Økt generasjonskløft for boligeiere

Det er først og fremst blant yngre enslige at andelen som bor i eid bolig er blitt redusert, viser ny analyse om utvikling i boforholdene i Norge. Statistisk sentralbyrå publiserer til sammen tre nye rapporter som ser på ulike sider ved utviklingen i boligmarkedet gjennom 1990-tallet. Rapportene inngår i Boligutvalgets innstilling NOU 2002:2: Boligmarkedene og boligpolitikken, som legges frem i dag.

Til sammen fire av fem voksne nordmenn bor i dag i bolig som husholdningen eier. Selv om generasjonsforskjellene har økt, har eierandelen totalt endret seg lite de siste ti årene.

Nye bosettings- og familiemønstre

SSB-forskerne konkluderer også med at endringene i bosettingsmønsteret er sterkere enn på lenge. Et fremtredende trekk er en markert økning i andelen unge i aldersgruppen 20-29 år som bosetter seg i de store byene. På tross av at årskullene nå er mindre enn de var ti år tilbake, var det på slutten av 1990-tallet flere unge i disse aldersgruppene i de store byene. Det er også en høyere andel aleneboere i dag enn for ti år siden blant de unge.

- Dette forklarer hvorfor det er de små leilighetene i storbyene som har hatt den sterkeste prisveksten, sier Kari Skrede. - I lys av dette er det heller ikke overraskende at analysene også viser at det er de unge enslige som har hatt den sterkeste relative veksten i boutgiftene det siste ti-året.

Flyttingene har nær sammenheng med de økonomiske konjunkturene. - De store byene har både utdanningsplasser og et variert og gjennomgående bedre betalt arbeidsmarked. Over store deler av landet er boligbehovet nå godt dekket, men det har vært lav boligbygging på 1990-tallet i Oslo og andre steder hvor det har vært sterkest vekst i etterspørselen. Dermed presses prisene på de brukte boligene oppover. Dette blir særlig et problem for enslige yngre, og særlig for dem som skal etablere seg første gang, sier Skrede.

Befolkningen i Oslo og Akershus har økt fra 20,6 til 21,8 prosent på 1990-tallet. SSB-forskerne tror denne konsentrasjonsprosessen kan forsterkes i de kommende årene. I tillegg har Oslo etter hvert fått en større andel av landets fødte enn de har av landets befolkning, og denne "sentraliseringen" i fødselsmønsteret forsterkes dersom hovedtrekken i flyttemønsteret holder seg. En slik økning i folketallet i de mest sentrale strøkene fører til særlig vekst i etterspørselen etter boliger for barnefamilier.

Les mer i Demografi, flytting og boligbehov på 1990-tallet , Boligutgiftene i Norge på 1990-tallet , og Utvikling i boforhold 1987-1997.