Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Færre bor i samisk bosettingsområde
I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes i områder nord for Saltfjellet. Folketallet i dette området har gått ned med 17 prosent siden 1990.
Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det foretas ikke en offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, og det er derfor ingen som vet nøyaktig hvor stor andel av befolkningen som er samer.
Rapporten Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på det som er definert som samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, kalt STN-området.
Datagrunnlag for statistikkenSiden det mangler en samlet registrering av samebefolkningen, er det vanskelig å lage statistikk om samene som gruppe. Det meste av SSBs samiske statistikk er derfor geografisk basert. Som utgangspunkt benyttes det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN). |
Nedgang i folketallet
STN-området utgjør vel 50 prosent av arealet nord for Saltfjellet, men kun 10 prosent av befolkningen som er bosatt nord for Saltfjellet, bor i STN-området. 4 prosent bor i tettbygde strøk. Det er altså utkantstrøkene nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byene og større tettsteder ligger utenfor STN-området.
37 900 personer var bosatt i STN-området per 1. januar 2011. Folketallet i dette området har gått ned med 17 prosent siden 1990, og hvert eneste år er det flere som flytter ut av enn inn til STN-området. Det er mest ungdom som flytter, og befolkningen er eldre enn i landet ellers. Det er en større andel av befolkningen som er 50 år og eldre i dette området enn i resten av landet.
Fram til og med 2002 var fruktbarheten blant kvinnene høyere i STN-området enn i landet for øvrig, men etter den tid har fruktbarheten vært noe lavere i seks av åtte år.
Forventet levealder er noe lavere for begge kjønn i de samiske bosettingsområdene sammenlignet med hele landet. En jente født i STN-området i 2011 kan forvente å bli 81,6 år og en gutt 77 år. Tilsvarende tall for Norge som helhet er henholdsvis 83,2 år og 78,9 år. Forventet levelader i STN-området er også lavere enn i det øvrige området nord for Saltfjellet.
Færre har samisk som andrespråk
Om lag fire av fem personer i STN-området har utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå. Utdanningsnivået her er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i resten av landet.
Mens tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen holder seg stabilt i Norge, er antall elever med samisk som andrespråk kraftig redusert de siste årene. Nedgangen har vært på hele 38 prosent siden 2005.
64 prosent er sysselsatt
64 prosent av personene i alderen 15-74 år i STN-området er sysselsatt. Tallet er noe lavere enn for resten av området nord for Saltfjellet. Forholdsvis mange menn arbeider innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, mens helse- og sosialtjenester er den viktigste næringen for kvinnene.
Innenfor reindriftsnæringen er det nesten like mange kvinner som menn. Sju av ti som er tilknyttet reindriftsnæringen bor i STN-området. De aller fleste bor i Finnmark.
Tabeller:
- Tabell 1 Folkemengde per 1. januar, fødte, døde og flyttinger. STN-området i alt
- Tabell 2 Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over per 1. oktober, etter kjønn og områder. 1990-2010. Prosent
- Tabell 3 Sysselsatte personer 15-74 år, etter kjønn og næring. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal
Kontakt
-
Anders Sønstebø
E-post: anders.sonstebo@ssb.no
tlf.: 46 66 37 74
-
Christian Sørlien Molstad
E-post: christian.molstad@ssb.no
tlf.: 46 65 99 12
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42