Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet 2008

Populasjon og utvalg til denne undersøkelsen bygger på situasjonsuttak fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) per 1.1.2008. I utgangspunktet var det ca. 130 tusen yrkesbygg innenfor tjenesteytende virksomhet, definert ved bygningstypekoder i GAB. Bygg med uoppgitt eier, bygg under 200 m2 og noen spesielle bygningstyper (garasjeanlegg m.v.) ble utelatt fra populasjonen som etter dette besto av vel 60 tusen bygninger.

Bruttoutvalget besto av 8 100 bygninger, der det ble sendt ut skjema til grunneiendommens eier. I tillegg til utvalget til SSB ble det benyttet data fra blant annet Enova og Statsbygg. Nettoutvalget som ligger til grunn for statistikken omfattet drøyt 5 000 bygninger. Stort frafall i SSB-utvalget hadde sammenheng både med kvaliteten i registergrunnlaget og i de rapporterte opplysningene.

Det er store forskjeller i energibruk per kvadratmeter mellom de ulike bygningstypene i undersøkelsen. Dette skyldes flere forhold som brukstid, mengden teknisk utstyr, oppvarmingssystemer, beliggenhet m.h.t. utetemperatur, enøk med mer, og er forhold som det er sett nærmere på i rapporten. Gjennomsnittet for alle byggene som var med i undersøkelsen for 2008 var 226 kWh/m2. Total energibruk for byggene i utvalget var drøyt 5 TWh fordelt på 22,5 millioner m2 oppvarmet areal. Elektrisk kraft sto for 83 prosent av energien som ble brukt og var dermed den klart største energibæreren. Fjernvarme var nest størst med 11 prosent, mens fyringsoljer utgjorde snaut 3 prosent. Ved og pellets utgjorde i underkant av 2 prosent mens gass utgjorde 0,8 prosent og annet 0,4 prosent.

Skoler og barnehager har klart lavest energibruk med i gjennomsnitt 159 kWh/m2. Dette har sammenheng med bruken av byggene, med blant annet relativt lav brukstid og ikke veldig mange tekniske apparater som krever energi. Sykehus er derimot mer energiintensive og brukte i gjennomsnitt drøyt 300 kWh/m2 i 2008. Dette er også en type bygg med mange tekniske apparater som krever energi i tillegg til at den høye brukstiden trekker opp.

Drøyt 40 prosent av byggene hadde sentralvarmeanlegg. Andelen var størst for sykehus der 90 prosent svarte at bygningen har sentralvarmeanlegg. For flertallet av byggtypene var det høyere energibruk i bygg med sentralvarmeanlegg. 15 prosent av byggene hadde installert varmepumpe, og for de fleste av disse byggene var det lavere energibruk.

En sammenligning av energibruk i kontorbygg i statlig forvaltning i undersøkelsen og andre virksomheter (private og kommunale) viste at det i gjennomsnitt ble brukt om lag 210 kWh/m2 i statlig forvalting og 250 kWh/m2 i andre virksomheter.

Temperaturkorrigering av energibruken tyder på at byggene i utvalget er representative mht. regionale variasjoner i temperatur, og ikke ligger i områder med spesielt høye eller lave temperaturer.

Med relativt stor forskjell i energiintensitet mellom byggtypene har fordelingen av arealet mellom disse betydning for om det arealvektete gjennomsnittet for energiintensitet i utvalget er representativt for populasjonen. Det finnes ikke gode arealdata for hele populasjonen.

Alternative arealfordelinger brukt som vekter basert på andre kilder, henholdsvis kartdata og byggearealstatistikk, viser imidlertid bare små avvik i gjennomsnittlig spesifikk energibruk for alle byggtyper.

Prosjektstøtte: Rapporten er utarbeidet med prosjektstøtte fra NVE.