Investeringene i kraftforsyning faller

Publisert:

Virksomhetens anslag for samlede investering i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning gir indikasjoner på en liten nedgang i 2021. Det antydes lavere samlede investeringer i 2022. For begge årene er det kraftforsyning som bidrar mest til nedgangen.

Forfatter: Edvard Andreassen

I investeringsundersøkelsen gjennomført i andre kvartal anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2021 til 243,4 milliarder. Dette tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent sammenlignet med anslaget for 2020, gitt på samme tid i fjor. Fallet kan hovedsakelig tilskrives en klar nedgang i investeringer til kraftforsyning. Industriinvesteringene er om lag uendret, mens investeringer innenfor olje- og gassvirksomhet bidrar positiv med en marginal oppgang på 0,9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2020. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

Virksomhetenes siste anslag for samlede investeringer i 2022 antyder en nedgang på 2,5 prosent sammenlignet med tilsvarende 2021-anslag. Også i 2022 er det lavere investeringer for kraftforsyning som i stor grad driver denne utviklingen. Investeringene i olje- og gassvirksomhet bidrar også i negativ retning. Høyere investeringer i industrien er med på å dempe den samlede nedgangen.

De samlede anslagene for 2021 er oppjustert sammenlignet med forrige måling, mens investeringsanslagene for kraftforsyning er nedjustert. Oppjusteringene i de samlede anslagene bør ses i sammenheng med en forbedring i korona-situasjonen og den noe høyere oljeprisen.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2011 150104 19823 18735
2012 191543 20993 21696
2013 219668 20527 20681
2014 241387 21474 22495
2015 200262 20684 24783
2016 169896 23204 27345
2017 154381 22616 34780
2018 156454 25111 40032
2019 183738 33439 41684
2020 180296 27528 38877
2021 181854 27665 33841

I følge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021:

  • Olje og gass: 0,7 %
  • Industri: 6,7 %
  • Kraftforsyning: -6,4 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
1. kv. 2011 98.3 197.5 156.3
2. kv. 2011 99.2 204.1 161.1
3. kv. 2011 107.9 188.4 176.9
4. kv. 2011 104.5 214.5 183.4
1. kv. 2012 111 218.5 188.5
2. kv. 2012 109.3 206.8 195.9
3. kv. 2012 98.4 235 194.1
4. kv. 2012 106.1 245.3 214.9
1. kv. 2013 100.6 223.2 224.4
2. kv. 2013 110.7 234.7 235.9
3. kv. 2013 108 245 253.3
4. kv. 2013 103.5 253 253.1
1. kv. 2014 111.7 258.7 255.4
2. kv. 2014 112.3 275.8 253.3
3. kv. 2014 112.1 246.2 249.1
4. kv. 2014 117.8 248.5 237.1
1. kv. 2015 100.2 263.3 242.8
2. kv. 2015 103.9 269.4 230
3. kv. 2015 116.9 265.5 216.6
4. kv. 2015 108.4 288.6 203.5
1. kv. 2016 127.5 309.3 192
2. kv. 2016 123.8 287.1 186.9
3. kv. 2016 124.4 313.2 179.1
4. kv. 2016 129 323.5 171
1. kv. 2017 121.1 369.7 171
2. kv. 2017 110.3 313.4 170.4
3. kv. 2017 110.7 415.1 152.5
4. kv. 2017 123.1 376.1 165.3
1. kv. 2018 121.3 424.1 154.3
2. kv. 2018 133.7 473.4 161.8
3. kv. 2018 134 489.2 170.7
4. kv. 2018 137.7 479.5 183.2
1. kv. 2019 159 430.6 183.6
2. kv. 2019 164.1 444.2 192.4
3. kv. 2019 184.9 476.5 199.8
4. kv. 2019 170.9 475.1 209.1
1. kv. 2020 160.7 433 213
2. kv. 2020 138.2 510.9 195.1
3. kv. 2020 142 463.9 189.7
4. kv. 2020 139.8 417.8 198
1. kv. 2021 149.2 391 199.3

Investeringsnedgang i kraftforsyning i 2021 og 2022

De nye investeringsanslagene for 2021 indikerer at investeringer i kraftforsyning vil beløpe seg til om lag 33,8 milliarder kroner i år, målt i løpende verdi. Dette anslaget er hele 13,0 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2020. Dette skyldes hovedsakelig en kraftig nedgang i investeringer innenfor produksjonsleddet, men distribusjonsleddet bidrar også negativt.

