Registerbasert boligstatistikk

Boligstatistikken ble første gang publisert i 2006, og det har vært store endringer i datatilfang og metoder siden forrige dokumentasjon av statistikkproduksjonen i 2008. Det har derfor vært behov for å lage en ny dokumentasjon.

Boligstatistikken har mange knytninger til andre statistikker. Det er om lag 150 statistikker som på en eller annen måte kan knyttes til bygg og bolig. Boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen.

Utover å dokumentere dagens boligstatistikk, ser notatet også framover. Særlig er det et stort behov for å få bedre sammenheng mellom bosetting og bosteder. Dette er et område av stor betydning for samfunnsplanlegging og forvaltning av boliger som ressurs. Erfaringer med samordning av boliger og husholdninger i forbindelse med Folke- og boligtellingen 2011 og senere, viser at dette er et viktig og særlig utfordrende og tidkrevende arbeid.

Dagens kilder for boligstatistikk er en rekke ulike registre, som i hovedsak ikke har statistikk som formål, men som er saksbehandlerverktøy for håndheving av ulike lover og forskrifter. Dette er knyttet til plan- og bygningsloven, kulturminnevern, skattlegging av boliger og tildeling av ulike offentlige tjenester (f.eks. vann, avløp, renovasjon, energimerking og nødplakater).