Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger

Publisert:

Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder.

I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før.

Figur 1. Utvikling eierform kommunalt disponerte boliger

Antall boliger Kommunalt eide Kommunalt innleide boliger Privat eide boliger
2009 100333 86619 4612 9102
2010 100918 87211 4672 9035
2011 101670 82955 8907 9808
2012 103164 81826 10755 10583
2013 105144 83139 10989 11016
2014 105567 82749 11969 10849
2015 107256 82416 13012 11828
2016 108833 81655 15471 11707

Klar sammenheng mellom antall søknader og avslag

I 2015, da kommunene også opplevde en økning i antallet boliger de kunne disponere over, samsvarte denne oppgangen også med en tilsvarende økning i antall personer som søkte etter en kommunal bolig for første gang. I 2016 ser vi at det var mer enn 5 prosent færre slike førstegangssøkere, til tross for flere tilgjengelige boliger. Når færre søker om kommunal bolig, vil vanligvis også antall avslag gå ned. Det var en nedgang i antall avslag på nye søknader på om lag 5 prosent fra 2015 til 2016. 

Stor nedgang i bruk av midlertidige boliger

Nedgangen i antall husstander som bodde i midlertidig bolig i mer enn 3 måneder, fortsatte i 2016. Det var mer enn 38 prosent færre husstander enn året før. Det var mer enn 102 500 utleide boliger, eller leiekontrakter, på landsbasis per 31.12.2016. Utleide boliger må sees i sammenheng med det totale antallet boliger som kommunene disponerer. Utnyttelsesgraden på kommunalt disponerte boliger lå på litt over 94 prosent i 2016, omtrent samme nivå som året før.

Stadig større andel nyinnflyttede flyktninger

I 2016 var det flere som fikk tildelt bolig enn året før, og nesten 70 prosent av disse var nyinnflyttet i kommunal bolig, mot 72 prosent året før. Av de nesten 14 500 husstandene som ble tildelt kommunal bolig for første gang i 2016, var mer enn 30 prosent flyktningehusstander, noe som utgjør nesten 5 prosentpoeng flere enn året før. 9 prosent av dem som fikk bolig av kommunene i 2016, hadde psykiske lidelser, noe som ligger på et litt høyere nivå enn året før.  

Færre flyttet inn i tilrettelagt bolig

Det var mer enn 31 prosent av dem som flyttet inn i kommunal bolig for første gang i 2016, som hadde behov for tilrettelagt bolig. I 2015 var andelen større: drøyt 34 prosent. Nesten 7 prosent av de nyinnflyttede i kommunale boliger i 2016 var rusmiddelmisbrukere, litt høyere nivå enn året før. Mer enn 5 prosent av de nyinnflyttede i denne typen boliger var rusmiddelmisbrukere med en psykisk lidelse. Antall med psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbruk samlet utgjorde i underkant av 21 prosent av alle nyinnflyttede husstander i 2016. Andelen personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelmisbruk ligger dermed litt høyere enn året før. Dette betyr at den tidligere nedgangen i antall nyinnflyttede husstander med slike problemer frem til 2015 ser ut til å ha stoppet opp.

Nesten 14 prosent av personene som var nyinnflyttet i kommunal bolig, hadde andre problemer (sosiale, økonomiske, helsemessige), noe som er en nedgang på mer enn 2 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Kommunale boliger ulikt fordelt i Oslo

Antallet kommunalt disponerte boliger i Oslo har ligget stabilt de siste tre årene mellom omtrent 12 400 og nesten 12 800 boliger. Det er likevel variasjon i fordelingen av boligene mellom de ulike bydelene. Noen bydeler i Oslo har flere søkere som ønsker å bo i kommunale boliger enn andre. Tre bydeler i Oslo disponerer mer enn 46 prosent av alle kommunale boliger i Oslo: Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Mer enn 41 prosent av dem som søkte om kommunal bolig i Oslo, søkte om dette i de samme tre bydelene. Det kan dermed se ut som tilgjengeligheten til kommunale boliger også påvirker etterspørselen fra brukerne.

Kontakt