Få bor i boliger fullt tilgjengelige for rullestolbrukere

25. november 2015 publiserte SSB ny statistikk om bolig og boforhold basert på levekårsundersøkelsen 2015. Den viste blant annet at standarden på nordmenns boliger ser ut til å ha bedret seg noe i løpet av de siste 15–20 årene. Sammenligner vi enda lengre bakover i tid, har det selvfølgelig skjedd store forbedringer i boligstandarden. I denne artikkelen ser vi nærmere på en avgrenset del av boligstandarden, nemlig i hvilken grad norske boliger er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, og i hvilken grad boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Byggeforskriftene som trådte i kraft 1.7.2010 (TEK10) medførte skjerpede krav til universell utforming av boliger sammenlignet med tidligere, og Husbanken stiller også krav om universell utforming som må innfris dersom det skal innvilges grunnlån til boliger. For tekniske krav til boliger brukes gjerne begrepet «tilgjengelig boenhet», og krav om tilgjengelighet i boligen stilles til alle boenheter i en bygning der det er krav til heis og alle boenheter i småhus der hovedfunksjoner er på inngangsplanet. Vårt datamateriale kan ikke gi en presis avgrensning av hvilke boliger det gjelder. Vi kan likevel gi en beskrivelse av hvordan norske boliger er tilpasset behovene til dem som bor der, og hvor stor andel av husholdningene som bor i boliger tilpasset rullestolbrukere.

Det finnes ikke noe enkelt, objektivt mål på nedsatt funksjonsevne. I levekårsundersøkelsen spør vi om noen i husholdningene har nedsatt funksjonsevne i form av bevegelsesvansker, synsvansker, astma, allergi eller andre ting som begrenser daglige aktiviteter. Dette er former for funksjonsnedsettelse som brukes i forbindelse med universell utforming av boliger og uteområder. Målt på denne måten, finner vi at nedsatt funksjonsevne forekommer i 18 prosent av alle husholdninger (figur 1), og det mest vanlige er i form av bevegelsesvansker (10 prosent), etterfulgt av astma- og allergiproblemer (5 prosent), hørselsvansker (3 prosent) og synsvansker (2 prosent). I noen husholdninger forekommer to eller flere av disse problemene samtidig. Blant de 18 prosentene er det likevel et mindretall som svarer at de har behov for spesiell tilrettelegging av boligen.

I alt 13 prosent av husholdningen svarer at minst én person har nedsatt funksjonsevne, men at det likevel ikke er behov for tilpasninger av boligen (tabell 1), mens i alt 4 prosent rapporterer at de bor i en bolig som er spesielt tilrettelagt fordi det bor minst én person med nedsatt funksjonsevne der. Dette tilsvarer om lag én av fem husholdninger der noen har nedsatt funksjonsevne.

Tabell 1. Andel husholdninger med nedsatt funksjonsevne og behov for tilrettelagt bolig, etter bosted, husholdningstype, boligtype, eierstatus og boligkjennetegn. 2015

Til tabellen

I overkant av 1 prosent av alle husholdninger opplever at boligen deres ikke er tilpasset ut fra behovene til én eller flere personer i husholdningen med nedsatt funksjonsevne. Dette utgjør om lag én av ti husholdninger der det forekommer nedsatt funksjonsevne. Dette kan oppfattes som et lavt tall, men for å illustrere hvor mange vi snakker om, så tilsvarer 1 prosent i overkant av 20 000 husholdninger og boliger. Vi finner husholdninger med manglende tilrettelegging av bolig over hele landet, og ingen områder skiller seg spesielt ut. For selv om andelen med nedsatt funksjonsevne varierer noe, oppveies dette i stor grad av at også andeler med tilrettelagt bolig og uten behov for tilrettelegging varierer.

Oftest manglede tilrettelegging av eldres boliger

Ser vi litt nærmere på funksjonsevne og boligtilpasning, er det naturlig nok i husholdninger med godt voksne personer at vi finner størst andel med nedsatt funksjonsevne, spesielt blant eldre aleneboende og eldre par uten barn. Relativt mange i disse gruppene bor i en bolig som er tilrettelagt, men det er også i disse gruppene vi finner de største andelene med manglende tilrettelegging av boligen. Blant husholdninger med personer på 67 år eller eldre (både alenebodene og par), har 3 prosent av husholdningene udekket behov for tilrettelegging.

