Kommunale boliger

En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet eller hybelleilighet. En hybel i privathus er en bolig såfremt den har egen inngang. I hybelhus eller lignende med flere hybler/soverom, regnes som regel hver(t) hybel/soverom som egen bolig, selv om kjøkken og bad er felles. Det avgjørende for om hybelhus, bofellesskap/bokollektiv og lignende skal telles som en eller flere boliger, vil være hvorvidt det er knyttet husleiekontrakt til hvert beboer-rom eller om det gjelder èn leiekontrakt for hele huset. Har hver beboer i hybelhus, bofellesskap med videre, inngått husleiekontrakt, regnes hver hybel/soverom som èn bolig.

Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. Sykehjemsplasser og lignende der det ikke inngås leiekontrakt, er ikke med her.

Med omsorgsbolig menes boliger bygget med Husbankens oppstartingstilskudd (gjeldende fra 1994).

Med disposisjonsform menes hvilket eierforhold kommunen har til boligene. Disposisjonsform er delt opp i 3 undergrupper:

Kommunalt eid til utleie
definert som at kommunen er eier og utleier. Eksempel: når kommunen eier og leier ut en enebolig eller en bolig i et borettslag. Boliger eid av kommunale foretak, skal føres under "eid til utleie". For interkommunale boligselskap, skal kommunen føre sin andel av disponible boliger under "eid til utleie". Boliger eid av aksjeselskap eller stiftelser opprettet av kommunen, regnes som boliger kommunen leier inn til videre fremleie.

Innleid til utleie
definert som boliger der kommunen er framleier. Her er kommunen selv hovedleier og framleier til dem som blir tildelt bolig. Dette omfatter som nevnt også boliger eid av aksjeselskap eller stiftelser opprettet av kommunen, i tillegg til boliger innleid fra private.

Privat eid med kommunal disposisjonsrett
definert som bolig det er knyttet klausul/avtale til om at boligen skal disponeres av kommunen, men at eieren skal stå som utleier. Kommunen bestemmer vanligvis hvem som skal leie boligen. Boliger eid av private boligstiftelser eller foretak, og som kommunen disponerer, skal telles med. At kommunen disponerer boligen vil ofte bety at kommunen gjør vedtak om og tildeler boligen. Vi vet imidlertid at noen kommuner for tiden gjør en del endringer i organiseringen av eierform, drift og tildelings-/vedtaksmyndighet for boliger kommunen disponerer, for eksempel at private stiftelser også tildeler boliger, men da i samråd med kommunen og innenfor rammene i Boligpolitisk handlingsplan. Dersom kommunen har boliger den disponerer i slik vid forstand, men som ikke lar seg kategorisere i de tre eierformene som er i skjemaet, skal boligene telles med. Når det gjelder boliger der brukeren selv eier boligen, men kommunen bestemmer hvem som får kjøpe (dette gjelder særlig omsorgsboliger), skal disse også telles med blant privat eid med kommunal disposisjonsrett.

Boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere
At boligen er tilgjengelig for rullestolbrukere innebærer at rullestolbrukeren på egen hånd kan komme seg fram til boligen, inn i boligen og ha tilgang til nødvendige rom inne i boligen.

Antall utleide boliger er totalt antall leiekontrakter per 31.12 i kommunalt disponerte boliger.

Begrepet "nye" søknader brukes om søknader om kommunal bolig fra husstander som ikke allerede bor i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Dette til forskjell fra søknader om bytte av kommunal bolig eller søknad om forlengelse av husleiekontrakt i nåværende kommunal bolig.

Med husstand menes personer som bor i samme bolig. En husstand kan bestå av en eller flere personer. Vedtak/tildeling av kommunal bolig gis som regel til den i husstanden som anses å være hovedsøker, selv om hele husstandens situasjon også tas med i tildelingsvurderingen.

Med tildeling av bolig menes at husstanden har inngått husleiekontrakt eller er flyttet inn i boligen.

Nyinnflyttede husstander er husstander som er tildelt kommunal bolig og som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Dette til forskjell fra husstander som har byttet til en annen kommunal bolig eller som har fått forlenget husleiekontrakten i nåværende kommunal bolig.

Med antall husstander på venteliste menes antall husstander som har fått positivt vedtak om tildeling av bolig, men som ennå venter på ledig bolig ved utgangen av året. Husstandene på venteliste omfatter kun "nye" husstander, det vil si husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet.

Korttidskontrakter
Tidsbestemte husleiekontrakter på ett år eller kortere.

Midlertidige botilbud og natthjem
Dette er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakt. Midlertidige botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttidskontrakt og korttidsopphold på institusjon, regnes ikke som midlertidige botilbud.

Nærmere om de ulike brukergruppene:

Flyktning:
En person regnes som flyktning så lenge kommunen mottar integreringstilskudd for vedkommende. Integreringstilskuddet mottas i 5 år etter første bosetting i kommunen.

Personer med behov for tilrettelagt bolig:
For eksempel eldre, utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede.

Personer med psykiske lidelser
Personer med langvarig psykisk lidelse, dvs. personer med diagnose fra lege eller som har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer.

Rusmiddelmisbruker
Personer som har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet.

Personer som både er rusmiddelmisbrukere og som har psykiske lidelser
Gruppen omfatter personer som både er rusmiddelmisbrukere, og psykiatriske langtidspasienter.

Personer med andre problemer
Personer med andre problemer som kvalifiserer for å få en behovsprøvd bolig.

Personer uten behovsprøving
Personer som bor i en kommunalt disponert bolig, og der tildelingen ikke har vært gjenstand for behovsprøving. Eksempelvis kommunalt ansatte som har fått tjenestebolig.

De 429 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå.

https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene

Navn: Kommunale boliger
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Statistikken presenteres på kommunenivå. Oslo kommune presenteres i tillegg på bydelsnivå. Nøkkeltall publiseres i tillegg, for fylker og for hele landet. Det publiseres også estimerte landstall for de fleste grunntall og nøkkeltall.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken er publisert årlig fra og med 2001.

Ureviderte tall publiseres 15. mars i året etter rapporteringsåret, og endelige tall publiseres 15. juni i året etter rapporteringsåret.Tallene publiseres i Kostra: https://www.ssb.no/statbank/list/kombolig_kostra

Ikke relevant.

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som SAS-filer. Historiske data er lagret på UNIX.

KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB), samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Fra og med 2001 har SSB innhentet data om kommunale boliger og boligvirkemidler fra alle landets kommuner og i tillegg fra alle bydeler i Oslo. Innsamlingen i sin nåværende form er forholdsvis ny, men det har tidligere blitt hentet inn data om kommunale bostøtteordninger via skjemaet "Brukere av økonomisk bistand til boutgifter".

Statistikken finansieres via statsoppdraget for Statistisk sentralbyrå.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere. Sentrale brukere av den kommunale boligstatistikken er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, Helsedirektoratet og kommunene og deres organisasjoner, som Kommunenes sentralforbund (KS) og Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL).

Ikke relevant

Statistikken Kommunale boliger vil ha berøringspunkter med Kommunal pleie- og omsorgsstatistikk

Opplysningene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter KOSTRA forskrift og Lov om offisiell statistikk (statistikkloven) av 16 juni 1989 nr. 54 § 2-2. Statistisk sentralbyrå vil i henhold til statistikkloven benytte oppgavene til fremstilling av offisiell statistikk.

Ikke relevant.

Alle kommuner leverer data, et skjema per kommune. Oslo leverer et skjema per bydel samt et skjema for boliger som ikke faller inn under bydelene.

Alle kommunalt disponerte boliger skal registreres, både eide og innleide boliger samt privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett. Det gis opplysninger om antall kommunalt disponerte boliger i alt og fordelt på disposisjonsform, antall utleide boliger etter disposisjonsform, antall kjøpte og solgte kommunalt eide boliger i løpet av året og om hvor mange av de kommunalt disponerte boligene som er tilgjengelige for rullestolbrukere.

Det registreres opplysninger om antall søknader om bolig, herav antall "nye" søknader, det vil si søknader fra husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Tilsvarende gis det tall for antall avslag på søknader og herav antall avslag på nye søknader.

