Fra håndkraft til høyteknologi

Industriutviklingen fra 1829 og fram til i dag er tema for publikasjonen «Fra håndkraft til høyteknologi - norsk industri siden 1829». Noe av stoffet i publikasjonen bygger på nye beregninger fra Norges Handelshøyskole og Statistisk sentralbyrå. Det gis også en oversikt over utviklingen av statistikken på dette området.

Liten tro på industrialisering i Norge

De første regelmessige oppgavene som belyste norsk industri ble første gang publisert for året 1829. Da var hele 83 prosent av det som ble definert som industri, enkle sagbruk, og ytterligere 7 prosent var brennerier og møllebruk. Finansdepartementet konkluderte i 1842 at industrien i Norge «aldrig her i Landet vil kunne drives vidt» fordi man vanskelig kunne konkurrere med utenlandske fabrikker på grunn «den her i Landet almindeligviis høie Dagløn» (Beretning om Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand i Aarene 1836-1840). Men mot slutten av århundret ble likevel en rekke varer framstilt i fabrikker, industrien var trolig den mest dynamiske næringen i økonomien, og flere områder i Norge bar preg av sterk urbanisering og industrialisering.

Store produktivitetsgevinster fra elektrifisering etter 1900

Nye beregninger viser at industriveksten i første del av det 20. århundre var sterkere enn tidligere antatt. Store produktivitetsgevinster fra elektrifisering og en rask vekst i den industrielle arbeidsstyrken bidro til at næringen økte fra 15 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 1896 til 22 prosent i 1910 og til 26 prosent i 1939. Foruten kraftkrevende elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, var en rekke andre bransjer som bekledningsindustri, hermetikkindustri og trevareindustri i rask framvekst. Mellomkrigsårene var preget av store svingninger i industriell aktivitet, med blant annet kraftige fall i sysselsettingen i 1921 og 1931.

Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon falt med nesten 50 prosent fra 1939 til 1945, målt med produksjonsindeksen, mens sysselsettingen endret seg i mindre grad. Sammensetningen av industriproduksjonen ble sterkt påvirket av råstoffmangel og okkupasjonsmaktens behov.

Rogaland er blitt det største industrifylket

De første etterkrigsårene var preget av sterk industrivekst i forbindelse med gjenoppbyggingen av næringslivet. Nærings- og nytelsesmiddelindustri og tekstil- og bekledningsindustri, som hadde sysselsettingsnedgang under krigen, opplevde en særlig sterk vekst de første årene etter krigen. I 1957 var det for første gang flere sysselsatte i industrien enn i primærnæringene samlet. Industrisysselsettingen var på sitt høyeste i 1974. Andelen industrisysselsatte gikk deretter ned, og utgjør i dag 11 prosent. Tekstil- og bekledningsindustrien er den næringen som har hatt den sterkeste sysselsettingsnedgangen etter annen verdenskrig.

Den største nedgangen i industriell aktivitet har funnet sted i områdene rundt Oslofjorden, hovedsakelig i Oslo, Østfold, Vestfold og Buskerud. Enkelte fylker langs Vestlandskysten har hatt en viss sysselsettingsøkning i samme periode. Dette skyldes blant annet at det har foregått en omstilling fra skipsbygging til bygging av oljeinstallasjoner. Målt i antall sysselsatte er Rogaland nå det største industrifylket.

Flest ansatte i nærings- og nytelsesmiddelindustrien

Det var i overkant av 10 500 industribedrifter i Norge i 2006, og verdiskapingen var på 203 milliarder kroner. De totale bruttoinvesteringene var på 18,7 milliarder kroner, og de største investeringene var innenfor petroleumsprodukter og kjemiske råvarer samt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Disse næringene sto for 40 prosent av alle investeringer innenfor industrien. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er den største industrinæringen i Norge i dag, nesten dobbelt så stor som nummer to, målt i antall sysselsatte og i bearbeidingsverdi.