Navn, 2000

Når nybakte foreldre skal finne navn til barnet, er det mange hensyn å ta. Noen tenker at navnet skal være gangbart internasjonalt, mens andre er mer opptatt av nasjonale tradisjoner og egenart. I en tid med e-post og internettadresser som ikke kan inneholde æ, ø og å, er det kanskje et poeng å skygge unna de særnorske bokstavene? Er det det som skjer?

En opptelling kan tyde på det. I figuren vises hvor stor andel av gutter og jenter som har æ, ø og å i sitt første fornavn. Fra en topp på 8,9 prosent i 1934, har andelen av jentenavn sunket til i underkant av 1 prosent de senere år. Guttenavnene har en mye høyere andel. Gjennom hele 1970-tallet lå andelen på rundt 10 prosent. Siden har den sunket betydelig til om lag 5 prosent i 2000.

Nå er det slik at all navnebruk går i bølger. Kurven for disse ligner mistenkelig på andre navnekurver. Kan det være slik at æ-, ø- og å-navnene er nede i en bølge, på samme måte som for eksempel Gerd og Arne? Vi vil se litt nærmere på dette i det følgende.

Æ i navn er nesten ikke lenger i bruk

Det brukes nesten ikke bokstaven æ i norske navn. Per 1. januar 2001 var det 76 kvinner med Kjærsti som første fornavn og like mange Hæge. Det var og noen Kjærlaug. Blant menn er Pær, Sæbjørn, Sæming, Sæmund og Kjærand de eneste som bæres av flere enn ti personer. Pær har flest med 50.

Gutter med ø har stupt til 2,9 prosent

Bjørn, Øyvind og Øystein er de dominerende navnene på guttesiden med ø. Når bruken av ø stuper fra 7,4 prosent i 1982 til 2,9 prosent i 2000, forklares mesteparten av at de tre navnene har gjort jobben sin. Det ser ut som en helt vanlig navnebølge.

Spørsmålet er om det er andre navn som er klare til å ta over. Ofte er det de gamle navnene som kommer tilbake. Navnene som var populære i 1880 er da kandidater. Her finner vi Jørgen som ganske riktig er kommet tilbake, men Jørgen er nok over toppen nå. Søren er blitt borte. Navnet er nok blitt litt belastet, men det er en del brukt i Danmark. Tønnes er ikke kommet tilbake, men er en kandidat. Bjørn er altså for lengst over sin store periode. Andre navn fra 1880 er Thorbjørn, Hølje, Øystein og Bjørgulf.

De mest brukte ø-guttenavnene i 2000 var Jørgen, Bjørn, Øyvind, Vebjørn, Ørjan, Bjørnar og Øystein. Navn i vekst gjennom 1990-tallet har vært Vebjørn, Jørgen, Jørund, Sølve, Børge og Tønnes.

Konklusjonen er da at det ikke er så mange aktuelle guttenavn med ø, og de fleste av dem har hatt sin periode. Den nedgangen vi har hatt på ø-navn kan altså like gjerne være den generelle tendensen til at navn går i bølger, som at folk tenker internasjonalt og unngår ø.

Men å holder stand

Guttenavn med å holder stand. Vi ser av figuren at det er en del svingninger når enkeltnavn slår til som Kåre, Pål og Håkon. I gammel tid var det like vanlig med aa, og den formen er stadig en del i bruk, ja faktisk i fremgang i senere år. Men her kan utenlandske navn som Isaak og Saad lage rot i regnestykket.

De mest vanlige guttenavnet med å i 1900 var Håkon som var et stort navn både i begynnelsen og slutten av 1900-tallet. Videre var Kåre et kjempestort navn fra 1910 til 1950, med en topp i 1929. Kåre er fortsatt i tilbakegang, men bunnen er kanskje nådd. Pål var ganske populært rundt 1970 mens Åsmund ikke har noen bølge, men er jevn og stabil på et lavt nivå. Siste navn fra 1900 er Bård, som hadde en liten bølge rundt 1900.

Navn i vekst gjennom 1990-tallet er Håvard, Håkon, Ådne og Njål. Navn å være oppmerksom på er Ånund og Hårek. Å lever altså i beste velgående på guttesiden, selv om det ikke er så veldig mange totalt. Aa er på ingen måte gått av bruken. Kanskje internasjonaliseringen gjør den skrivemåten ekstra aktuell?

Bjørg er stikkordet for ø

Den voldsomme toppen for ø i 1932-1935, hvor det var rundt 7 prosent, skyldes for nesten halvparten Bjørg. Nå er oppslutningen om ø bare 0,5 prosent.

Det vanligste ø-navnene i 1880 og 1900 var Ingebjørg som var på vei opp og hadde en lang, men ikke så veldig heftig popularitet som varte til om lag 1960. Bunnen er akkurat nå passert. Andre navn fra 1880 og 1900 er Jørgine som forsvant rundt 1940, og er moden for å komme tilbake. Torbjørg er som Ingebjørg, bare på et lavere nivå. Det er ingen tegn til at det er på vei tilbake.

Synnøve var populært fra 1920 og utover og holder seg bra. Synnøve er kanskje det mest stabile av alle jentenavnene. Hjørdis hadde en voldsom bølge fra 1900 til 1930. Nå har det vært borte lenge, men det er nok ennå for tidlig til å vente Hjørdis tilbake. Rønnaug holdt seg stabilt lavt lenge, men er nå borte.

De mest brukte i 2000 er Synnøve, Ingebjørg, Veslemøy og Frøya.

Åse dominerer å

Jentenavn på å domineres av Åse, som er i bølgebunnen sin nå. Før 1920 var det vanligere med aa enn å. Bruken av aa forsvant etter hvert nesten helt, men har tatt seg litt opp igjen i senere år. Det kan skyldes utenlandske navn. Det mest brukte aa-navn i 2000 var Aase, men det var bare seks stykker.

De mest brukte å-navn i 1900 var Ågot, Åsta, Målfrid, Åse, Åsa, Åsne, Åslaug og Åshild.

Det mest brukte i 2000 var Åshild, men det var bare 21 jenter. Videre følger Vårin, Åsne, Åse, Åsa, Vår, Solvår og Målfrid.

Med andre ord ser det ut til at guttenavn i noen grad fortsatt har ø og å, men at jentenavnene ikke lenger har disse bokstavene. Nå må vi huske at navnemotene for jenter svinger mye mer enn for gutter. Når et jentenavn er ute, er det veldig ute.