Kommunale boliggebyrer, 2011, januar

Blant gebyrene for de kommunale tekniske tjenestene sett under ett er det renovasjonsgebyret som har hatt den største økningen, med 8,3 prosent fra 2010 til 2011. De tre andre gebyrgruppene viste mindre økninger - vanngebyret steg 4,9 prosent, avløpsgebyret økte med 4,3 prosent, mens gebyret for feiing og tilsyn gikk opp med 3,4 prosent.

Størst økning i Trøndelag og Oslo/Akershus

Fra 2010 til 2011 har Trøndelag og Oslo/Akershus hatt den kraftigste veksten i gebyrene for tjenesteområdene sett under ett, med økninger på henholdsvis 10,4 og 9,6 prosent. Også Agder/Rogaland hadde økning over gjennomsnittet. I Nord-Norge steg gebyrene minst, med 2,9 prosent.

Det er husholdninger i Oslo/Akershus som betaler de laveste gebyrene, 8 535 kroner i gjennomsnitt, mens Hedmark/Oppland, med 11 908 kroner, betaler mest.

Kraftig oppgang i renovasjonsgebyret

Renovasjonsgebyret viste størst økning fra 2010 til 2011, og er også den tjenesten hvor endringsratene varierer mest mellom regionene. Det var bare to regioner som hadde økning over gjennomsnittet. Oslo/Akershus dro dette kraftig opp, med en oppgang på hele 21,4 prosent. I Trøndelag steg gebyret med 8,6 prosent, mens det i Nord-Norge kun økte 2,8 prosent. Men det er fortsatt Nord-Norge som i gjennomsnitt har det høyeste renovasjonsgebyret, med en gjennomsnittspris på 3 581 kroner. Lavest pris for et standardabonnement finner vi i Hedmark/Oppland, der hver husholdning betaler 2 544 kroner. For renovasjonsgebyret har usikkerheten, særlig for nivåtallene, økt noe de senere årene. Det har blitt langt flere valgmuligheter for abonnentene i forhold til tømmehyppighet, beholderantall og - størrelse. Samtidig har mer kildesortering sannsynligvis påvirket størrelsen på renovasjonsgebyret.

Feie- og tilsynsgebyret er den tjenesten det har vist seg vanskeligst å måle mest presis. Feiing utføres nå i stor grad etter behov, og det årlige gebyret kan derfor være vanskelig å tallfeste. Prisen, og kvaliteten, på denne tjenesten, vil således variere mye ut fra hyppigheten på utførelsen. Tallene viser at det skiller nesten 70 prosent mellom det laveste og det høyeste gebyret. I Oslo/Akershus koster tjenesten 266 kroner per år, mens gebyret i Hedmark/Oppland er 448 kroner. Det er også store forskjeller mellom regionene i forhold til årets endringsrate. Gebyret viste faktisk en svak nedgang i Trøndelag, og under 1 prosent økning i Sør/Øst-Norge, mens det steg 10,5 prosent i Agder/Rogaland.

Vann- og avløpsgebyrene økte mest i Trøndelag

Gebyret for avløp steg klart mest i Trøndelag, med 16,5 prosent, og minst i Oslo/Akershus og Sør/Øst-Norge, med 1,3 prosent. Sør/Øst-Norge hadde dog den største økningen i vannavgiften, med en oppgang på 8,5 prosent. Også Trøndelag og Agder/Rogaland hadde over gjennomsnittlig stigning i vannavgiften. Nord-Norge og Vest-Norge viste lavest økning med 2,7 og 2,8 prosent.

I gjennomsnitt ligger årsgebyret for vann- og avløpsforsyningen på henholdsvis 2 877 og 3 683 kroner.

Gebyrene er for begge tjenestene høyeste i Hedmark/Oppland. Oslo/Akershus og Agder/Rogaland har de laveste gebyrene.

Satsene for tilknytningsgebyr (vann og avløp) er ikke årlige, men er likevel inkludert i KOSTRA-skjemaet denne artikkelen bygger på. Disse gebyrene viser klart størst variasjon i nivå, fra gratis til drøye 85 000 kroner per tjeneste. Noen kommuner opererer med kun én sats, mens andre har en lav og en høy sats. I KOSTRA-tabellene er disse skilt fra hverandre.