Fremskrivninger for kraftmarkedet til 2020
Kraftkabel til England ikke lønnsomt
Publisert:
Bygging av kraftkabler til England eller Tyskland er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kostnadene ved utbygging og drift av kablene overstiger handelsinntektene og positive ringvirkninger for det norske kraftmarkedet, viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det går det frem av en ny rapport laget på oppdrag for Olje- og energidepartementet. I rapporten ser SSB nærmere på hvordan nye kraftkabler og utbygging av gasskraftverk i Norge vil virke inn på det norske kraftmarkedet og på hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det vil være å bygge slike kabler og gasskraftverk. Hovedframskrivingen tar utgangspunkt i at det ikke bygges kabler til utlandet, at det kommer gasskraftverk etter 2010 og at det vil bli innført CO 2 -avgifter som følge av Kyoto-avtalen. Les rapporten her .
Med de forutsetninger som er lagt til grunn i analysen, konkluderer rapporten med at bygging av kabler til England og Kontinentet ikke lønner seg samfunnsøkonomisk sett, men at fremskynding av gasskraftverk gjør det. Hovedgevinsten for samfunnet vil være lavere kraftpriser i veldig tørre år.
Kraftpriser opp mot 25 øre/kWh
Kraftprisene vil kunne stige til i overkant av 25 øre/kWh fram mot 2020. Dette tilsvarer om lag totalkostnaden ved å bygge ut nye gasskraftverk med en forutsetning om 125 kroner per tonn CO 2 i CO 2 -avgift. Samlet kraftforbruk i Norge kan stige med om lag 15 TWh i forhold til gjennomsnittet av faktisk kraftforbruk i perioden 2000-2002. Som følge av en antatt utbygging av gasskraft etter 2010, vil kraftbalansen etter hvert gradvis bedre seg, fra kraftimport i et normalår på 10 TWh i 2007-2009 til en nettoeksport på 3 TWh i 2020.
Ifølge beregningene vil både kabler og gasskraftverk kunne bidra til å dempe prisøkningene i år der tilsiget til kraftmagasinene er lavere enn normalt. I våte år vil gasskraft kunne presse norske kraftpriser ytterligere ned, mens nye utenlandskabler vil kunne bidra til å dempe prisvirkningene.
| Kraftbalanse for Norge i hovedframskrivningen. TWh |
| 1998 | 2010 | 2020 | årlig prosentvis vekst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1998-2010 | 2010-2020 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Total produksjon | 116,8 | 124,4 | 141,6 | 0,5 | 1,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Vannkraft | 116,3 | 120,0 | 123,0 | 0,3 | 0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Vindkraft | 3,0 | 5,0 | 5,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Gasskraft | 12,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Annet | 0,5 | 1,4 | 1,6 | 9,3 | 0,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Import | 8,0 | 12,1 | 7,3 | 3,5 | -4,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Eksport | 4,4 | 3,7 | 10,2 | -1,5 | 10,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tap, pumpekraft og statistisk diff. | 10,4 | 11,2 | 11,5 | 0,6 | 0,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nettoforbruk | 110,0 | 121,7 | 127,2 | 0,8 | 0,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Kraftintensiv industri | 32,0 | 32,6 | 30,4 | 0,2 | -0,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Treforedling | 7,2 | 7,0 | 7,2 | -0,2 | 0,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Annen industri | 10,3 | 12,3 | 12,8 | 1,5 | 0,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Annen næringsvirksomhet | 24,3 | 26,6 | 26,9 | 0,8 | 0,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Husholdninger og jordbruk | 36,2 | 43,2 | 49,9 | 1,5 | 1,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste