Kraftig investeringsfall i industrien i 2020

Publisert:

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning tyder på en nedgang i 2020. Lavere industriinvestering er hovedårsaken til den samlede nedgangen. Oppdaterte investeringsanslag for 2021 indikerer videre nedgang for de samlede investeringene.

Forfatter: Edvard Andreassen

I investeringsundersøkelsen gjennomført i august anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2020 til om lag 252 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en nedgang på 2,0 prosent sammenlignet med 2019-anslaget gitt på samme tid i fjor. Betydelig lavere investeringer innenfor industrien er hovedårsaken til den samlede nedgangen. Nedgangen dempes av en økning i investeringene innenfor olje- og gassvirksomhet. 

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2021 antyder en kraftig nedgang på 13 prosent sammenlignet med 2020-anslaget, gitt på samme tid i fjor. Nedgangen i 2021 kan hovedsakelig tilskrives en kraftig nedgang i investeringene for olje- og gassvirksomhet. Om det ikke kommer flere nye store prosjekter, vil både industri og kraftforsyning også bidra i negativ retning.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2010 145644 20540 15058
2011 157766 20907 19015
2012 190681 21244 20898
2013 221795 21202 20902
2014 237056 21646 22181
2015 203736 21254 24137
2016 168739 22988 27213
2017 155627 22310 34034
2018 156313 25997 41737
2019 181729 35111 39961
2020 184562 27392 39792

Ifølge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 1.kvartal til 2.kvartal 2020:

  • Olje og gass:- 8,5 %
  • Industri: -13,6 %
  • Kraftforsyning: 18,1 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
2.kv.2010 100.6 164.7 148.4
3.kv.2010 89.8 187.1 133.2
4.kv.2010 99.4 178.1 144.7
1.kv.2011 98.3 197.5 156.3
2.kv.2011 99.2 204.1 161.1
3.kv.2011 107.9 188.4 176.9
4.kv.2011 104.5 214.5 183.4
1.kv.2012 111 218.5 188.5
2.kv.2012 109.3 206.8 195.9
3.kv.2012 98.4 235.0 194.1
4.kv.2012 106.1 245.3 214.9
1.kv.2013 100.6 223.2 224.4
2.kv.2013 110.7 234.7 235.9
3.kv.2013 108 245.0 253.3
4.kv.2013 103.5 253.0 253.1
1.kv.2014 111.7 258.7 255.4
2.kv.2014 112.3 275.8 253.3
3.kv.2014 112.1 246.2 249.1
4.kv.2014 117.8 248.5 237.1
1.kv.2015 100.2 263.3 242.8
2.kv.2015 103.9 269.4 230
3.kv.2015 116.9 265.5 216.6
4.kv.2015 108.4 288.6 203.5
1.kv.2016 127.5 309.3 192.0
2.kv.2016 123.8 287.1 186.9
3.kv.2016 124.4 313.2 179.1
4.kv.2016 129 323.5 171.0
1.kv.2017 121.1 369.7 171.0
2.kv.2017 110.3 313.4 170.4
3.kv.2017 110.7 415.1 152.5
4.kv.2017 123.1 376.1 165.3
1.kv.2018 121.3 424.1 154.3
2.kv.2018 133.7 473.4 161.8
3.kv.2018 134 489.2 170.7
4.kv.2018 137.7 479.5 183.2
1.kv.2019 158.4 431.6 183.6
2.kv.2019 164.1 444.8 192.7
3.kv.2019 185.3 474.6 199.7
4.kv.2019 170.9 475.8 208.8
1.kv.2020 160.1 433.6 213.3
2.kv.2020 138.3 512 195.2

Sterk nedgang i industriinvesteringene i 2020

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2020 antyder et kraftig fall, og det ligger nå an til en nedgang på hele 23 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019. Flere oppgavegivere peker på at usikkerhet knyttet til koronapandemien påvirker investeringsanslagene i inneværende år. Nedgangen må samtidig sees i lys av at industriinvesteringene i 2019 var historisk sett på et høyt nominelt nivå.

Det er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, maskinreparasjon og -installasjon samt metallindustri som bidrar mest til investeringsnedgangen. Det er kun innenfor næringsmiddelindustrien det indikeres en investeringsvekst fra 2019 til 2020 i denne målingen.

