Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Formålet med denne rapporten er å analysere hvordan strømforbruket i alminnelig forsyning vil tilpasse seg endringer i spotpris. Vi benytter månedsdata for perioden 1996-2010 og en økonometrisk feiljusteringsmodell. Alminnelig forsyning utgjør om lag 70 prosent av det totale nettoforbruket av elektrisitet i Norge. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av dette forbruket.

For å estimere spotprisens nettoeffekt på strømforbruket i alminnelig forsyning, er det viktig å kontrollere for andre variabler som også har betydning for forbruket. Siden mye av elektrisiteten i alminnelig forsyning brukes til oppvarming, er en opplagt og viktig forklaringsvariabel temperatur. Ved siden av pris og temperatur er forbruket antatt å være avhengig av økonomisk aktivitet, prisen på lett fyringsolje, andelen virkedager i den respektive måneden og en fellesferiedummy. I forbruksligningen kan ikke pris betraktes som en eksogen forklaringsvariabel, fordi forbruk påvirker pris og motsatt. Vi har derfor valgt å supplere med en prisligning som kan betraktes som en invertert tilbudsligning. Både forbruks- og tilbudsligningen er spesifisert dynamisk for å tillate eventuelle tregheter i tilpasning til tilbud og etterspørsel.

Modellens to ligninger estimeres ved to-trinns minste kvadraters metode (2SLS). Full information maximum likelihood (FIML) er den mest effisiente estimeringsmetoden i store utvalg, men et absolutt krav for konsistent FIML-estimering er at restleddene skal være normalfordelte. Jarque-Bera test av restleddene gir ikke støtte for denne antakelsen i dataene våre.

R² i forbruksligningen er høy. Hele 96 prosent av variasjonen i relativ endring i forbruk er forklart. I prisligningen er R² vesentlig lavere. Vi finner at hvis spotprisen for Norge som helhet øker med 1 prosent fra en måned til en annen og øvrige forklaringsvariabler ligger fast, vil elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning reduseres med 0,05 prosent. Mesteparten av forbrukernes respons skjer i samme måned som prisøkningen finner sted. Etter to måneder er det kun marginale endringer i forbruket.

Siden begynnelsen av dataperioden har det skjedd flere, store endringer i kraftmarkedet. Mens 1990-tallet var preget av mer stabile elektrisitetspriser, har prisene variert betydelig mer på 2000-tallet med fire pristopper i 2003, 2006, 2008 og 2010. Hyppigere bytte av strømleverandører, mer innslag av elspotkontrakter og gjennomføring av elektrisitetsøkonomiserende tiltak skulle tilsi at strømkundene har blitt mer bevisste på hva de betaler for strømmen utover perioden. Det er imidlertid støtte i dataene for at priselastisiteten har blitt mindre i absoluttverdi i siste del av dataperioden. En grunn kan være at elkjelforbruket, som har gode substitusjonsmuligheter mot olje, står for en mindre andel av det totale forbruket i alminnelig forsyning i siste årene i dataperioden enn i første delen av perioden. En annen grunn kan være at andelen husholdninger med kombinasjonen elektrisk ovn og vedovn eller peis har gått ned i siste del av analyseperioden.