Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet

Sysselsatte: Med sysselsatte menes lønnstakere og aktive eiere i foretaket i Norge, inkludert Svalbard. Omfatter deltidsansatte, lærlinger, ferievikarer og utleid arbeidskraft. Innleid arbeidskraft, ansatte hos underleverandører og ansatte på ferie, i streik, syke eller permitterte medregnes ikke.

Sysselsatte direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten: Omfatter sysselsatte i produksjon og drift av bygge- og anleggsprosjekter, inklusiv administrativt personell på byggeplassen i det angitte kvartalet.

Timeverk: Med timeverk menes produktive timer utført av de som er direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten i det angitte kvartalet. Betalte uproduktive timer som ferie, sykdom, permisjoner, kurs o.l. regnes ikke med.

Prosjekttyper

Nybygg: Omfatter oppføring av bygninger inklusiv grunnarbeid, installasjoner og ferdiggjøring.

Rehabilitering av bygg: Omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Omfatter rehabiliteringsarbeidet også tilbygg/påbygg, regnes prosjektet som nybygg dersom tilbygg/påbygg utgjør mer enn 50 prosent av verdien.

Anlegg: Omfatter veiprosjekt, graving ved vann og kloakkanlegg, tunnel, bro, havneanlegg, idrettsanlegg m.m. og reparasjon og vedlikehold av disse. Ved utbygging av f.eks. større boligfelter eller industriområder skal fellesanlegg (vei, vann og kloakk, kabler osv.) regnes som anlegg.

Fra 1. kvartal 2009 tok Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.

Navn: Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Nasjonalt nivå.

Kvartalsvis. Statistikken publiseres innen 45 dager etter kvartalets utløp. 2. kvartal publiseres ca. 14 dager senere.

Rapporteres til Eurostat .

Mikrodata lagres som tekstfiler på LINUX.

Produksjonsindeksen er en volumindeks som skal måle aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen, og beregnes på grunnlag av timeverkstall. Statistikken går tilbake til 1. kvartal 1995. Indeksen ble publisert første gang i 1996.

Fra og med år 2000 beregnes produksjonsindeksen på grunnlag av timeverkstall, mens det tidligere ble beregnet gjennom en kombinert bruk av byggeareal- og sysselsettingstall.

Sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, Norges Bank, Seksjon for nasjonalregnskap, internasjonale brukere og aktører i bygge- og anleggsnæringen.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer på ssb.no om likebehandlingsprinsippet

Produksjonsindeksen brukes direkte i kvartalsvis nasjonalregnskap som indikator for utviklingen i bygge- og anleggsnæringens bruttoproduksjon.

Utviklingen i produksjonsindeksen ses i sammenheng med utviklingen i næringens omsetning hentet fra strukturstatistikken eller momsstatistikken.

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32 §10 og §20

Statistikken utgis ifølge Rådsforordning (EF) nr. 1165/1998 av 19. mai 1998 angående korttidsstatistikk. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1158/2005 med endringer til 1165/98. Kommisjonsforordning nr. 1503/2006 som implementerer og supplerer 1165/98 med hensyn til definisjoner av variabler, variabelliste og publiseringshyppighet. Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 som fastsetter NACE Rev.2 som næringsstandard.

All næringsvirksomhet innen bygg og anlegg registrert som aktive i SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

I følge Standard for næringsgruppering (SN2007), Næringsområde F: Bygge og anleggsvirksomhet: 41, 42 og 43 , unntatt 41.101 Boligbyggelag og 41.109 Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers. Observasjonsenheten ble endret fra virksomhet til foretak fra og med 2016.

Kombinasjon av en skjemabasert undersøkelse og data hentet fra A-ordningen og SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

Utvalget omfatter ca 2000 foretak. Alle foretak med 50 eller flere ansatte med opplysninger fra A-ordningen som grunnlag, er med i utvalget. For mindre enheter trekkes et utvalg som stratifiseres etter næring og antall ansatte. Foretak med mindre enn to ansatte trekkes ikke med i utvalget. Om lag 1/4 av foretakene med færre enn 50 ansatte rulleres hvert år. Opplysninger i Virksomhets- og foretaksregisteret danner grunnlaget for fastsetting av næringskode ved stratifisering. Dette ble endret fra og med 1. kvartal 2014. Tidligere var grense ved fulltelling 20 eller flere ansatte.

Brev sendes til oppgavegiverne i slutten av hvert kvartal. Data innhentes fra spørreskjema via Altinn. All rapportering foregår elektronisk.

Det kontrolleres om det er konsistens i de oppgitte verdiene på skjemaet. I tillegg kontrolleres oppgitte verdier til sysselsetting og timeverk mot tilsvarende verdier oppgitt forrige kvartal. Hvis betydelige uoverensstemmelser oppdages under editering, kontaktes oppgavegiver over telefon eller e-post.