Det er også relativt sett mange med nedsatt funksjonsevne blant aleneboende i alderen 45–66 år, men andelen som mangler tilrettelegging av bolig, ligger omtrent på gjennomsnittet. Minst andeler med nedsatt funksjonsevne finnes blant unge aleneboende og par med barn. I barnefamilier kan vi dessuten merke oss at det er svært få som har udekkede behov for tilrettelegging av boligen. I en del tilfeller kan det da være barn i husholdningen som har nedsatt funksjonsevne, og da kan en anta at tilrettelegging prioriteres høyt. 

Om vi ser på andre forhold knyttet til boligen, finner vi at husholdninger som bor i enebolig og tomannsbolig, noe sjeldnere enn andre har nedsatt funksjonsevne. Det samme gjelder for dem som bor trangt, og til en viss grad for boligeiere. Alt dette vil imidlertid ofte være knyttet mer til alder og livsfase enn at det forekommer nedsatt funksjonsevne. Ser vi på manglende tilrettelegging av boligen, er det lite variasjon etter boligtype og -standard.

Husholdninger med tilrettelagt bolig mest tilfredse med den

I alt 98 prosent av alle husholdninger er totalt sett enten fornøyde eller svært fornøyde med boligen sin, og 78 prosent mener at boligen er passe stor (tabell 2). Men tilfredsheten med boligen varierer noe ut fra om noen i husholdningen har nedsatt funksjonsevne og om boligen er tilpasset til dette. Spesielt kan vi se dette i skillet mellom dem som er fornøyd og dem som er svært fornøyd. Husholdninger som har tilpasset bolig til nedsatt funksjonsevne, er mest tilfredse med boligen totalt sett. 61 prosent sier at de er svært tilfredse med boligen, og 86 prosent mener den er passe stor. Dette er større andeler enn det vi finner blant dem uten nedsatt funksjonsevne. Blant dem med nedsatt funksjonsevne som mener det ikke er behov for tilrettelegging, er likevel under halvparten (47 prosent) svært tilfredse med boligen. Andelen er enda lavere blant dem som har et udekket behov for tilrettelegging. I begge grupper mener om lag sju av ti at boligen er passe stor, mens henholdsvis 16 og 20 prosent rapporterer at boligen er for stor. Det er litt over gjennomsnittet i befolkningen, der i alt 12 prosent mener boligen er for stor. Totalt sett er det knapt noen som er svært misfornøyde med boligen, men i gruppen med udekket behov for tilrettelegging finner vi at 5 prosent er svært misfornøyde.

Tabell 2. Vurdering av boligens størrelse og tilfredshet med boligen, etter nedsatt funksjonsevne og behov for tilrettelagt bolig, andel husholdninger 2015

Til tabellen

Svært få boliger fullt tilgjengelige for rullestolbrukere

Ikke alle boliger er like lett tilgjengelige, spesielt ikke for rullestolbrukere. Den første hindringen en rullestolbruker vil møte, er å komme seg fram til boligens inngangsdør. Kun 35 prosent av alle husholdninger rapporterer at det ikke finnes hindringer som gjør det vanskelig å komme seg fra boligens uteareal, garasje eller parkeringsplass og inn gjennom husets inngangsdør der de bor (tabell 3). Nesten to tredjedeler av norske husholdninger/boliger er dermed vanskelig tilgjengelig for en rullestolbruker. De aller fleste hindringer består av trapper og trinn som kan være vanskelig for rullestolbrukere å forsere. Dette gjelder 62 prosent av husholdningene. I 6 prosent av tilfellene består hindringen av bratte partier, mens 3 prosent rapporterer andre hindringer. I noen tilfeller kan flere av hindringene forekomme samtidig. Når det gjelder denne typen hindringer, er det dessuten en viss geografisk variasjon som tilsier at det oftere er hindringer for tilgang til boligene i spredtbygde strøk enn i mer tettbygde strøk. For eksempel opplever fire av ti husholdninger i Oslo at det ikke er hindringer som gjør det vanskelig for rullestolbrukere å komme til boligens inngangsdør, mens på små tettsteder og i spredtbygde strøk er denne andelen nede i nesten tre av ti.

