Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er
forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages. Omfanget av innsamlings-
og bearbeidingsfeil er ukjent.
Enhetsfrafallet har økt noe over tid er nå på drøyt 40 prosent. Produksjonsmetoden er slik at vi ikke har noen grunn til å
tro at det foreligger systematiske skjevheter pga. frafallet i resultatet. Det partielle frafallet, det vil si at intervjuobjektet
har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen, er minimalt.
Resultatene fra undersøkelsen bygger kun på svar fra de personer som gav oppgave (nettoutvalget). Frafallet skyldes hovedsakelig
at intervjuobjektet nektet å svare eller ikke var å treffe. Vi kjenner ikke til hvilke grunner de som ikke var å treffe hadde
for ikke å delta.
Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss
usikkerhet til dem. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig
utvalg, er det mulig å beregne hvor stor denne utvalgsvariansen kan ventes å bli.
Et hyppig mål på usikkerheten i resultatet for en variabel, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket.
Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen
til den aktuelle variabelen i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket
i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.
Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. For et utvalg som er trukket etter Statistisk
sentralbyrås utvalgsplan, vil usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.