2022-anslaget for kraftforsyningsinvesteringene antyder en ytterlig nedgang på 15 prosent sammenlignet med 2021-anslaget, gitt i mai i fjor. Det er produksjonsleddet som bidrar sterkt til lavere investeringsanslag neste år. Distribusjonsleddet viser en oppgang i investeringene og er dermed med på å dempe nedgangen. Nedgangen i produksjonsleddet har sammenheng med at flere store vindkraftutbygginger blir ferdigstilt i 2021. Dette bildet kan imidlertid endres om det fattes beslutninger om å sette i gang nye store vindkraftprosjekter i 2021-2022.

Figur 3. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2019 2020 2021 2022
Mai t-1 34409 33415 28745 24322
Aug t-1 38069 33155 30151
Nov t-1 38412 35198 32773
Feb t 39849 40719 34712
Mai t 41684 38877 33841
Aug t 39961 39792
Nov t 39939 39601
Feb t+1 38963 38576

Lite endring i industriinvesteringer for 2021

Industriens investeringsanslag for 2021 indikerte ved forrige publisering en nedgang sammenlignet med 2020. Nye 2021-anslag er oppjustert noe siden forrige måling. Samtidig var det en nedjustering av anslagene for 2020 fra februar- til mai-undersøkelsen i fjor. Nedjusteringen av 2020-anslagene kan ha hatt sammenheng med usikkerheten som rådet rundt koronapandemien på det tidspunktet.

Industriinvesteringer for 2021 er nå anslått til 25,8 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Dette er om lag uendret sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020. Næringsmiddelindustrien viser en sterk nedgang i sine investeringer. Dette skyldes at en del store prosjekter er i en avsluttende fase. Maskinreparasjon og -installasjon bidrar også i negativ retning. Investeringsvekst i en rekke andre næringer motvirker nedgangen.

Figur 4. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2019 2020 2021 2022
Mai t-1 20759 22136 19283 21656
Aug t-1 22554 22593 20739
Nov t-1 27315 25970 22841
Feb t 32195 28967 26888
Mai t 33439 27528 27665
Aug t 35111 27392
Nov t 33902 28492
Feb t+1 33156 28338

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2021/2020¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.4
Maskinreparasjon og -installasjon -1.0
Annen verkstedindustri 0.4
Bygging av skip og oljeplattformer 0.5
Maskinindustri 0.7
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 1.1
Metallvareindustri 1.1
Metallindustri 0.8
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -0.3
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -0.4
Trykking, grafisk industri -0.2
Papir- og papirvareindustri -0.5
Trelast- og trevareindustri 1.3
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.5
Nærings-, drikkevare- og tobakkind. -4.9
Industri -0.5

Investeringsoppgang for industrien i 2022

Industriens anslag for 2022 antyder en klar oppgang på hele 18 prosent sammenlignet med 2021-anslag gitt på samme tid i fjor. Den næringsgruppen som bidrar mest til oppgangen er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri melder også om oppgang i sine investeringer for neste år. Næringsmiddelindustrien melder om ytterligere nedgang investeringene, og er med på å dempe den samlede oppgangen. Det er verdt å merke seg at virksomhetenes investeringsanslag for neste år kan være mer usikre enn i tidligere år. Anslagene kan bli påvirket av forhold knyttet til koronapandemien, samt utviklingen i oljeprisen som kan gi en annen økonomisk utvikling enn ventet på det nåværende tidspunkt.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 6. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2022/2021¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal året før

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.0
Maskinreparasjon og -installasjon -1.1
Annen verkstedindustri 0.4
Bygging av skip og oljeplattformer 0.5
Maskinindustri -1.2
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 6.6
Metallvareindustri 0.5
Metallindustri -1.1
Gummi, plast, mineralsk industri mv. 1.6
Oljeraff., kjemisk farmas. industri 12.7
Trykking, grafisk industri 0.0
Papir- og papirvareindustri -0.6
Trelast- og trevareindustri 3.1
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.4
Nærings-, drikkevare- og tobakkind. -3.4
Industri 18.5

Sesongjusteringsmetoden justert - koronakrisen

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

- Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.

- KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.

- KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.