1 Rettet kl 08.20

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 17914 20759 22136 19283
Aug t-1 18006 22554 22593 20739
Nov t-1 21618 27315 25970
Feb t 24776 32195 28967
Mai t 25111 33439 27528
Aug t 25997 35111 27392
Nov t 24978 33902
Feb t+1 25590 33156

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2020/2019.¹ Utførte investeringer registrert 3. kvartal året etter

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -1.0
Maskinreparasjon og -installasjon -5.7
Annen verkstedsindustri -0.6
Bygging av skip og oljeplattformer -0.8
Maskinindustri -0.1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri -0.5
Metallvareindustri -0.9
Metallindustri -3.1
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -0.6
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -7.4
Trykking, grafisk industri -0.1
Papir- og papirvareindustri -2.0
Trelast- og trevareindustri -0.9
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. -0.1
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 0.7
Industri -23.2

Investeringsnedgangen for industrien fortsetter i 2021

Virksomhetenes oppdaterte anslag for 2021 antyder en kraftig nedgang på nesten 20 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020. Den næringen som bidrar mest til nedgangen er næringsmiddelindustri, særlig innenfor bearbeiding og konservering av fisk. Grunnen til denne nedgangen er at store enkeltprosjekter går inn i en avsluttende fase i år og neste år. Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og metallindustri melder også om nedgang i sine investeringer. Det lave anslaget for 2021 må sees i sammenheng med den usikkerheten koronapandemien gir og den lave oljeprisen. Endringer i tiltakspakker fra myndighetene og de generelle utsiktene til den økonomiske utviklingen vil kunne påvirke investeringsbeslutningene i stor grad i tiden som kommer.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2021/2020.¹ Investeringsanslag registrert 3. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -0.5
Maskinreparasjon og -installasjon -1.2
Annen verkstedsindustri -0.8
Bygging av skip og oljeplattformer -0.4
Maskinindustri 0.1
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri 0.0
Metallvareindustri -0.6
Metallindustri -2.0
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -3.0
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -3.7
Trykking, grafisk industri 0.2
Papir- og papirvareindustri 0.6
Trelast- og trevareindustri 0.6
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.1
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. -8.8
Industri -19.5

Uendrede investeringer i kraftforsyning i 2020

Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2020 er nå oppgitt til om lag 40 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Historisk sett utgjør dette fremdeles et høyt investeringsnivå, selv om det tilsvarer en liten nedgang på 0,7 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2019. Det meldes om en nedgang i investeringer innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet i 2020. Denne nedgangen veies i stor grad opp med økte investeringer innenfor produksjon av elektrisitet i samme periode.

Betydelig lavere investeringer for kraftforsyning i 2021

De nyeste anslagene for kraftforsyning i 2021 antyder nå en klar nedgang i investeringene på 9,6 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020, gitt i august i fjor. Det er tydelig nedgang både innenfor distribusjons- og produksjonsleddet. Nedgangen i sistnevnte har sammenheng med at flere vindparker ferdigstilles i år. Dette bildet kan imidlertid endre seg om det besluttes å sette i gang nye store vindkraftprosjekter neste år.

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 34355 34409 33415 28745
Aug t-1 34567 38069 33155 30151
Nov t-1 37738 38412 35198
Feb t 41168 39849 40719
Mai t 40032 41684 38877
Aug t 41737 39961 39792
Nov t 41112 39939
Feb t+1 39981 38963

Nedgang for bergverksdrift i 2020, men positive utsikter for 2021

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2020 til om lag 1,9 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 0,9 prosent sammenlignet med året før. Foreløpige anslag for 2021 indikerer også en vekst sammenlignet med tilsvarende tall for 2020.

Sesongjusteringsmetoden justert - koronakrisen

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Svarprosent i tredje kvartal

Grunnet korona-situasjonen med blant annet permitteringer som følge av dette, er datagrunnlaget for dette kvartalet svakere enn normalt. Svarprosenten for industri, bergverksdrift og kraftforsyning av KIS ligger i 3.kvartal 2020 på rundt 90 prosent mot 97 prosent i samme kvartal i fjor.  Dette gir noe større usikkerhet i tallene enn normalt.

Utvinning og rørtransport har en separat datafangst, og svarprosenten for denne delen av undersøkelsen lå på 97 prosent. Svarprosenten i tilsvarende periode i fjor var på 96 prosent.

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode