Registerbasert byggstatistikk

Bygningsmassestatistikken ble første gang publisert i 2006, mens byggearealstatistikken ble første gang publisert i 1967. Disse har imidlertid ikke vært dokumentert i noe offentlig notat. Det er derfor på høy tid å dokumentere metoder og kilder, og planmessig kartlegge nye muligheter.

Bygningsstatistikken har mange knytninger til andre statistikker. Det er om lag 150 statistikker som på en eller annen måte kan knyttes til bygg og bolig. Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen. Mange har også hytter, eller tilgang til disse via familie eller slekt. Og i tillegg kommer alle bygninger knyttet til en eller annen næring eller infrastruktur. Det er derfor knyttet mange og ulike interesser til statistikk om bygg og boliger.

Utover å dokumentere dagens statistikk, ser notatet også framover. Særlig er det et stort behov for å få bedre sammenheng mellom bebyggelse og bosteder. Dette er et område av stor betydning for samfunnsplanlegging og forvaltning av bygg og boliger som ressurs. Erfaringer med samordning av boliger og husholdninger i forbindelse med Folke- og boligtellingen 2011 og senere, viser at dette er et viktig og særlig utfordrende og tidkrevende arbeid.

Dagens kilder for statistikk er en rekke ulike registre, som ofte ikke har statistikk som formål, men som er saksbehandlerverktøy for håndheving av ulike lover og forskrifter. Formål er knyttet til plan- og bygningsloven, kulturminnevern, skattlegging av bygg og boliger og tildeling av ulike offentlige tjenester (f.eks. vann, avløp, renovasjon, energimerking og nødplakater).