Selvforsterkende mekanismer vil forsterke følgene av finanskrisen

Det viser en empirisk analyse av Roger Hammersland og Dag Henning Jacobsen. Funnene er relevante for den pågående finanskrisen.

Norske data fra 1986 til 2006

I analysen benytter forskerne en egen modell som er tallfestet på norske kvartalsdata fra 1986 til 2006. Forskerne identifiserer gjensidige virkninger mellom aksjekurser, kreditt til ikke-finansielle foretak og samlet produksjon. Også oljepris inngår som forklaringsfaktor.

Finansiell akselerator og forsterkende mekanismer

Forskerne finner støtte i data for det som i faglitteraturen kalles en finansiell akselerator. Analysen viser at de gjensidige virkningene mellom aksjekurs, kreditt og samlet produksjon vil kunne utgjøre en mekanisme som forsterker det forskerne kaller sjokk, og gjøre disse sjokkene langvarige. Sjokk er i denne forbindelse ytre omstendigheter som påvirker enten aksjekurser, kreditt eller produksjonen. Eksempler er endringer i teknologi, preferanser, forventninger, terrorangrep, krig, orkaner, renter og offentlig etterspørsel.

For eksempel vil troen på et varig lavere rentenivå øke verdsettingen av bedrifter og øke aksjekursene. Bedriftene vil da kunne stille mer pant som sikkerhet for lån, og dermed lånefinansiere investeringer. Dette skaper spiraler mellom aksjekurser, utlånsvirksomhet og produksjonen.

Medsyklisk

Ifølge modellen til Hammersland og Jacobsen er imidlertid både aksjekurser og kreditt medsykliske. Det innebærer at de gjensidige virkningene mellom aksjekurs, kreditt og produksjon bidrar til å forsterke oppgangskonjunkturer og nedgangskonjunkturer. Uansett hvor sterke sjokkene og spiralene måtte være på kort sikt, tilsier likevekten i modellen at økonomien vender tilbake etter en tid, men tilbakevendingen blir kraftigere jo lengre bort sjokkene har ført oss fra en normaltilstand. I verste fall kan tilbakevendingen bli sterkere enn det initiale sjokket. Sjokket vil da ha forårsaket langvarige sykler i økonomien.

Modellen og finanskrisen

Modellen kan anvendes til å analysere den pågående finanskrisen. For det første viser Hammersland og Jacobsen at denne typen spiraler sannsynligvis har vært en medvirkende årsak til oppgangstidene som begynte i 2003. Lav rente i mange år kan ha bidratt til en kredittdrevet aktivitetsvekst i Norge. For det andre viser modellen at tilbakevendingen til mer normale tilstander kan bli svært kraftig, og kanskje kan korreksjonen bli for sterk. Lavere rente og finanspolitisk stimulans vil kunne bidra til å begrense den økonomiske nedturen.