Produksjonsindeksen beregnes med utgangspunkt i utførte timeverk på byggeplassene. Timeverk er en anbefalt (Eurostat) indikator på bearbeidingsverdien i bygge- og anleggsnæringen hvor arbeidsprosessene er svært lange, og hvor det er vanskelig å måle produksjonen ved hjelp av outputdata. Delindeksene for nybygg, rehabilitering av bygg og anlegg beregnes ved å fordele de totale timeverkstallene etter antall sysselsatte som foretakene oppgir på disse tre kategoriene. Timeverkstallene blåses opp til å gjelde for hele næringen med en rateestimator som tar utgangspunkt i antall sysselsatte i foretakene i utvalget og i hele populasjonen. Det korrigeres ikke for endringer i arbeidsproduktiviteten. Indeksen kjedes årlig samtidig med rulleringen av utvalget.

Det er ca 40 000 foretak i populasjonen, og antall foretak fordeler seg på følgende måte mellom bygg og anlegg: Næring 41.200, Oppføring av bygninger: Mellom 30 – 40. Næring 43, Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet: Mellom 60-70 prosent. Næring 42, Anleggsvirksomhet: Ca 2 prosent.

For utførte timeverk er det følgende fordeling: Bygg utgjør 75 – 80 prosent og har de siste fire årene, (2013-17), fordelt seg med omtrent halvparten på nybygg og rehabilitering av bygg. Anlegg utgjør mellom 22 – 24 prosent i samme periode.

Produksjonsindeksen publiseres som en volumindeks med året 2015 som referansetidspunkt.

Produksjonsindeksen sesongjusteres og virkedagskorrigeres.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier publiseres 3 sesongjusterte serier; I alt, for bygg og for anlegg.Tallene sesongjusteres ved bruk av  sesongjusteringsprogrammer i SASeg.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se   Generelt om sesongjustering (pdf). Om sesongjustering av produksjonsindeksen, se Mer om sesongjusteringer

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon ut fra statistikken. Enkeltenheter kan ikke identifiseres i statistikkpubliseringen.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Fra 1995 til og med 1998 var nybygg beregnet med en modell basert på igangsettingstall fra Matrikkelen, resten var basert på en kvartalsvis skjemaundersøkelse over sysselsettingstall. I 1999 ble opplysningene fra Matrikkelen ikke inkludert på grunn av økende etterslep i registreringen. I 2000 ble produksjonsindeksen på ny endret og bygger nå på timeverkstall mot tidligere sysselsettingstall. Det betyr at tallene fra og med 1. kvartal 2000 ikke er direkte sammenlignbare med før 2000. Timeverkstall gjenspeiler produksjonen bedre enn sysselsettingstall fordi timeverk fanger opp endringer i arbeidstiden som følge av ferie, helligdager, overtid, driftsstans mv. Sesongsvingningene blir tydeligere. På grunn av sesongvariasjoner blir det produsert en sesongjustert indeks, slik at to kvartaler innen samme år kan sammenlignes.

I 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i beregningsgrunnlaget.

Før 2. kvartal 2004 er ikke innleid arbeidskraft tatt med. Fra og med 2. kvartal 2004 ble oppgavegiver bedt om å inkludere innleid arbeidskraft fra vikarbyråer, men ikke innleid arbeidskraft fra virksomheter i bygge- og anleggsnæringen i Norge. Fra og med 1. kvartal 2011 er oppgavegiver igjen bedt om å utelate innleid arbeidskraft. Det viste seg at oppgavegiverne i stor grad har unnlatt å ta med de innleide timeverkene. SSB vil derfor benytte andre datakilder til å estimere vikarbyråenes bidrag av timeverk til bygge- og anleggsnæringen.

Målefeil (virksomheten gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar). Vi har et omfattende kontrollsystem for å unngå målefeil. 

I skjemabaserte undersøkelser, som produksjonsindeks for bygg og anlegg, vil det kunne være et visst frafall. Dette fordi noen oppgavegivere ikke sender inn tall (totalt frafall) eller returnerer dem i ufullstendig utfylt stand (partielt frafall). Ved fristens utløp ligger svarprosenten på ca. 40 prosent. Ved publisering ligger svarprosenten på ca. 97 prosent. Totalt frafall håndteres direkte i estimeringsmetoden. Ved partielt frafall kontaktes oftest virksomheten.

Om lag 5 prosent av enhetene i populasjonen er med i utvalget. Utvalget utgjør om lag 40 prosent av sysselsettingen i populasjonen. Dekningsgraden varierer noe fra næring til næring. Beregninger for 3. kvartal 2007 viser en variasjonskoeffisient for populasjonen lik 0,84 prosent.

Ikke relevant.