Et felles norsk-svensk elsertifikatmarked

I dette prosjektet studerer vi hvordan en mulig innføring av elsertifikater i et felles norsk/svensk kraftmarked vil fungere.

Elsertifikater i elektrisitetsmarkedet innebærer at myndighetene bestemmer at en viss andel av elektrisitetsproduksjonen eller forbruket skal være fra elsertifikatberettigede teknologier. Hva som blir definert som elsertifikatberettigede teknologier må spesifiseres. For å få til et marked for slike teknologier tildeler myndighetene elsertifikater til produsenter med elsertifikatberettigede teknologier. Samtidig pålegges forbrukerne, eventuelt noen av forbrukerne, å kjøpe disse elsertifikatene i et visst forhold til den mengde elektrisitet som de kjøper.

Sverige innførte en elsertifikatordning i 2003. Dette markedet har således vært i virksomhet en periode, og viktige erfaringer er høstet. Økningen i investeringer i fornybar teknologi har vært liten, noe som til dels skyldes at det tar tid å få i gang prosjekter, men det har også vært påpekt at usikkerhet rundt selve elsertifikatordningen har hatt betydning. Foreløpig er det bare vedtatt at ordningen skal vare frem til 2010. For noen teknologier kan dette være et for kort perspektiv. Det gjelder først og fremst teknologier med høye investeringskostnader og lave variable kostnader.

For tiden utredes innføring av en tilsvarende ordning i Norge. Det er uttrykt at det er ønskelig at dette blir som en del av et felles svensk-norsk marked. Poenget med dette er å få et større og mer effektivt marked for innføring av fornybare teknologier. Prinsipielle virkninger av å åpne opp et nasjonalt marked for elektrisitet og elsertifikater med handel mellom land er gitt i Bye et. al (2002) og Bye (2003). En teoretisk analyse av elsertifikater i flere land, der det er et samspill mellom elsertifikater og CO2-avgifter, finnes i Amundsen og Mortensen (2001), se også Skytte og Jensen (2002). I en masteroppgave studerer Anfinsen (2004) mulige virkninger av innføring av elsertifikater i kraftmarkedet i flere land.

Prosjektet er gjort innenfor rammen av en nordisk energimarkedsmodell, Normod-T. I denne modellen er Norge, Sverige, Danmark og Finland oppdelt i til sammen 14 regioner. Den regionale dimensjonen er viktig blant annet av følgende grunn: Det er ikke gitt at det vil det være mulig å bygge kraftverk selv om en teknologi er lønnsom i forhold til kraftprisen og prisen på elsertifikater. Dette skyldes at det kan være nødvendig med investeringer i overføringsnettet for at den produserte kraften skal nå forbrukerne. Dette er en viktig beskrankning i vurderingen av potensialet for utbygging av fornybar energi. Nettbeskrankninger kan være vel så viktige som utbyggingskostnadene for den aktuelle teknologien når investeringsbeslutninger skal fattes.

Normod-T inkluderer en spesifikasjon av kostnader ved investeringer i alternative teknologier. På tilbudssiden for elsertifikatberettigede teknologier er et av utgangspunktene informasjon fra en rapport fra NVE (2004) og en studie av Energimyndigheten (2004) om elsertifikater. En må imidlertid ta høyde for i hvilken grad de spesifiserte teknologiene faktisk er mulig å implementere i markedet på mellomlang og lang sikt.

Innføring av klimagasskvoter og prising av disse, slår ut i kostnaden for forurensende teknologier, og påvirker introduksjonen av elsertifikatberettiget produksjon slik den er definert. Dette gjelder selv om elsertifikatprisen måtte være null. Betydelige mengder elsertifikatberettiget produksjon vil bli introdusert i markedet uavhengig av et elsertifikatmarked, mest i tilfellet med klimagasskvoter til høy pris. Dette følger også intuitivt av at kvoteprising vil bedre den relative lønnsomheten av ikke forurensende teknologier ytterligere. I et elsertifikatmarked vil disse også få bedret lønnsomhet gjennom elsertifikattildelingen.

Vi har sett på en situasjon hvor en ønsker en økning i omfanget av elsertifikatberettigede teknologier på 0,5 TWh per år i Norge over hele beregningsperioden 2006-2024 i forhold til det som kommer inn i en referansebane med 125 kroner/tonn CO2 i kvotepris/avgift. Visse egenskaper ved forslaget til elsertifikatsystem, med 10 års levetid for elsertifikatene og en nedtrapping av ordningen fra 2015 til 2025, gjør at det vil være mest naturlig å fokusere på effektene fram mot 2015.

Prisen på elsertifikatene som vil oppstå i markedet, er forskjellig avhengig av om utgangspunktet er en situasjon med eller uten klimagasskvoter og priser på utslipp. Elsertifikatprisen vil være lavere jo høyere kvotepriser. Elsertifikatprisen i 2015 vil ligge i området 8-13 øre/kWh avhengig av kvoteprisene. I noen tilfeller vil denne lave elsertifikatprisen medføre at kjøperprisen på elektrisitet går ned ved innføringen av elsertifikatmarked. Hvis belastningen bare påføres noen forbrukergrupper, vil kjøperprisen for disse gå ned mens kjøperprisen for de andre gruppene vil kunne gå både opp og ned.

Velferdsberegninger, hvor virkningen for produsenter, konsumenter og offentlig sektor summeres, viser at Norge samlet vil tape på innføringen av en nordisk elsertifikatordning. Konsumentene vil tape noe samlet sett, men dette vil variere over perioden. De store taperne er de opprinnelige kraftprodusentene. De taper ved at økt tilgang på energi gjennom elsertifikatordningen (implisitt subsidie i markedet) gir fallende energipris. De store vinnerne er de forbrukerne som blir fritatt fra kjøpsplikten for elsertifikater da prisen på energi faller med økt tilbud. De elsertifikatberettigede produsentene vinner også noe, men siden grensekostnadene ikke stiger noe særlig i det aktuelle området, er gevinsten liten. Offentlig sektor vil verken tjene eller tape på el-avgift og moms, men vil gjennom inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og direkte eierskap ta den største belastningen. Her vil tapet øke jevnt fra null til 4-6 milliarder kroner per år når vi nærmer oss slutten av elsertifikatperioden.

Prosjektstøtte: Takk til Olje- og Energidepartementet som initierte og finansierte prosjektet.