Energitall for din kommune

økt med en femdel siden 1991

Ser man bort fra elektrisitet, har energiforbruket i norske kommuner økt med 21 prosent fra 1991 til 2001. Det er veitrafikk og industri som har bidratt mest til utviklingen, men også energiforbruk til oppvarming i norske husholdninger har i mange kommuner vært en viktig årsak til det økte forbruket i perioden.

54 prosent av det totale energiforbruket i Norge gikk i 2001 til stasjonære formål som f.eks. oppvarming. Av dette ble 70 prosent brukt i industrien, mens 17 prosent ble benyttet i husholdningene. Men til tross for at industrien bruker mest nasjonalt, er det husholdningene som bruker mest i de fleste kommuner. Av 434 kommuner gikk det meste av stasjonært energiforbruk til husholdningene i 316 kommuner, mens industrien hadde størst forbruk i 106 kommuner.

Kartet viser hvor mange prosent av kommunenes energiforbruk til stasjonære formål (unntatt elektrisitet) som gikk til oppvarming av boliger i 2001. Det er imidlertid viktig å påpeke at kommuner som har mye industri vil få en lavere andel til boligoppvarming, men at dette ikke nødvendigvis betyr at det forbrukes mindre energi i husholdningene i disse kommunene.

SSB beregner årlig tall for energiforbruk av avfall, fossile brensler og biobrensel til internt bruk som benyttes til beregning av regionale utslipp til luft. Disse kommunetallene har imidlertid ikke tidligere blitt publisert.

Kommunetall beregnes ut fra nasjonale tall i SSBs energiregnskap ved at forbruket enten fordeles ut fra faktisk kunnskap om energibruken gjennom innrapportering, eller ved hjelp av nøkler som fordeler forbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene er varierende, og det har derfor vært et behov for å gå igjennom de eksisterende beregningene og datakildene for å kunne vurdere om disse tallene kan publiseres. Energiforbruk av avfall, fossile brensler og biobrensel har blitt analysert med hensyn til nivå, trend, betydning og mulige feil. Det har videre blitt foretatt følsomhetsanalyser for å vurdere hvor stor innvirkning eventuelle feil vil kunne gi på trenden (utviklingen) og nivået (totalene) på forbruket.

Energiforbruket i kommunen er blitt inndelt i sju energivaregrupper, seks ulike aktiviteter for stasjonært forbruk og fire aktiviteter for mobilt forbruk.Elektrisk kraft er ikke med fordi det per i dag ikke er mulig å få ut rapporter på elektrisitetsforbruk på kommunenivå. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utvikler imidlertid et nytt rapporteringssystem slik at det vil bli mulig å lage kommunal statistikk også for elektrisitet inndelt etter samme aktiviteter som for fossile brensler og biobrensel.

Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil de som regel være mer usikre enn disse. årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen.

Usikkerhet både i trend (utvikling) og nivå (totaltall) er relevant når det skal vurderes om energidata kan publiseres på kommunenivå. Blant annet kan det for enkelte aktiviteter være en liten usikkerhet i nivåtallene, mens trenden er usikker som følge av at enkelte fordelingsnøkler ikke fanger opp endringer i kommunen. For andre aktiviteter kan man imidlertid få et bra bilde av trenden i forbruket selv om nivået er usikkert.

Kvaliteten på tidsseriene avhenger generelt av kvaliteten på den nasjonale tidsserien samt av kvaliteten på kommunenøklene som sier i hvilken grad hver enkelt kommune avviker fra det nasjonale mønsteret. For aktiviteter der kommunen følger den nasjonale trenden, vil kvaliteten av nøklene ha liten betydning. Lokale tiltak vil kunne gi avvik fra den nasjonale trenden. Noen slike tiltak vil kunne fanges opp med dagens metodikk, men mange er vanskelige å fange opp med tilgjengelige data. Et eksempel på tiltak som ikke fanges opp på kommunenivå er skifte fra oljefyring til fjernvarme i husholdninger og tjenesteytende næringer.

Etter en vurdering av kvaliteten på beregningene og hvordan disse gjenspeiler endringer i forbruk over tid, velger Statistisk sentralbyrå å publisere tall på energiforbruk av avfall, fossile brensler og biobrensel i norske kommuner for både siste beregningsår (p.t. 2001) og 1991, 1995 og 2000. For de kommunene som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, for eksempel privat tjenesteyting, bør man ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet. Generelt bør en for alle kommuner ta forbehold om usikkerhet i tallene, og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. Det er derfor viktig at kommunene sjekker om tallene er egnet til å fange opp lokale tiltak før disse benyttes til resultatoppfølging. Bruken av tallene bør derfor kombineres med lokalkunnskap. Statistisk sentralbyrå ønsker tilbakemeldinger fra kommuner og andre brukere som sitter på informasjon som kan gjøre tallene enda bedre.

Kommunetallene summerer seg ikke opp til de nasjonale energiforbrukstallene som presenteres andre steder på www.ssb.no. Dette skyldes at forbruk offshore, samt energibruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og luftrom over 100 meter ikke er med i kommunetallene.

Ved å studere energidatatabellene som kan lastes ned her, kan man se hvilke aktiviteter og energivarer som er viktige for energiforbruket i den enkelte kommune.

Les notatet om kvaliteten av energitall på kommunenivå (Notat 2004/40)

Ved å studere energidatatabellene nedenfor, kan man se hvilke aktiviteter og energivarer som er viktige for energiforbruket i den enkelte kommune.

Tabeller i excel-format (oppdatert 21.05.2004 kl 10.30)

• østfold
• Akershus
• Oslo
• Hedmark
• Oppland
• Buskerud
• Vestfold
• Telemark
• Aust-Agder
• Vest-Agder
• Rogaland
• Hordaland
• Sogn og Fjordane
• Møre og Romsdal
• Sør-Trøndelag
• Nord-Trøndelag
• Nordland
• Troms
• Finnmark
• Norge

Les mer:

• Utslipp til luft i norske kommuner