Tabell 3. Andel husholdninger som har hindringer for å komme inn i bolig, etter nedsatt funksjonsevne og bosted. 2015

Til tabellen

Vi har ikke kartlagt om det er noen i husholdningene som faktisk har bruk for rullestol. Det er imidlertid noe mindre vanlig med hindringer for å komme seg inn i boligen i husholdninger der det er noen med nedsatt funksjonsevne. 60 prosent av husholdningene der det er noen med nedsatt funksjonsevne har hindringer, mens det gjelder 66 prosent av andre husholdninger. Det er spesielt hindringer i form av trapper og trinn som forekommer sjeldnere, mens bratte partier og andre hindringer forekommer omtrent like ofte uavhengig av om noen i husholdningen har nedsatt funksjonsevne. Selv om denne typen hindringer kan være problematiske for alle typer av nedsatt funksjonsevne vi har kartlagt her, kan vi likevel se spesielt på dem med bevegelsesvansker. Blant disse husholdningene er det 43 prosent som ikke opplever hindringer, mens 53 prosent må forsere trapper og trinn. Dette kan tyde på at situasjonen er enda noe bedre enn for alle med nedsatt funksjonsevne, selv om forskjellene er små

Beveger vi oss inn i boligene, finner vi at 56 prosent av husholdningene bor i en bolig som går over mer enn ett plan, men det er likevel en god del av disse som også har alle sentrale bofunksjoner som stue, kjøkken, soverom bad og wc tilgjengelig på inngangsplanet (tabell 4). Dermed blir andelen som har alle sentrale funksjoner på inngangsplanet i alt 68 prosent, mens i 32 prosent av husholdningene må de som bor der kunne bevege seg over flere plan for å få tilgang til alle disse rommene i boligen. Dersom noen i husholdningen har nedsatt funksjonsevne, er det imidlertid noe vanligere å ha alle boligfunksjoner på ett plan. 74 prosent av de husholdningene det gjelder, har det. Tilgjengelige boligfunksjoner på ett plan varierer naturlig nok også en god del med boligtype. 96 prosent av alle husholdninger i boligblokk, bygård eller lignende har alle funksjoner på ett plan. Blant dem som bor i enebolig, er tilsvarende andel på 58 prosent, mens den laveste andelen finnes blant dem som bor i rekkehus og kjedehus. Der er det kun 41 prosent som har alle funksjoner tilgjengelig på ett plan.

Vi har også kartlagt om de sentrale rommene i boligen er tilgjengelige for rullestolbrukere, det vil si at døren er minst 80 cm bred og at terskelen ikke er høyere enn 2,5 cm. Resultatene viser da at relativt få norske boliger er fullt ut tilrettelagt for rullestolbrukere. Under 1 prosent av husholdningene bor i en bolig der alle sentrale rom som entré, kjøkken, stue, soverom og bad/wc er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Tabell 4. Andel husholdninger med bolig over flere plan boligplan, og tilgjengelighet for rullestolbruker, etter nedsatt funksjonsevne, boligtype og bosted. 2015

Til tabellen

Mange bor imidlertid i boliger der rullestolbrukere har tilgang til noen av disse rommene, i alt 78 prosent. I 21 prosent av tilfellene rapporteres det at ingen av rommene, altså ingen av de sentrale boligfunksjonene, er tilgjengelige for rullestolbrukere. Selv om vi ikke har noe mål på behov for rullestol i husholdningen, kan vi se dette på bakgrunn av om det rapporteres nedsatt funksjonsevne. Da finner vi imidlertid lite som tyder på at husholdninger der noen har nedsatt funksjonsevne har boliger som er verken mer eller mindre tilgjengelige for rullestolbrukere enn andre – litt i motsetning til hva vi fant for tilgjengelighet til boligen utenfra.

Det er heller ikke noen klar sammenheng mellom boligtype og rommenes tilgjengelighet for rullestolbrukere, selv om boliger i kategoriene enebolig og boligblokk kan se ut til å ha noe bedre tilgjengelighet. Vi har også fordelt rullestoltilgjengelighet etter bosted. Heller ikke det ser ut til å ha nevneverdige utslag, selv om vi kan se en liten tendens til at boliger på mindre steder har noe bedre tilgjengelighet. Dette kan henge sammen med forskjeller i boligstrukturen.