Husholdningsgruppers respons på endringer i forbruksavgiften på elektrisitet

Det blir ofte ytret bekymringer for vekst i energiforbruket og hva dette har å si for ressurser og miljø. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt følgende: "Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense energiforbruket." Beregninger gjort i utredningen "Energi- og kraftbalansen mot 2020" (se NOU 1998:11) indikerer at man må øke forbruksavgiften på elektrisitet med 30 øre hvis man skal oppnå en ønsket reduksjon av elektrisitetsforbruket.

I sammenheng med utformingen av energipolitikken, er det interessant å se nærmere på hvordan forskjellige grupper i samfunnet vil reagere på en avgiftsendring. Denne rapporten ser på ulike husholdningsgruppers respons på en økning i forbruksavgiften på elektrisitet på 30 øre. Gruppene som blir undersøkt er barnefamilier, enpersonshusholdninger, flerpersonshusholdninger uten barn, husholdninger med lav inntekt, samt husholdninger i regionene Nord, Midt, Øst og Sør/Vest.

I rapporten brukes mikrosimuleringsmodellen SHE-A (se Halvorsen mfl., 2007 og Halvorsen og Larsen, 2007) til å simulere effektene av den 30 øres økningen i forbruksavgiften på elektrisitet. Rapporten ser på hvordan SHE-Amodellen kan utvides til å se på responsen i ulike undergrupper av befolkningen, samt hvorvidt en regionalt inndelt versjon vil kunne gi rimelige anslag på forbruk og forbruksrespons i ulike undergrupper.

Resultatene av analysen viser at både i utvalget sett under ett og blant alle husholdningsgruppene reduseres forbruket betydelig som følge av den høyere avgiften. Noen av husholdningsgruppene reduserer forbruket sitt såpass mye at de unngår en høyere strømregning, mens andre velger å ta de høyere prisene inn i økte utgifter i tillegg til reduksjonen i forbruk