Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Overgang til norsk statsborgerskap
Emne: Befolkning
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for befolkningsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Bosatt
Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering fra 16. januar 1970. Forskriftene til loven er blitt endret flere ganger, sist med virkning fra 1. februar 1998. For detaljer om begrepet bosatt, les her under punktet «Omgrep».
Overgang til norsk statsborgerskap
Etter lov om statsborgerskap fra 1. september 2006 kan man bli norsk statsborger automatisk, ved melding eller søknad. Hovedregelen om erverv etter søknad er at enhver har rett til å bli norsk statsborger dersom vedkommende på vedtakstidspunktet oppfyller følgende krav, og hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn ikke taler imot:
- har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet
- har fylt 12 år
- er og vil forbli bosatt i riket
- oppfyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendingsloven § 12
- har til sammen 7 års opphold i riket i løpet av de ti siste årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet
- oppfyller kravet om norskopplæring
- ikke er ilagt straff eller strafferettslig sær reaksjon eller har utholdt karenstid
- oppfyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap
For enkelte grupper av søkere er det mer gunstige ervervsvilkår. Dette gjelder:
- personer som har ankommet riket før fylte 18 år. For disse er kravet om opphold redusert til 5 år.
- personer som er gift med norske borgere og som har felles bopel med ektefellen. For disse er kravet til oppholdstid at tid i riket og tid som gift med norsk borger til sammen utgjør minst 7 år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig. Kravet til bosettingstillatelse innebærer i praksis at minst 3 år må være tilbrakt i Norge. Reglene gjelder tilsvarende for registrerte partnere og samboere.
- nordiske statsborgere som kan få norsk statsborgerskap etter bare 2 års sammenhengende oppholdstid.
- de som tidligere har vært norsk statsborger. Også for disse er kravet om oppholdstid 2 år sammenhengende.
- statsløse søkere som har oppholdt seg i riket de siste 3 årene.
- barn av foreldre som er eller blir norske, og som har oppholdt seg i riket i 2 år sammenhengende.
Et barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet er født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.
Et barn som adopteres av en norsk statsborger blir selv norsk statsborger ved adopsjon, dersom:
- barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet og adopsjonsbevillingen er gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven
- barnet er adoptert ved utenlandsk adopsjon som norske myndigheter godkjenner
Nordiske borgere kan også få norsk statsborgerskap ved søknad. Kravet er blant annet at de har vært bosatt i riket de siste 7 årene. Dersom vedkommende tidligere har vært norsk borger, er det ingen krav til oppholdstid. Vedkommende blir straks norsk statsborger ved søknad, dersom vedkommende er bosatt i Norge.
Alder er en persons alder ved tildeling av norsk statsborgerskap.
Sivilstand
Med bakgrunn i lov om registrert partnerskap fra 1. august 1993 gjelder følgende sivilstandskategorier/grupper fra 1. januar 1994: ugift (ikke tidligere gift), gift, enke/enkemann, skilt, separert, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Før 1994 gjaldt kun de fem førstnevnte kategoriene.
-
Standard klassifikasjoner
-
Følger Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Landet og fylkene.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Filer på individnivå med data som blir bearbeidet og langtidslagret.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Statistikken skal, sammen med andre emneområder innen befolkningsstatistikk, være med på å vise endringer som finner sted og som dermed påvirker befolkningens sammensetning.
Denne statistikken er publisert hvert år siden 1977.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken har et vidt spekter av brukere og anvendelsesområder, som forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.
-
Likebehandling av brukere
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Denne statistikken har sammenheng med flyttestatistikken – særlig flytting til Norge for 7 år siden av utenlandske statsborgere.
I statistikken over folkemengde kan antall norske og utenlandske statsborgere sees i sammenheng med tildelinger av norsk statsborgerskap de to foregående årene.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har også utarbeidet statistikk over innvilgede statsborgerskap for 2016. De publiserte tallene i januar, og har registrert 13 704 vedtak. Tallene har de hentet fra deres Utlendingsdatabase.. Differansen skyldes i stor grad at i SSBs statistikk er det inkludert forsinkede meldinger om overgang til norsk statsborgerskap som ikke har blitt mottatt av folkeregisteret tidsnok til å bli tatt med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted. I UDIs statistikk er derimot etterslep ikke inkludert.
