7 av 10 Oslo-husholdninger bor i blokk

Publisert:

Hvor man bor er mer avgjørende for hva slags bolig man bor i enn inntekt. I landet som helhet bor halvparten av husholdningene i enebolig, mens det i Oslo er vanligst å bo i blokk.

I hele landet bor 25 prosent av husholdningene i boligblokk. Andelen som bor i blokk, er størst i byene, og klart størst i Oslo, hvor 73 prosent bor i blokk. I Bergen og Trondheim bor henholdsvis 45 og 41 prosent av husholdningene i blokk, viser den registerbaserte boforholdsstatistikken.

I landet som helhet har andelen som bor i blokk vært svakt økende de siste tre årene, fra 24,2 prosent av husholdningene i 2015 til 24,6 i 2017.

Bosted betyr mer enn inntekt

Andelen som bor i boligblokk, øker jo lavere husholdningens inntekt er. På landsbasis bor 32 prosent av husholdningene med lavest inntekt i blokk, mot 20 prosent av husholdningene med høyest inntekt.

Det er likevel langt større forskjeller mellom kommuner enn mellom inntektsgruppene. I Oslo bor 61 prosent av husholdningene med høyest inntekt i boligblokk og 79 prosent av dem med lavest inntekt.

Figur 1. Andel husholdninger i ulike bygningstyper, etter inntekt. Hele landet og Oslo. 2017

Annen boligbygning Boligblokk Rekkehus, kjedehus, andre småhus Tomannsbolig Enebolig
Høyeste inntektskvartil 0.7 61.3 13.3 9.3 15.4
Laveste inntektskvartil 8.4 79.1 4.8 3.7 4.0
Alle husholdninger 3.5 72.9 9.3 6.1 8.2
Oslo
Høyeste inntektskvartil 1.2 19.7 11.3 9.1 58.7
Laveste inntektskvartil 11.3 31.7 11.8 8.9 36.3
Alle husholdninger 4.5 24.6 12.1 9.1 49.8
Hele landet

Her kan du se hvor mange som bor i ulike bygningstyper i alle landets kommuner.

Flere bor trangt i byene

Å bo trangt er vanligere blant blokkbeboere enn blant dem som bor i enebolig, tomannsbolig, rekkehus eller andre småhus. I landet som helhet er i underkant av 7 prosent av husholdningene trangbodde. Dette utgjør 158 000 husholdninger eller 535 000 personer.

I Oslo er andelen trangbodde husholdninger – 13 prosent – klart større enn i landet sett under ett. Dette skyldes både at en større andel av Oslos beboere bor i boligblokk, men også at Oslofolk bor trangere uansett bygningstype.

Det er blant husholdninger som bor i «annen boligbygning» at man finner den klart største andelen trangbodde. Totalt bor 5 prosent av husholdningene i denne bygningstypen. «Annen boligbygning» omfatter blant annet studentboliger og bo- og servicesentre.

Figur 2. Andel som bor trangt etter bygningstype. Hele landet og Oslo. 2017

Hele landet Oslo
Boliger i alt 6.7 13.3
Enebolig 3.5 3.7
Tomannsbolig 6.6 7.3
Rekkehus, m.m. 5.8 7.1
Boligblokk 10.4 14.5
Annen boligbygning 24.4 37.1

I Trondheim og Bergen er henholdsvis 12 og 9 prosent av husholdningene trangbodde. Andre kommuner med relativt stor andel trangbodde er studentkommuner som Ås og Lillehammer hvor henholdsvis 16 og 11 prosent av husholdningene bor trangt.

Husholdninger med lav inntekt bor oftere trangt enn dem med høyere inntekt, men også her er det store forskjeller mellom kommuner.

Unge og eldre bor oftest i blokk

I landet som helhet bor 582 000 husholdninger i boligblokk. Til sammen bor 985 000 personer i disse husholdningene. Dette utgjør 19 prosent av befolkningen, en andel som er noe mindre enn om man ser på andel av husholdningene som bor i blokk (25 prosent).

Dette skyldes at husholdninger som bor i boligblokk, i snitt er mindre enn husholdninger i andre bygningstyper. Boliger i blokk er også mindre enn boliger i de andre bygningstypene.

Det er vanligst å bo i blokk blant personer i 20- og 30-årene, samt blant eldre over 80 år. Par med og uten barn er gruppene som oftest bor i enebolig, mens enslige forsørgere oftere bor i blokk. I alt vokser 63 prosent av alle barn opp i enebolig, mot 12 prosent i blokk.

Det er samtidig klare forskjeller i boforhold mellom personer i ulike aldre. Mens 45 prosent av blokkbeboere i 20-årene leier boligen, gjelder det samme for 12 prosent av de eldste blokkbeboerne. Samtidig er de unge oftere trangbodd, mens de aller fleste eldre bor romslig, enten de bor i blokk eller enebolig. Nær halvparten av barn som bor i boligblokk, bor trangt, mens ett av ti barn bor trangt i enebolig.

Reviderte tall i Boforhold, registerbasert

I forbindelse med publiseringen av 2017-årgangen av den registerbaserte boforholdsstatistikken, har vi publisert reviderte tall for 2015 og 2016. Dette skyldes at det har blitt gjort en revidering i registeret over boliger. Det er størst endring for variabelen «bygningstype». Færre plasseres i kategorien «Annen boligbygning», mens flere plasseres i «Enebolig», «Tomannsbolig», «Rekkehus, kjedehus, andre småhus» og «Boligblokk». For befolkningen som helhet går andelen av husholdningene i «Annen boligbygning» ned med ca. 3 prosentpoeng. For enkelte kommuner er endringen større.

Det er også mindre endringer i variablene «trangboddhet», «boligens byggeår» og «etasje og heis». «Eierskap» blir ikke endret.

 

Kontakt