2023 i mellomalternativet, som vist i figuren.

I dag er det om lag 340 000 personer som har bakgrunn fra resten av verden, det vil si Øst-Europa ellers, Afrika, Asia og Latin-Amerika. I 2060 kan personer med bakgrunn fra disse områdene utgjøre mellom 0,7 og 1 millioner personer.

Sammensetningen av befolkningen med innvandringsbakgrunn i Norge vil altså endres i retning av flere med europeisk bakgrunn. I 2010 hadde 22 prosent av denne delen av befolkningen bakgrunn fra det vestlige EØS, 15 prosent fra det østlige EØS, og 62 prosent fra resten av verden. I 2060 vil disse gruppene utgjøre henholdsvis 22, 31 og 47 prosent, i følge mellomalternativet

I dag er det 86 000 personer som er født i Norge med innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av den totale befolkningen av innvandrere og personer født i Norge med innvandrerforeldre. I 2060 vil denne andelen utgjøre om lag 24 prosent eller mellom 270 000 og 660 000 personer. Antall personer med innvandringsbakgrunn i Norge er mest avhengig av hvor mange nye innvandrere det kommer til landet hvert år, men påvirkes også av hvor mange som flytter ut av landet igjen og etter hvert hvor mange som dør.

Ulike fødselsrater

Det er en klar tendens til at innvandrere har noe høyere fruktbarhet enn befolkningen ellers i Norge, på grunn av familiegjenforening og familieetablering de første årene etter innvandringen. I de første årene av et ekteskap er det gjennomsnittlige fødselstallet som regel høyt. Fødselsratene til innvandrere generelt er derfor avhengig av hvor mange personer som nylig har kommet til landet, hvor mange som har bodd her lenge, og fra hvilke land de kommer.

Kvinner fra Afrika, Asia og Latin-Amerika som var 17 år eller eldre da de kom til Norge, skiller seg ut med betydelig høyere fruktbarhet enn andre, men med en klart nedadgående trend - fra nesten 4 barn per kvinne i 1995 til 3 barn i 2009. Dette skyldes både forhold i hjemlandet og i Norge, og at andel nyankomne innvandrere synker over tid.

Ikke-europeiske kvinner som var yngre enn 17 år da de flyttet til Norge første gang, har de siste årene hatt et samlet fruktbarhetstall (SFT) nær gjennomsnittsnivået i Norge. For disse har vi derfor antatt at SFT vil følge nivået for hele befolkningen i de tre alternativene, som vist i framskrivingen av folkemengden.

Også for kvinner fra EØS-området er SFT nær gjennomsnittsnivået i Norge, slik at vi har antatt deres fruktbarhet gradvis vil nærme seg dette nivået (som er ulikt i de ulike alternativene).

For levealderen har vi forutsatt det samme for innvandrerbefolkningen som for hele befolkningen, da vi i dag ikke har grunnlag for å anta noe annet. Foreløpige analyser tyder på at forskjellene mellom levealderen for innvandrere og resten av befolkningen er små.

Mer detaljerte tall kan finnes i SSBs statistikkbank, http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ . Bakgrunnsmateriale vil bli presentert i Økonomiske analyser nr 4, 2010, http://www.ssb.no/oa/ , som publiseres 2. september 2010. De neste framskrivingene er planlagt offentliggjort i juni 2011.

Tabeller:

• Tabell 1 Innvandrere og deres norskfødte barn etter landbakgrunn. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2060 ifølge mellomalternativet. Totalt antall innvandrere og deres norskfødte barn framskrevet etter tre alternativer. 1 000