Hva er nytt i tallene fra og med 2010?

Den nye produksjonsløsningen omfatter tilrettelegging av tallgrunnlag både til energiregnskapet og til energibalansen. Det er de samme datakildene som benyttes til begge, med unntak av der ulikheter i henholdsvis energiregnskapet og energibalanser tilsier spesifikk informasjon. Dette gjelder også for metoder og klassifikasjoner. Selv om mye er likt mellom energiregnskapet og energibalansen når det gjelder årsaker til endringer i forbindelse med publisering av nye reviderte tall for årene 2010 - 2015, vil det i denne artikkelen primært være endringer i energibalansen som forklares.

Endringer i gruppering av energiprodukter og energibalanseposter

I den nye statistikkbanktabellen for energibalanse er det en ny inndeling på energiprodukter og energibalanseposter. Det er flere grunner til at tidligere tabelloppsett ble endret.

For det første var det behov for i større grad å samordne produktene og postene i energibalansen med internasjonale retningslinjer og standarder, som IRES (International Recommendations for Energy Statistics) og SIEC (Standard International Energy Product Classification). Et eksempel på dette er at i det nye balanseoppsettet skilles ikke vannfalls- og vindenergi ut som energiprodukter. Dette er i tråd med IRES og SIEC der elektrisitet fra vann- og vindenergi er definert som primært energiprodukt, mens vann- og vindenergi er definert som energikilder.

For det andre er det etter metodegjennomgangen blitt mulig å publisere mer detaljerte inndelinger på energiprodukter og balanseposter. For eksempel, ble avfall, faste biobrensler og flytende biobrensler gruppert sammen under biobrensel og avfall. I den nye inndelingen splittes denne gruppen i fornybart avfall, ikke-fornybart avfall, fastebiobrensler og flytende biobrensler. Et annet eksempel er flere detaljer for post 1 produksjon av primære energiprodukter. Posten er delt inn i produksjon fra fornybare og ikke-fornybare kilder, hvor produksjon fra fornybare kilder videre er fordelt på produksjon i vannkraftverk, produksjon i vindkraftverk og produksjon fra andre fornybare kilder.

Alle endringene i gruppering av energiprodukter presenteres i tabell 1, mens endringene i inndeling og rekkefølge av energibalansepostene er beskrevet i tabell 2.

Tabell 1: Endringer i inndeling av energiproduktene i energibalansen. Tilgang og forbruk, etter energiprodukt.

 

Tabell 2: Endringer i inndeling og rekkefølge av energibalansepostene i tabell 11561 Energibalanse. Tilgang og forbruk, etter energiprodukt

 

Hovedendringer i datakilder og metoder

Parallelt med byggingen av nytt produksjonssystem, ble det gjennomført en full gjennomgang av metoder og datakilder. I tillegg til ny gruppering av energiprodukter og energibalanseposter, skyldes endringene i energibalansen også implementering av nye metoder og datakilder. Forbedringer i tallgrunnlaget har økt den gjennomgående kvaliteten på statistikken ved å redusere statistisk feil. Metoder og datakilder er dokumentert i et eget notat. Tabell 3 viser total prosentvis og absolutt endring for hver post i energibalansen mot det som ble publisert tidligere. Når man ser på tallene på et mer detaljert nivå, vil endringene variere for ulike energiprodukter. Noen av forskjellene oppstår på grunn av ulik gruppering av energiprodukter som er beskrevet i tabell 1, mens andre endringer kan forklares med nye datakilder eller metoder. For energiprodukter med små eller ingen metodeendringer, og der datakilden er lik, vil endringene på de fleste balansepostene være relativt små. Dette gjelder for eksempel energiproduktene elektrisitet, fjernvarme og kull. For andre energiprodukter er det brukt nye beregningsmetoder eller datakilder, og dette har ført til større endringer fra tidligere publiserte tall på noen av balansepostene. Et eksempel på dette er ny metode for å fordele petroleumsproduktene på ulike forbruksgrupper.

Tabell 3: Endringer fra tidligere publiserte tall på hver av energibalansepostene. 2010-2015. GWh og prosent.

Til tabellen

Nedenfor forklares de største endringene i metoder og datakilder per post i energibalansen.

1 Produksjon av primære energiprodukter

Den samlede primærproduksjonen er omtrent uendret fra det som ble publisert tidligere.

Små endringene skyldes i hovedsak at det nå gjennomgående benyttes samme datakilde og metode for produksjon av primære olje- og gassprodukter.

2 Import

De reviderte import-tallene er mellom 5 og 15 prosent høyere i årene 2010-2015. Grunnen til dette er i hovedsak nye tall for import av bitumen og smøremidler som ikke var inkludert i de tidligere publiserte tallene.

3 Eksport

Tall for eksport er på totalen tilnærmet uendret fra det som ble publisert tidligere. Små endringer skyldes hovedsakelig ny datakilde for eksport av primære olje- og gassprodukter.

4 Internasjonal bunkers

Internasjonal bunkers omfatter energiprodukter solgt fra norske selskaper til skip eller fly i utenriksfart, uavhengig av nasjonalitet.

