Navn, 2003

I perioden 1880-1889 var Emma på 22. plass blant jentenavnene. Siden gikk det nedover. Mellom 1940 og 1970 var navnet nesten helt borte. Fra 1990 skjøt populariteten voldsomt i været, hadde en hvil før årtusenskiftet, et hopp til sjetteplass i 2002 og så et kjempebyks og helt til topps i fjor. Dette er faktisk det største hoppet et jentenavn har gjort på ett år siden navnet Astrid i 1932. Se figur. Det offisielle tallet for 2003 er 2,5 prosent, men det inkluderer en del barn født på slutten av 2002. Fra april 2003 har populariteten til Emma ligget rundt 3 prosent. Det vil si at tre av 100 jentebarn får dette navnet. Det er mye når toppnavnene tidligere har vært under 2 prosent.

Hvorfor Emma? Navnet har dominert navnetoppen i Sverige de siste 15 årene, er nummer én i Danmark og to i Finland på deres siste navnestatistikk. Korte jentenavn som slutter på "a" er veldig i vinden for tiden. Sara, Thea og Tuva fikk veldig oppmerksomhet i fjor. Da fant kanskje foreldrene ut at de måtte finne et annet navn.

Ida har vært blant de tre mest brukte jentenavnene siden 1985. Selv om den prosentvise oppslutningen har sunket jevnt og trutt, er Ida stadig det nest mest brukte navnet. Det tyder på at bortsett fra Emma i år, er spredningen av navn blitt betydelig bedre i de senere årene. Etter Emma er Frida, Helene og Linnea de navnene som har størst fremgang.

Jevne guttenavn

Bare syv skiller de tre mest brukte guttenavnene, Mathias, Tobias og Andreas. Mathias får tittelen årets guttenavn. Mathias bykset inn på ti-på-topp i 1999 og ble nummer tre i 2002. Tobias, rett bak, er årets komet, opp elleve plasser og stadig i siget. Kurven for Tobias' utvikling, se figur, er helt klassisk. Navnet er en del brukt før 1900, går så nesten helt av bruk en lang periode før det kommer fryktelig tilbake. Andreas, toppnavnet i 1997, hopper opp fem plasser og plasserer seg like bak på tredjeplass. De fire siste års toppnavn, Markus, er falt ned til syvende plass.

Kristian/Christian er på femteplass og har 30-årsjubileum på ti-på-topp, og har samtidig slått Thomas som i 1999 hadde 29 år. En del guttenavn holder seg veldig godt.

Guttenavnene med størst fremgang det siste året er etter Tobias, Elias, Oliver, Emil, Odin, Vetle, David, Jonathan, Noah og Mikkel. En spennende samling navn vi nok vil få se mer til.

Geografiske variasjoner

Vi må lete for å finne geografiske variasjoner i navnebruken. Det er laget topp 20 for alle fylkene og de største kommunene i tabellene.

I Oslo er Alexander mest brukte guttenavn og Mohammad med ulike skrivemåter rett bak. Selma er og blir et oslofenomen. På tross av fin fremgang, er Selma fortsatt ikke på 40-på-topp-listen, men i Oslo er hun nummer ti. Selma er et navn som kommer.

Thomas var i Aust-Agder nummer to i 2002 og topp i 2003. Ellers merker vi oss Anna nummer to i Sogn og Fjordane, Dina nummer syv i Nordland, Victoria og Amalie nummer seks i Troms. Vetle og Mikkel er nummer tolv i Telemark og Isak nummer en i Nordland.

Ny navnelov slapp bindestreken fri

Siden navneloven av 1923 har det ikke vært anledning til å lage nye bindestreksetternavn, og de bestående var beskyttet. Etternavn med bindestrek måtte man bli født til, eller gifte seg til. Den nye navneloven som kom 1. januar 2003 endret dette. Nå kan par, man behøver ikke være gift, lage felles familienavn med bindestrek, og barnet kan få begge foreldrenes navn med bindestrek. Hvis en person med bindestrek i navnet sitt vil inngå en forbindelse, må ett av navnene velges.

I løpet av 2003 har antallet personer med bindestrek i etternavnet vokst med 6 450 til 29 646. Av disse er 2 063 født i 2003. Det er 4,2 prosent av barna. Før den nye navneloven fikk om lag 0,6 prosent av barna bindestreksetternavn. Også større barn får etternavn med bindestrek. I gruppen født 1986 til 2001 er antallet økt med 1 362 på ett år. I aldersgruppen født fra 1970 til 1980 er antallet menn med bindestrek vokst med 438 og antallet kvinner med 716. En del av de voksne, særlig kvinnene, hadde kommet også med den gamle loven.

Vi kan konkludere at den nye navneloven er populær. Andre endringer som ikke setter så store spor etter seg i statistikken, er en generell liberalisering av hva man har lov å bruke som navn og at grensen for beskyttede etternavn er endret fra 500 til 200.

 

Tabeller

• Jenters første fornavn, 1994-2003
• Gutters første fornavn, 1994-2003