Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport

Problemstilling

Energi til transportformål står for en stadig økende andel av vårt totale energiforbruk. Den økte transporten av både mennesker og gods er en konsekvens av velstandsutviklingen i Norge. Vi reiser mer, både privat og i jobbsammenheng, og god kjøpekraft gjør at flere varer må transporteres fra produksjonssted til brukssted. I 2006 utgjorde energi brukt til transport mer enn en fjerdedel av det totale norske energiforbruket.

I 2006 steg forbruket av diesel og bensin til veitrafikk med vel 3 prosent fra året før. 2006 var det første året hvor salg av diesel til veitrafikk var større enn bensinsalget. Samtidig går gjennomsnittsforbruket per kjøretøy gradvis nedover etter hvert som ny teknologi gjør motorene mer energieffektive. Bruk av energi og utslipp av klimagasser henger tett sammen, ettersom det meste av energien i transportsektoren stammer fra fossilt brensel.

Denne rapporten beskriver og sammenlikner energiforbruk og luftforurensning for ulike transportformer i Norge, med spesielt fokus på utslipp av klimagasser. Rapporten består av to deler. Den første gir tall på energibruk og utslipp i et makroperspektiv, det vil si nasjonale gjennomsnittstall for et gitt transportmiddel for årene 1994, 1998 og 2004. Følgelig kan transportmidler sammenlignes og rangeres etter energieffektivitet og miljøbelastning på et nasjonalt nivå. Dette kan være viktig informasjon når politiske rammevilkår for samferdselsutviklingen skal settes. Den andre delen av rapporten, med betydelige bidrag fra konsulentselskapet CIVITAS, tar for seg transportarbeid på eksempelstrekninger av ulik lengde, det vil si i et såkalt mikroperspektiv. Dette gjøres ettersom en rangering av transportmidlene basert på nasjonale gjennomsnittstall ikke nødvendigvis er representativ for en bestemt korridor. Passasjerbelegg og kjøremønster er blant faktorene som vil variere fra korridor til korridor, og følgelig vil energieffektivitet og miljøbelastning for de enkelte korridorene normalt avvike fra landsgjennomsnittet.

Rapporten er finansiert av den tverretatlige styringsgruppen for Nasjonal transportplan (NTP) og er ment å være et underlag for planlegging av framtidens transport. Lignende rapporter er utgitt i 1997 og 2001 (Holtskog og Rypdal, 1997 og Holtskog, 2001). Vi har i mange tilfelle kunnet benytte tidligere publiserte energiforbrukstall for å sammenlikne utviklingen over tid. Ny kunnskap fører til at utslippsfaktorene stadig revideres. Vi har derfor funnet det nødvendig å oppdatere alle utslippstall fra de tidligere publikasjonene. Et bedre tallgrunnlag for T-bane, trikk og jernbane har ført til en oppdatering av energiforbrukstall tilbake til 2000.

Energiforbruket for elektrisk jernbane, T-bane og trikk inkluderer tap i omformer og kontaktledning

Gjennomføring

I begge deler av rapporten er det beregnet direkte netto energiforbruk og utslipp for innenlandsk transport av både personer og gods. Med innenlandsk transport mener vi transport mellom to steder i Norge. Netto energiforbruk og utslipp ekskluderer energiforbruk og utslipp i forbindelse med produksjon og distribusjon av drivstoffet. Direkte netto energiforbruk og utslipp refererer til at beregningene kun gjelder forbruket av drivstoff til framdrift av kjøretøyene, dvs. at energiforbruk og utslipp fra produksjon og distribusjon av drivstoffet samt fra bygging av infrastrukturen, for eksempel jernbane, veier og lufthavner, ikke er med. For elektriske tog, T-bane og trikk inkluderer imidlertid energiforbruket tap i omformer og kontaktledning.

Persontransportarbeidet er beskrevet i form av personkilometer der fører av transportmidlet er inkludert og passasjerkilometer der føreren ikke er inkludert, kun passasjerer (gjelder kollektive transportmidler). Persontransportarbeidet er kjørt distanse multiplisert med antall personer i transportmiddelet. Tilsvarende er godstransportarbeidet målt i tonnkilometer (tkm), der en tonnkm er et tonn gods fraktet én km. I analysen av eksempelstrekninger er de ulike transportmidlene sammenliknet i forhold til utslipp per person eller per tonn transportert gods. Rapporten tar utgangspunkt i det faktiske transportarbeidet, ikke potensialet dersom transportmidlene var fylt opp til kapasitetsgrensen.

For elektrisk jernbane er det beregnet utslipp på grunnlag av norsk elektrisitetsmiks

Det er i Norge vanlig å anta 0-utslipp ved bruk av elektrisk jernbane fordi Norge stort sett har vært selvforsynt med elektrisitet fra vannkraftverk. Integreringen av det norske kraftmarkedet i det nordiske og europeiske energimarkedet basert på en miks av kull-, gass- og kjernekraft førte, i perioden 1998-2004, til import av elektrisk energi tilsvarende 7 prosent per år. I 2007 kom driften i gang ved Kårstø gasskraftverk. På grunn av import og noe egenproduksjon vil derfor elektrisitetsforbruket i Norge alltid være forbundet med utslipp av klimagasser. I rapporten har vi i hovedsak beregnet utslipp fra jernbane med utgangspunkt i norsk elektrisitetsmiks. For jernbane, T-bane og sporvogn kan man også tenke seg at elektrisitetsforbruket har importert kraft eller norsk gasskraft som kilde og dermed helt og holdent er basert på fossil kraftproduksjon. Utslippene forbundet med elektrisitetsforbruket vil da være vesentlige.

En rekke ulike datakilder er benyttet i analysen. Til makroanalysen er data hentet fra ulike SSB-statistikker som lastebilundersøkelsen, register-, kollektiv- og samferdselsstatistikken samt SSBs veitrafikkmodell, SSBs energiregnskap, NSBs miljøregnskap, Oslo Sporveiers miljøregnskap, Norges taxiforbund og Transportøkonomisk institutt. I mikroanalysen er data innhentet fra forskjellige transportører. Utslippsfaktorer er hentet fra veitrafikkmodellen i SSBs utslippsregnskap.