Et effektivt kraftmarked

Et viktig prinsipp fra økonomisk teori er at dersom ikke spesielle grunner tilsier noe annet, bør alle brukere av et gode betale samme pris for godet. Dersom dette prisnippet blir brutt, får vi en situasjon hvor samfunnets knappe ressurser ikke blir utnyttet så effektivt som mulig. Prinsippet gjelder for alle goder, enten det er snakk om rene forbruksgoder (for eksempel klær og matvarer), rene innsatsfaktorer (for eksempel råvarer av ulike slag), eller goder som dels brukes som forbruksgoder og dels som innsatsfaktorer i produksjonsprosessen. Elektrisk kraft er et eksempel på sistnevnte type gode.

I Norge betaler den kraftkrevende industrien og treforedlingsindustrien mindre for sin bruk av kraft enn andre. Dette har vært mulig ved at denne industrien historisk har inngått kraftkontrakter der prisene har vært fastsatt gjennom politiske prosesser. En slik prising gir ikke en effektiv utnyttelse av den elektriske kraften. Hensikten med denne boken er å se på konsekvensene av å endre den nåværende situasjonen til en situasjon hvor kraftprisen er lik for alle brukere.

I boken gjennomføres beregninger som illustrerer hva som kan skje med den kraftintensive industrien og treforedlingsindustrien i Norge dersom de blir utsatt for markedspriser i kraftmarkedet. Vi beregner velferdsendringer gjennom endringer i det samlede produsent- og konsumentoverskudd som følge av en omlegging av prisingen av kraften overfor disse bransjene før og etter endringen av prisene. Vi beregner også endringer i forurensingsnivå som følge av en omleggingen av prisingen av kraften overfor disse bransjene. Til slutt studeres omstillingsevnen i de kommuner hvor de energiintensive bedriftene i dag ligger, ved hjelp av et sett av indikatorer. Hovedkonklusjonene i boken er at samfunnet vil tjene både økonomisk og miljømessig på en omlegging av prispolitikken overfor de kraftintensive næringene. En markedsprising av kraften som kraftkrevende industrier nå får relativt billig, vil omfanget av den kraftkrevende industrien. De frigjorte kraftmengdene kan dels eksporteres – og derved erstatte termisk – og dels utsette tidspunktet for nye investeringer i kraftproduksjon i Norge. Studier av omstillingsevnen på kommunenivå antyder også at selv om en slik prosess neppe vil være smertefri, er det grunn til å anta at omstillingsproblemene vil være mindre dramatiske enn det som av og til hevdes i debatten om denne problemstillingen.