I tillegg er det avdekket en del avvik i klassifisering av personer med tidligere statsborgerskap fra de nye statene på Balkan samt statsløse.
-
Lovhjemmel
-
$$ 2-1, 2-2, 3-2.
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Det statistiske materialet omfatter innvilgede norske statsborgerskap til personer som er registrert bosatt i Norge. Forsinkede meldinger i folkeregistreringen er i statistikken blitt behandlet på ulik måte over tid. En forsinket melding av overgang til norsk statsborgerskap er en som ikke er gjort tidsnok til å bli tatt med i statistikken for det kalenderåret hendelsen fant sted. Behandlingen av dette etterslepet påvirker om og hvordan hendelsene kommer med i statistikken i angitt periode.
Statistikken for årene fra og med 2002 omfatter i all hovedsak overganger til norsk statsborgerskap som faktisk ble registrert hvert år. Registrerte overganger fra tidligere år er regnet med i en statistikk for år n dersom meldingen kom i tidsrommet 1. februar år n til og med 31. januar år n+1. Dette innebærer en tillatt forsinkelse på én måned.
Statistikken for årene 1999 til og med 2001 har samme omfang, med unntak av at det ved registrering av hendelser fra tidligere år var en tillatt forsinkelse på to måneder, slik at registrerte overganger fra tidligere år er regnet med i en statistikk for år n dersom de ble gjort i tidsrommet 1. mars år n til og med 29. februar år n+1.
Statistikken for årene 1985-1998 omfattet overganger til norsk statsborgerskap som ble registrert i vedkommende år og i tillegg overganger fra det foregående året som ble registrert for sent til å bli tatt med i statistikken det året.
Befolkningsstatistikk omfatter alle bosatte i Norge. Hovedregelen for å regnes som bosatt er at oppholdet er av minst et halvt års varighet selv om det er midlertidig. På samme vis skal fast bosatte i Norge med opphold utenfor Norge i over et halvt år, heller ikke regnes blant bosatte i Norge. For personer fra andre nordiske land med midlertidig opphold i Norge og nordmenn med midlertidig opphold i andre nordiske land, kan denne regelen fravikes. Detaljer om begrepet bosatte under punktet «Definisjoner».
-
Datakilder og utvalg
-
Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger.
Det sentrale folkeregisteret (DSF) får informasjon fra kopier av statsborgerbrevene som Utlendingsdirektoratet utsteder. I tillegg kan en person bli tildelt norsk statsborgerskap i folkeregisteret når det ved farskapsmelding eller ved opprettinger av foreldreopplysninger blir klart at vedkommende har minst én forelder med norsk statsborgerskap.
Statistikken beregnes ved å telle opp antall overganger til norsk statsborgerskap, men overgangene som skyldes forsinkede farskapsmeldinger, er utelatt.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
I tillegg til de kontrollene som blir gjort i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål.
-
Sesongjustering
-
Tallene i denne produksjonen blir ikke sesongjustert.
-
Konfidensialitet
-
For å forhindre at personer blir identifisert i det publiserte materialet, blir cellene avrundet eller prikket, dersom tre eller færre enheter ligger til grunn for tallet i en celle.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Sammenlignbarheten tilbake til 1977 er god selv om omfanget av statistikken varierer noe over tid. Les mer under punktet «Produksjon», underpunkt «Omfang». Ved sammenligning på regionalt nivå over tid må en være oppmerksom på at det har vært kommunesammenslåinger og grensereguleringer i dette tidsrommet. Dette gjelder også ved endringer av statsborgerskapskoder og koder for fra- og tilflyttingsland.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene som SSB anser å være relativt ubetydelige.
Kvaliteten på datagrunnlaget fra Folkeregisteret er generelt svært godt for statistiske formål. To ankepunkt er allikevel manglende og forsinkede meldinger samt registrering av bosted. Forsinkede meldinger fører til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår. Dette blir mindre problematisk når en legger sammen tall for flere år.
-
Revisjon
-
Ikke relevant