Perspektiver for oljemarkedet
Kan vi regne med høye oljepriser i flere år framover?
Publisert:
Oljeprisen er for tida dobbelt så høy som for et par år siden. Kan dette vare i flere år framover? Hvordan vil høye oljepriser påvirke oljemarkedet, og spesielt OPECs inntekter på litt lengre sikt?
Det siste året har oljeprisen vært svært høy sammenlignet med prisnivået de siste 15-20 årene, og så langt i 2005 har prisen ligget over 40 dollar per fat olje. Dette er gunstig for norske eksportinntekter, og det er et interessant spørsmål om oljeprisen vil fortsette å være høy i årene som kommer. I år 2000 bestemte OPEC seg for å stabilisere oljeprisen på rundt 25 dollar per fat. Til sammenligning var (den nominelle) prisen på 1990-tallet ca. 18 dollar. Det siste året har veksten i oljeforbruket vært større enn forventet, ikke minst i Kina, som nå har verdens nest største oljekonsum. Verken OPEC eller andre oljeprodusenter hadde ventet en slik forbruksvekst, og den ledige produksjonskapasiteten i verden var derfor betydelig mindre enn tidligere. Dette førte til at oljeprisen steg kraftig gjennom 2004. Den spente situasjonen i Midtøsten generelt og i Irak spesielt har også bidratt til de høye oljeprisene.
OPEC er sentral
OPEC spiller en svært sentral rolle i oljemarkedet. Produsentgruppa står for 35-40 prosent av verdens totale oljeproduksjon. Det er imidlertid vanskelig å slå fast hva som faktisk driver OPECs beslutninger. Mange analyser har opp gjennom årene testet empirisk om OPECs opptreden er konsistent med atferden til en såkalt dominerende produsent, det vil si en produsent som maksimerer samlet profitt når den tar hensyn til andre produsenters atferd. I Hansen og Lindholt (2004) bekreftes resultatene om at OPEC utøver markedsmakt, men hypotesen om at OPEC eller deler av OPEC opptrer som dominerende produsent avvises. Dette kan skyldes at produsentgruppa består av svært ulike land med ulike interesser, samt at innenrikspolitiske og geopolitiske forhold spiller en sentral rolle i markedet.
Høye oljepriser gir økt oljeboring
På kort sikt er høye oljepriser gunstig for OPEC, selv om det innebærer redusert egenproduksjon. Det skyldes blant annet at prisfølsomheten på etterspørselssiden er lav, slik at små produksjonskutt kan føre til en merkbar økning i oljeprisen. Samtidig er oljeproduksjonen i land utenfor OPEC lite fleksibel innenfor en periode på noen få år, fordi produksjonen i stor grad kommer fra oljefelt som produserer nærmest for fullt. Høye oljepriser og økt forventet lønnsomhet kan imidlertid føre til økt utbygging av nye og eksisterende oljefelt. I en empirisk analyse har Ringlund mfl. (2004) studert hvordan oljeboring i ulike regioner påvirkes av oljeprisen. Oljeboring omfatter både leting etter nye oljeforekomster og utvikling av nye oljefelt. Analysen viser at oljeprisen har stor betydning for omfanget av oljeboring, ikke minst i land som USA og Storbritannia. Spesielt i USA reagerer oljeriggaktiviteten både hurtig og sterkt ved endrede priser. I Norge er sammenhengen mellom oljepris og oljeboring mindre klar, noe som kan skyldes at norsk oljeindustri er mer regulert av myndighetene enn i andre vestlige land. Det kan også skyldes at norske oljefelt er forholdsvis store og ligger under havbunnen, noe som gjerne krever lengre forberedelsestid.
Oppjusterer prismål
Etter de høye oljeprisene i 2004 bestemte OPEC i slutten av januar 2005 at produsentgruppas prismål skal oppjusteres. Det nye prismålet skal først fastsettes etter at nye studier er foretatt. I en analyse på en nyutviklet modell for det globale oljemarkedet (FRISBEE) har Aune mfl. (2005) studert om OPEC kan sette en høy oljepris uten at det reduserer gruppas markedsandel. Som antydet over er det grunn til å forvente økt produksjon fra land utenfor OPEC, i tillegg til redusert etterspørsel, iallfall etter noen år. Resultatene fra analysen tyder på at OPECs markedsandel kan holde seg rimelig konstant på 35-40 prosent fram mot 2010 ved en pris på rundt 30 dollar per fat. Deretter tar den seg opp, og passerer 50 prosent rundt 2020. Selv om oljeprisen holder seg relativt høy, blir det stadig færre gjenværende oljefelt utenfor OPEC-landene, til tross for at nye felt oppdages. Dette er illustrert i tabell 1 som viser gjenværende reserver og R/P-rate (forholdet mellom kjente reserver og årlig produksjon) for blant annet OPEC og Non-OPEC. Ifølge modellanalysen kan det derfor være lønnsomt for OPEC å velge en enda høyere oljepris (rundt 45 dollar), selv om det vil føre til noe lavere produksjon i OPEC de neste 10 årene. Spørsmålet er om noen av OPEC-landene da blir utålmodige, og øker sin produksjon utover tildelt kvote eller melder seg ut av organisasjonen.
Reserver og R/P-rate i utvalgte land og grupper av land |
Land | Reserver (mrd. fat) | R/P-rate 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
USA | 31 | 11 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Norge | 10 | 8,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Russland | 69 | 22 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Saudi Arabia | 263 | 73 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Non-OPEC | 179 | 14 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
OPEC | 882 | 80 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | R/P-raten angir forholdet mellom gjenværende, kjente reserver og årlig produksjon. Merk at størrelsen på gjenværende reserver kan økes ved oppdagelse av nye felt eller økt utvinningsgrad ved kjente felt. |
Kilde: BP Statistical Review of World Energy (2004). |
Referanser :
Aune, F.R., S. Glomsrød, L. Lindholt og K.E. Rosendahl (2005): The oil market towards 2030 - can OPEC combine high oil price with high market share? kommer som Discussion Papers, Statistisk sentralbyrå.
Hansen, P.V. og L. Lindholt (2004): The market power of OPEC 1973-2001 , Discussion Papers 385, Statistisk sentralbyrå.
Ringlund, G.B., K.E. Rosendahl og T. Skjerpen (2004): Does oilrig activity react to oil price changes? An empirical investigation , Discussion Papers No. 372, Statistisk sentralbyrå.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste