Innvandrere etter innvandringsgrunn, 2020

Landet og fylkene.

Grunnlagsdatane er på individnivå, og kan teknisk sett fordeles på alle regionale nivåer. Konfidensialitetshensyn avgjør hvilket faktisk regionalt nivå som vil bli valgt i det enkelte tilfellet.

Årlig

Statistikk over innvandringsgrunner er etterspurt av internasjonale statistikkorganisasjoner.

Hovedfiler på individnivå blir langtidslagret.

Statistikken over innvandringsgrunn er først og fremst laget for å få oversikt over de viktigste grunnene til at personer flytter til Norge. Dessuten kan dataene brukes til å klassifisere innvandrere etter opprinnelig innvandringsgrunn.

Den første tilsvarende statistikk ble publisert 10.3.1995 (Ukens statistikk nr. 10, 1995), og gjaldt førstegangsinnflyttinger 1990-93. I perioden fram til 30.11.2006 ble statistikken videreført bare som statistikk over flyktninger. Deretter har det vært årlige publiseringer.

Statistikken over personer med flyktningbakgrunn ble første gang publisert som Dagens Statistikk i 1999 (flyktninger 1. januar 1998). Den er ikke ment å erstatte Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag. Tallene er ikke nødvendigvis i samsvar med Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag.

Allmenheten, offentlig forvaltning, forskning, massemedia

Ikke relevant

Opplysninger om innvandringsgrunn er tildelt en delpopulasjon av alle som er eller har vært registrert bosatt i Norge. Mer presist gjelder dette utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (innvandrere), ikke-nordiske statsborgere som har blitt bostedsregistrert i det norske folkeregisteret første gang i 1990 eller seinere (eller med andre ord førstegangsinnvandring i denne perioden).

Denne populasjonen inngår både i statistikk over flyttinger til Norge fra utlandet, og statistikk som omfatter utenlandsfødte. Populasjonen er imidlertid ikke utskilt eller spesielt merket der.

Innvandringsgrunnen flukt avviker fra definisjonen av personer med flyktningbakgrunn i statistikker over disse på følgende måte: For det første er det bare de personer som har flukt som egen hovedgrunn som får den som innvandringsgrunn. Familietilknyttede til personer med innvandringsgrunn flukt er altså ikke tatt med, slik de er i statistikken over personer med flyktningbakgrunn.

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

Ikke relevant.

Statistikk over innvandringsgrunn omfatter innvandrere som har flyttet til Norge første gang i 1990 eller seinere som ikke-nordiske statsborgere.

Statistikk over personer med flyktningbakgrunn omfatter alle personer som selv kom som flyktninger, samt familietilknyttede til disse, som var registrert bosatt i Norge per 1. januar inneværende år. 

De viktigste enkeltkildene for statististikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet (databasen ble tidligere kalt DUF).

DSF inngår som den viktigste kilden for dataene i SSBs befolkningsstatistikksystem. I tillegg er opplysninger fra folke- og boligtellingene 1960 og 1970 med for å supplere. Det samme gjelder eldre statistikkfiler med opprinnelse i folkeregisterdata. Defineringen av førstegangsinnvandringer er helt og holdent basert på folkeregisterdata.

UDB overtok etter Fremkon og Flyktningregisteret (Flyreg) i 2004. Sentrale opplysninger fra disse to registrene ble da tilpasset nye standarder og lagt inn i UDB.

Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for statistikken over innvandringsgrunner er vedtaksgrunn. Ved manglende informasjon om vedtaksgrunn er andre lignende variabler brukt.

Folkeregisterdataene er bearbeidet i andre sammenhenger. Det nye i den bearbeidingen som leder fram til innvandringsgrunn er oppgaven med å oppnå best mulig kobling mellom utlendingsforvaltningens ID-numre og fødselsnummer, og dernest å finne en første innvandringsgrunn for flest mulig innvandrere.

Innvandringsgrunnen er basert på opplysninger fra UDI.

Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt koblinger mot arbeidsmarkedsdata og utdanningsdata.

For å identifisere referansepersonen ("herboende") i familieinnvandringssaker i de tilfeller hovedpersonen ikke er oppgitt i UDB-dataene, blir ektefellens fødselsnummer og vigselsdato i DSF brukt for å finne fram til ektefelle.

Klassifiseringen av "familieforeningstype" (som skiller mellom gjenforening og etablering) er i hovedsak basert på en vurdering av innvandrerens egen og referansepersonens første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene.

Fra 1. oktober 2009 var den tidligere ordningen med oppholdstillatelser for ikke-nordiske EU-borgere erstattet med en registreringsordning for denne gruppen. De nye reglene innebærer at de fleste EU-borgerne nå fritt kan komme til Norge for å studere, arbeide eller bo sammen med familie. De skal melde seg hos det lokale politiet, som kontrollerer identitetsdokumentene deres. De skal også oppgi hvorfor de vil oppholde seg i Norge, om det er for å studere, arbeide eller bo sammen med familie her. Folkeregisteret vil normalt kreve registreringsbevis for å tildele personnummer.

Fra 2014 har vi inkludert etterslep i statistikken. Det betyr at personer som har innvandret til Norge, men hvor meldingen om innvandringen har kommet forsinket til UDI, blir inkludert i statistikken. Disse har tidligere ikke vært en del av statistikken. Dette betyr at historiske tall kan avvike noe fra tidligere publiserte tall.

Meldinger fra Det sentrale folkeregistret (elektroniske kopier) har siden 1998 blitt overført daglig fra DSF til SSB. Disse meldingene kobles med UDB-data fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Ikke relevant

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.

Sammenlignbarhet over landegrensene er vanskelig å oppnå, da det strengt tatt ikke er noen land som har helt sammenlignbare statistikk. Land som Sverige, Danmark og Nederland utgir imidlertid statistikk som har visse likheter med den norske.

Tidligere årganger av statistikken om innvandringsgrunner kan endres noe på grunn av etterslep i registreringer og tilkomst av nye opplysninger. De siste oppdaterte tallene i statistikkbanken kan derfor avvike noe mot tidligere publiserte tall.