Finn energitall for din kommune

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer nå energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner. Planen er at tallmaterialet skal brukes i arbeidet med årlige energiplaner som nettselskapene skal utarbeide for alle kommuner i sitt konsesjonsområde i henhold til en forskrift til Energiloven. Elektrisitet er ikke med i tallene i denne omgang. SSB gjør oppmerksom på at det er en del usikkerhet ved beregningene, se nedenfor.

økt med 10 prosent siden 2000

Ser man bort fra elektrisitet, har energiforbruket i norske kommuner økt med 10 prosent fra 2000 til 2003. Det er veitrafikk og oppvarming og annen energibruk i husholdningene som har bidratt mest til økningen, med henholdsvis 36 og 28 prosent. Energi brukt til fjernvarme bidro gjennomsnittlig til 16 prosent av økningen, og betyr mye i enkelte av kommunene.

Husholdningene viktigst i flest kommuner

55 prosent av det totale energiforbruket i Norge gikk i 2003 til stasjonære formål som for eksempel oppvarming. Av dette ble 62 prosent brukt i industrien, mens 22 prosent ble benyttet i husholdningene. Men til tross for at industrien bruker mest nasjonalt, er det husholdningene som bruker mest i de fleste kommuner. Av 434 kommuner, gikk det meste av stasjonært energiforbruk til husholdningene i 352 kommuner, mens industrien hadde størst forbruk i 77 kommuner.

Kartet viser hvor mange prosent av kommunenes energiforbruk til stasjonære formål (unntatt elektrisitet) som gikk til oppvarming av boliger i 2003. Det er imidlertid viktig å påpeke at kommuner som har mye industri vil få en lavere andel til boligoppvarming, men at dette ikke nødvendigvis betyr at det forbrukes mindre energi i husholdningene i disse kommunene.

Om beregningene

Tallene for energibruk i kommunene er egentlig et biprodukt av beregningene av regionale utslipp til luft. Kommunetall beregnes ut fra nasjonale tall i SSBs energiregnskap ved at forbruket enten fordeles ut fra faktisk kunnskap om energibruken gjennom innrapportering, eller ved hjelp av nøkler som fordeler forbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene varierer, og det har derfor vært et behov for å gå igjennom de eksisterende beregningene og datakildene for å kunne vurdere om disse tallene kan publiseres. Energiforbruk av avfall, fossile brensler og biobrensel har blitt analysert med hensyn til nivå, trend, betydning og mulige feil. Det har videre blitt foretatt følsomhetsanalyser for å vurdere hvor stor innvirkning eventuelle feil vil kunne gi på trenden (utviklingen) og nivået (totalene) på forbruket.

Energiforbruket i kommunen er blitt inndelt i sju energivaregrupper, seks ulike aktiviteter for stasjonært forbruk og fire aktiviteter for mobilt forbruk. Elektrisk kraft er ikke med. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nå modifisert sitt rapporteringsopplegg slik at det fra 2006 sannsynligvis vil bli publisert kommunal statistikk også for elektrisitet inndelt etter samme aktiviteter som for fossilt brensel og biobrensel.

Usikkerhet og forbehold

Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil kommunetallene som regel være mer usikre enn disse. årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen.

Usikkerhet både i trend (utvikling) og nivå (totaltall) er relevant når det skal vurderes om energidata kan publiseres på kommunenivå. Blant annet kan det for enkelte aktiviteter være en liten usikkerhet i nivåtallene, mens trenden er usikker som følge av at enkelte fordelingsnøkler ikke fanger opp endringer i kommunen. For andre aktiviteter kan man imidlertid få et bra bilde av trenden i forbruket selv om nivået er usikkert.

Kvaliteten på tidsseriene avhenger generelt av kvaliteten på den nasjonale tidsserien samt av kvaliteten på kommunenøklene som sier i hvilken grad hver enkelt kommune avviker fra det nasjonale mønsteret. For aktiviteter der kommunen følger den nasjonale trenden, vil kvaliteten av nøklene ha liten betydning. Lokale tiltak vil kunne gi avvik fra den nasjonale trenden. Noen slike tiltak vil kunne fanges opp med dagens metodikk, men mange er vanskelige å fange opp med tilgjengelige data. Et eksempel på tiltak som ikke fanges opp på kommunenivå, er skifte fra oljefyring til fjernvarme i husholdninger og tjenesteytende næringer.

Etter en vurdering av kvaliteten på beregningene, og hvordan disse gjenspeiler endringer i forbruk over tid, velger Statistisk sentralbyrå å publisere tall på energiforbruk av avfall, fossilt brensel og biobrensel i norske kommuner for 2000, 2002 og 2003. Energitallene for årene 1991 og 1995 vil ikke bli publisert nå fordi det foregår en revisjon av energitallene for ved/treavfall for disse årene. Vi gjør oppmerksom på at fordi tallene er resultater av beregningsmodeller og siden det stadig gjøres forbedringer i disse beregningsmodellene også tilbake i tid, vil hele tidsserien hvert år erstattes av nye tall. Tall publisert i fjor er derfor ikke direkte sammenlignbare med tall som publiseres nå.

For de kommunene som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, for eksempel privat tjenesteyting, bør man ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet. Generelt bør en for alle kommuner ta forbehold om usikkerhet i tallene, og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. Det er derfor viktig at kommunene sjekker om tallene er egnet til å fange opp lokale tiltak før disse benyttes til resultatoppfølging. Bruken av tallene bør derfor kombineres med lokalkunnskap. Statistisk sentralbyrå ønsker tilbakemeldinger fra kommuner og andre brukere som sitter på informasjon som kan gjøre tallene enda bedre.

Kommunetallene summerer seg ikke opp til de nasjonale energiforbrukstallene som presenteres andre steder på www.ssb.no. Dette skyldes at forbruk offshore, samt energibruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og luftrom over 100 meter, ikke er med i kommunetallene.

Ved å studere energidatatabellene som kan lastes ned her, kan man se hvilke aktiviteter og energivarer som er viktige for energiforbruket i den enkelte kommune.

Les notatet : Energiforbruk utenom elektrisitet i norske kommuner - en gjennomgang av datakvalitet (Notat 2004/40)

Tabeller i excel-format (oppdatert 11.05.2005)

• østfold
• Akershus
• Oslo
• Hedmark
• Oppland
• Buskerud
• Vestfold
• Telemark
• Aust-Agder
• Vest-Agder
• Rogaland
• Hordaland
• Sogn og Fjordane
• Møre og Romsdal
• Sør-Trøndelag
• Nord-Trøndelag
• Nordland
• Troms
• Finnmark
• Norge

Les mer :
Utslipp til luft i norske kommuner