Kortsiktige variasjoner i strømforbruket i alminnelig forsyning

I planleggingen av kapasitet i elektrisitetssystemet er det viktig med kunnskap om hvordan forbruket av elektrisitet varierer over døgnet og over året i ulike kundegrupper. Det er først og fremst toppene i totalforbruket som bestemmer kapasitetsbehovet, både i produksjon og overføring av kraft på et gitt tidspunkt. Gode og detaljerte prognoser over forbruksutviklingen er også viktig for å kunne vurdere effektiviteten av ulike tiltak, for eksempel om man bør satse på økt kapasitet eller tiltak for å stimulere sluttbrukere til å flytte forbruk fra topplasttimer til andre tider på døgnet.

I denne rapporten beskriver vi strømforbruket i ulike kundegrupper i alminnelig forsyning over døgnet, uken og året. Vi ser på forbruksmønstre på forskjellige aggregeringsnivåer fra fire hovedsektorer (husholdninger, primær-, sekundær- og tertiærnæringer) til ulike undergrupper av næringskunder, bl.a. innen industrien. Analysene er basert på måledata av timesforbruket fra kunder i Skagerak Nett gjennom hele 2006.

Den klart største kundegruppen i alminnelig forsyning (målt i antall kunder) i dette datasettet er husholdningskundene, men timesforbruket deres er langt lavere enn hos de fleste gruppene av næringskunder. Husholdningskundene har også en annen forbruksprofil enn næringskundene. De fleste næringskundene ser ut til å ha tilsvarende hovedstruktur i forbruksmønsteret, med oppstart om morgenen og gradvis avtagende virksomhet utover kvelden, men det finnes mange variasjoner her, spesielt innen sekundærnæringene. To grupper næringskunder som skiller seg ut er primærnæringene og forlagsindustrien, som har et betydelig forbruk på natten. Primærnæringene har også et tilsvarende forbruksmønster i helgene som i ukedagene, i motsetning til kunder innen sekundær- og tertiærnæringene, hvor man ser en kraftig reduksjon i aktivitetsnivået i helgene. Primærnæringene har også store variasjoner i forbruksmønsteret over døgnet fra måned til måned. Vi ser også tendenser til dette hos husholdningene og tekstil- og bekledningsindustrien, mens de resterende næringskundene har omtrent samme døgnprofil året rundt. Vi ser også klare tegn til at det avholdes fellesferie hos svært mange næringskunder, spesielt innen sekundærnæringene. Det er imidlertid noen bransjer innen sekundærnæringene hvor fellesferie ikke er så utbredt, som for eksempel innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien og forlag og grafisk industri. Fellesferie er mye sjeldnere innen de tjenesteytende næringene, og det er kun innen offentlig tjenesteproduksjon at man ser en klar reduksjon i aktivitetsnivået i juli.

Basert på gjennomsnittlige forbrukskurver kan vi si at man vil forvente høyest last i morgentimene på kalde ukedager i vinterhalvåret, når produksjonen hos næringskundene er på det høyeste og husholdningskundene har sin morgentopp. Det kan imidlertid komme ekstreme forbrukstopper langt over gjennomsnittene for enkelte kunder og/eller kundegrupper i enkelte timer. De største forbrukstoppene vi har registrert i våre data har kommet i nærings- og nytelsesmiddelindustrien, bolig og eiendomstjenester og innen kjemisk- og mineralsk industri, men også innen offentlig tjenesteyting og jordbruk, skogbruk og fiske finnes det enkeltkunder som har forbrukstopper over 3000 kWh per time. Dersom flere av disse forbrukstoppene inntrer samtidig hos mange nok kunder, vil det kunne føre til en stor belastning av nettet.

Prosjektstøtte: Denne rapporten er finansiert av Norges vassdrags- og energiverk, Statnett og Olje- og energidepartementet. Vi vil også takke Skagerak Nett for å ha bidratt med data