Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Driftskostnadene øker mer enn gebyrene
Gjennomsnittet for de årlige kommunale gebyrene knyttet til bolig økte fra 2008 til 2009. Årsavgiften for vann økte mest, med 9 prosent, mens tilsvarende gebyr for avløp økte med 7 prosent. Årsavgiftene for renovasjon og feiing økte begge med 6 prosent.
Landsgjennomsnittet for årsgebyr for drikkevann er i 2009 vel 2 550 kroner. Dette er en økning på 9 prosent fra 2008. Gebyret er høyest i kommunene i Sør-Trøndelag, med et gjennomsnitt på godt og vel 3 020 kroner per kommune, mens Oslo kommune har det laveste årsgebyret på om lag 1 170 kroner.
Vanngebyrene i Rogaland øker minst
Gjennomsnittstallene for kommunene viser en økning i alle fylkene. De største økningene finner vi i kommunene i Akershus med en gjennomsnittelig økning på 18 prosent. Kommunene i Rogaland har i gjennomsnitt den laveste økningen, med 2 prosent.
Blant landets kommuner opererer 28 prosent med et årsgebyr på mindre enn 2 000 kroner. Dette omfatter 64 prosent av Norges innbyggere, noe som illustrerer at årsgebyrene i snitt er mindre i de større kommunene.
Tilknytningsgebyret i kommunene varierer i 2009 fra kroner 0 (gebyrfritt) til 56 700 kroner, og kommunegjennomsnittet er vel 10 940. En femtedel av kommunene har en sats som ligger mellom 0 og 5 000 kroner. Dette omfatter en tredjedel av befolkningen.
Høyest avløpsgebyr i Opplands-kommunene
Årsgebyret for avløpstjenesten i 2009 er 2 920 kroner hvis vi beregner gjennomsnittet for alle kommuner. Dette er en økning på 7 prosent fra 2008. Gebyret er høyest i kommunene i Oppland, med et gjennomsnitt på drøyt 4 020 kroner per år. Oslo kommune har det laveste gebyret med nesten 1 710 kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser en økning i alle fylkene, og over halvparten av landets kommuner opererer med et årsgebyr mellom 1 000 og 3 000 kroner. Dette prisnivået berører nesten tre fjerdedeler av landets innbyggere. Den største økningen finner vi i Østfold, med 14 prosent oppgang. Kommunene i Finnmark har i gjennomsnitt den laveste økningen med 0,1 prosent.
Satsen for tilknytningsgebyret i kommunene varierer i 2009 fra 0 til 80 000 kroner. Kommunegjennomsnittet er på nær 12 530 kroner. 18 prosent av kommunene og 26 prosent av befolkningen har tilknytningsgebyr i intervallet fra 0 til 5 000 kroner.
Avfallshåndtering billigst i Østfold
Årlig gebyr for avfallsektoren i 2009 (landsgjennomsnitt) er 2 150 kroner per husholdning. Dette er en økning på 6 prosent fra 2008. Gebyrene er høyest i kommunene i Finnmark med et gjennomsnitt på mer enn 2 670 kroner per år, mens kommunene i Østfold har de laveste gebyrene med et gjennomsnitt på 1 755 kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser økning i alle fylkene, bortsett fra Sør-Trøndelag hvor kommunene hadde en gjennomsnittlig reduksjon på 1 prosent. Vestfold har hatt den største økningen med 12 prosent. 30 prosent av landets kommuner opererer med årsgebyr mellom 1 500 og 2 000 kroner, og halvparten av landets innbyggere bor i kommuner med årsgebyr i dette intervallet.
Septiktømming koster drøyt tusenlappen
Gjennomsnittsgebyret for septiktømming er nærmere 1 130 kroner. 41 prosent av kommunene og 29 prosent av befolkningen har gebyr som er mellom 501 og 1 000 kroner. Omtrent en tiendedel av befolkningen betaler slikt gebyr.
Feier for tre hundrelapper
Gebyret for feiing og tilsyn har økt med 6 prosent fra 2008. Gjennomsnittet for kommunene er på 319 kroner. 40 prosent av kommunene og 39 prosent av befolkningen har gebyr mellom 251 og 350 kroner.
Vann og avløp med lav finansiell dekningsgrad
Finansiell dekningsgrad for avfallsektoren er nær 100 prosent for årene 2006 til 2008, mens den er lavere for vann- og avløpssektoren. Det betyr at kommunene ikke har full dekning for sine kostnader gjennom vann- og avløpsgebyrene, og at dekningsgraden har vært jevnt avtakende.
Kostnadsdekning via gebyreneDet er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Gebyrene skal følge selvkostprinsippet. Dette betyr at kommunen fastsetter gebyret på bakgrunn av et overslag over antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader. Kommunen kan allikevel velge å holde gebyrene på et lavere nivå enn selvkost. For avfallstjenesten gjelder også prinsippet om selvkost, men for dette området er kommunen i følge forurensningsloven pålagt å fastsette et gebyr som fullt ut dekker kostnadene ved tjenesten. |
Finansiell dekningsgradForholdet mellom kommunens kostnader og gebyrinntekter. En finansiell dekningsgrad på mindre enn 100 prosent betyr at kommunens gebyrinntekter er lavere enn kostnadene ved tjenesten. |
Nærmere om beregningen av gebyreneVann og avløpNår årsgebyr for vann og avløp sammenlignes, er det den mest benyttede gebyrtypen for hver kommune som benyttes. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen, benyttes gebyret for en standardbolig på 120 kvadratmeter bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, benyttes prisen for et forbruk på 150 kubikkmeter vann. TilknytningKommunene kan ha delt tilknytningsgebyr (høy eller lav sats) eller én sats, for vann- og avløpssektoren. Når tilknytningsgebyrene sammenlignes, brukes det høye gebyret hvis kommunen har rapportert delt gebyr. Feiling og tilsynÅrsgebyret for feiing bygger på årlig feiing av ett pipeløp. Hvis det betales ett gebyr per feiing, er dette omgjort til et gjennomsnittlig årlig beløp. |
Tilleggsinformasjon
Alle tall er veide gjennomsnitt der vektandelen er basert på gebyrinntekter fra KOSTRA (skjema 23). Nivåtallene er oppgitt inkl. mva., i motsetning til hva som rapporteres til KOSTRA. Enkelte kommuner har ikke gebyr for alle fire tjenesteområdene og/eller har ikke rapportert gebyrinntekter, totalt eller for enkeltområder. Disse er tatt ut av beregningene for de aktuelle tjenestene. Enkelte manglende tall kan være imputert.
Kontakt
-
Konsumprisindeksen
E-post: konsumprisindeksen@ssb.no
tlf.: 62 88 56 34