Liten vekst i bygningsmassen

Publisert:

Bygningsmassen økte netto med snaut 28 000 bygninger i 2016. Akershus stod for den største andel av veksten med 11 prosent.

Per 1. januar 2017 var det registrert 4,14 millioner bygninger i Norge. Bygningsmassen økte netto med 0,7 prosent i 2016. Dette er den laveste veksten siden starten av statistikken i 1997.

Endringer i bygningsmassen skyldes både nybygg, riving og endret bygningsbruk. 12 700 bygninger fikk endret bygningstype i 2016. 50 100 bygninger registrert per 1.1.2017 fantes ikke per 1.1.2016. Omvendt var det 22 300 bygninger registrert per 1.1.2016 som ikke lenger eksisterte per 1.1.2017.

Kun nedgang i landbruksbygg

Landbruksbygninger den eneste større gruppen av bygninger som har hatt netto nedgang på landsbasis det siste året. Netto nedgang har vært på 1 700 bygninger.

Små boligbygg, fritidsbygg og garasjer står for den aller største andel av netto vekst i bygningsmasse, med til sammen 26 700 bygninger. Dette tilsvarer 96 prosent av netto vekst i bygningsmasse.

Bygningsmassen på kartet

Bygningsmassen telles også på kartet innen ruter. Rutenettstatistikken viser bygningsmassens geografiske spredning og sier noe om hvor store deler av Norge som er bygningspåvirket, eller hvor bygningstettheten er størst.

Rutenettstatistikken for bygninger bør sees i sammenheng med annen statistikk, som for eksempel antall boliger eller bosatte. Dette vil gi et bedre uttrykk for menneskelig aktivitet og utnyttingsgrad i et område. Statistikk på rutenett kan lastes ned geodatasiden, eller vises i SSBs egen kartportal.

Statistikkens omfang

Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Matrikkelen av kommunene. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning.

 

Årsaker til endringer i bygningsmassen

Endringer i bygningsmassen fra et år til et annet kan være relativt store. Dette har flere årsaker, for eksempel nybygging, rivning, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringene kan også skyldes ujevnt etterslep i registreringer eller endring i bygningstypekoder. Flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkelen. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke-sammenlignbare med tidligere publiserte tall.

 

 

Kontakt