Statistikken gir opplysninger om antall husstander som er tildelt kommunal bolig i det aktuelle statistikkåret, i alt og herav antall nyinnflyttede husstander, det vil si husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. For de nyinnflyttede husstandene, gis det en fordeling på følgende brukergrupper: flyktninger, personer med behov for tilrettelagt bolig, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, personer som både er rusmiddelmisbrukere og som har en psykisk lidelse og personer med andre problemer som kvalifiserer for å få behovsprøvd bolig. I tillegg oppgis antall nyinnflyttede husstander som har fått bolig uten behovsprøving (se pkt. 4.1 for nærmere definisjoner av brukergruppene).

Det gis opplysninger om antall husstander som har fått positivt vedtak om kommunal bolig, men som venter på faktisk tildeling av en konkret bolig. Her registreres bare nye husstander, det vil si husstander som er på venteliste og som ikke allerede bor i en kommunal bolig. Husstandene på venteliste fordeles på de samme brukergruppene som nevnt over, med unntak av gruppen uten behovsprøving.

Statistikken har opplysninger om bruk av korttidskontrakter og om omfanget av kommunal økonomisk bolighjelp som garantier, lån, kommunal bostøtte og subsidiert husleie.

Til slutt registreres opplysninger om antall husstander i midlertidige botilbud og i natthjem. For midlertidige botilbud fordeles opplysningene på varighet 0-3 måneder og 3 måneder og over, og om det er barn under 18 år i husstandene som er i et midlertidig botilbud.

Lenke til spørreskjemaet som fylles ut av kommunene: https://skjema.ssb.no/

Dataene er innhentet fra ulike etater i kommunene. Organiseringen av dette varierer i kommunene. Data hentes også fra Husbanken.

Fulltelling, jf. punkt 3.1 ovenfor, men også punkt 5.2 nedenfor om frafallsfeil.

Innhenting av opplysninger finner sted en gang i året via KOSTRA (Kommune-Stat-rapportering). Kommunene registrerer opplysningene og sender dem elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. februar (25. februar for dataene fra Husbanken).

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunene har frist til 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB i samråd med kommunene, fram mot publiseringen av endelige tall 15. juni.

I tillegg til absolutte tall, publiseres det såkalte nøkkeltall eller relative tall som hovedsakelig er andeler for ulike undergrupper av en variabel beregnet som prosent av totalsummen for alle undergruppene, for eksempel andelen kommunalt eide boliger i prosent av totalt antall kommunalt disponerte boliger. Noen grunnlagsdata relateres til innbyggertall, f.eks. antall omsorgsboliger per 1000 innbyggere i kommunen.

Ikke relevant

For noen variable som antas å kunne være sensitive med tanke på personvern, prikkes absolutte tall (i motsetning til relative tall) på kommune- bydelsnivå. Det vil si at verdier mindre enn 4 markeres med : i tabellene (tall kan ikke offentliggjøres). Dette gjelder hovedsakelig variablene som sier noe om hvem som bebor de kommunale boligene (brukergruppene), jf. 4.1.

Statistikken er vesentlig lagt om fra og med 2009. Det vil bare være noen få variable der tall for 2009 er helt sammenlignbare med tall for 2008 og tidligere.

Grunnet ny beregningsmodell for estimater i 2018, vil det være noen avvik i lands- og regiontallene for alle variabler i forhold til tidligere utgåtte tabeller. Dette skyldes at kommuner som ikke har rapportert, har blitt beregnet inn i lands- og regiontallene med en annen modell enn tidligere. Alle årganger i disse nye tabellene (fra 2015-) er beregnet med samme metode, og er derfor sammenlignbare.

Ved utarbeiding av nytt skjema 13 som er tatt i bruk fra og med 2010 er det forsøkt å minimere målefeil som skyldes ulik tolkning av spørsmålene og målefeil som skyldes at kommunen ikke registrerer de opplysningene som etterspørres i skjemaet, løpende ved saksbehandlingen av boligsøknadene. Det vil imidlertid alltid være et forebedringspotensiale på dette området. Noe som også er en kilde til målefeil er at statistikken krever stor grad av samarbeid mellom ulike etater i kommunen og også private aktører på området, for å få samlet inn data.

Statistikken har gjennomgående et frafall på om lag 3 prosent. Endelige tall for hele landet er derfor som regel estimerte tall basert på opplysninger fra de kommunene som har levert inn data, gruppert etter folkemengde.

Ikke relevant