Internasjonal sjøfart bunkers er i gjennomsnitt 40 prosent lavere for årene 2010-2015. Dette er på grunn av at metoden for næringsplassering av salg av petroleumsprodukter er endret. Som følge av mer detaljerte data i grunnlagsstatistikken er det blitt mulig å avgrense salget på forbruksgrupper bedre i forhold til det som ble plassert på denne posten før.

Internasjonal luftfart bunkers er imidlertid rundt 20 prosent høyere i gjennomsnitt på grunn av ny datakilde og forbedret metode for beregning av fordeling mellom brukergrupper.

5 Lagerendringer

Lagerendring er økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden og beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning). Mengdene ført på denne posten er relativt små, men varierer en del fra år til år. Endringene fra tidligere publiserte tall forklares med forbedringer i datagrunnlaget.

6 Netto innenlands tilgang

Netto innenlands tilgang beregnes som 1 Produksjon av primære energiprodukter + 2 Import - 3 Eksport -4 Internasjonal bunkers + 5 Lagerendringer. Alle endringer på denne posten avhenger av endringene på postene som er nevnt over.

7 Transformasjon

Transformasjonsposten utgjør differansen mellom sekundær produksjon av energiprodukter og mengden energi som brukes til produksjon av disse (kalt omvandling av energiprodukter). Derfor er totalsummene for transformasjon av alle energiprodukter relativt små og kan skifte fortegn fra år til år. Dette forklarer de relativt store prosentvise endringene for denne posten, og man kan se at endringene i de absolutte størrelsene er relativt små. Sammenlignet med tidligere publiserte tall utgjør den gjennomsnittlige nedgangen for årene 2010-2015 for denne posten 3,2 TWh, eller 1 prosent av netto innenlands forbruk. Det er flere endringer i datakilder og metoder som forklarer denne nedgangen. Det er for eksempel tatt inn nye tall for omvandling av tilsetningsstoffer i raffinerier som ikke var inkludert i energibalansen før.

8 Eget bruk i energiproduserende sektor

Energibruken i energiproduserende sektor i GWh er 15-18 prosent høyere i de reviderte ER/EB tallene. Grunnen til dette er at det er tatt i bruk flere virksomhetsspesifikke faktorer for energiinnhold i olje- og gassutvinning, som er høyere enn standardfaktoren som ble brukt før. Når man sammenlikner tallene i fysiske enheter ligger forskjellen mellom gamle og nye tall på 1-3 prosent. Den resterende differansen kan forklares med at noen mengder naturgass som tidligere ble plassert på omvandling nå plasseres på eget bruk i energiproduserende sektor.

9 Svinn

De nye tallene for svinn er nesten uendret for alle årene bortsett fra 2015. Svinn som er publisert tidligere for dette året er basert på foreløpige tall for elektrisitet, og tapet var noe høyere i disse tallene enn i endelig årlig elektrisitetsstatistikk som er tilgjengelig ved publisering av de nye reviderte tallene.

10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)

Endringene for denne posten forklares av de samlede endringene på post 11 og post 12.

11 Netto innenlands forbruk som råstoff

Mengden av energiprodukter brukt som råstoff er mellom 16 og 27 prosent større sammenliknet med tidligere publiserte tall for 2010 - 2015. Grunnen til dette er at det er inkludert tall for bruk av bitumen og smøremidler som ikke var med i energibalansen før.

12 Netto innenlands forbruk ekskl. råstoff

Det er lite eller ingen endringer i det samlede sluttforbruket av alle energiprodukter i de reviderte tallene. Når man ser på endringene for de ulike forbruksgruppene, har forbruket økt med 5-6 prosent for industri og bergverk mens det har gått ned for andre forbruksgrupper. Grunnen til disse endringene er at gruppen bygg og anlegg er flyttet fra andre forbruksgrupper til industri og bergverk for å samordne grupperingen med internasjonale retningslinjer for utforming av energibalansen (IRES). Endring i beregningsmetode og datakilde for forbruk i luftfart har ført til 2–5 prosent lavere forbruk i gruppen transport.

13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)

Det nye statistiske avviket på totalnivå er mindre og nærmere null i alle år unntatt 2014, der det er en marginal økning i forhold til avviket som var publisert før. En bedring i det statistiske avviket skyldes blant annet betydelig reduksjon i statistiske feil for naturgass.

Memo 1: Gass faklet på oljefelter, terminaler og deponier

Endringene for mengder gass faklet på oljefelter, terminaler og deponier kan i stor grad forklares med endring i faktor for energiinnhold for naturgass. Det er tatt i bruk flere virksomhetsspesifikke faktorer for energiinnhold i olje- og gassutvinning, som er høyere enn standardfaktoren som ble brukt tidligere.

Memo 2: Avlufting /lekkasje av naturgass og råolje på oljefelter

Gjennomgang av metode for beregning av denne posten har vist at man ikke har godt nok datagrunnlag til å plassere noe på denne posten før 2015.