Kraftkar - ingen wattnisse

- Ta det med ro, sa Torstein Bye i vinter, da strømprisene steg som verst. Og prisene roet seg.

- Kjøp spot, sa Torstein Bye i vår. Og strømprisene sank.

Og nå - når politikerne krangler om Oslo kommune skal få selge Hafslund ut av landet eller ei, sitter landets fremste kraftekspert innerst i byråets irrganger og bivåner det hele. Salg eller ikke salg av Hafslund Energi er ikke hans bord.

Men er det nå så skråsikkert at Oslo Energi - eller staten, for den slags skyld - er verdens beste eier av et kraftselskap? Torstein Bye bare spør.

Ellers er han ikke særlig gnien på svarene. Han blir flittig sitert i mediene, særlig hver gang vannmagasinene nærmer seg smertegrensen og strømprisene stiger. For Torstein Bye er ingen wattnisse, han er insider i kraftmarkedet.

Så er han da heller ikke helt uskyldig i at det norske energimarkedet er blitt som det er blitt. Han har hatt hode og fingre borti omtrent hver eneste kraft- og energimelding som har vært lagt frem i Storting og styringsverk de siste 25 årene. Ikke bare var han studiekamerat av nåværende generaldirektør i Norsk Hydro, Eivind Reiten, den eks-statsråden i Norge som har fått mest av skylda/æren for liberaliseringen av det norske kraftmarkedet. Han var også med på forberedelsene til den nye energiloven. Var med i Energiprognoseutvalget på hele 1980-tallet, og har laget hauger av utredninger både før og etter at loven ble innført i 1991. Etter den tid har han vært med på samtlige utredninger og endringer som siden har vederfart det norske kraftmarkedet. Han har jobbet i Finansdepartementet, for Verdensbanken, leder Energi- og samfunnsprogrammet til Nordisk Ministerråd og mye annet rart. Dessuten har han grønne fingre og et professorat på Norges Landbrukshøgskole.

Utflagging eller ikke?

Om kraftgiganten Hafslund Energi blir solgt ut av landet eller ikke, tar han med knusende ro.

- Hafslund er saksøkt i USA , beskyldt for å trikse med prisene . I Sverige ble Hydro og Statoil dømt for prissamarbeid . Er ikke dette en side av det frie markedet som gir gode argumenter for å gjeninnføre offentlig kontroll ?

Torstein Bye sukker. - Det er nettopp derfor jeg er så opptatt av informasjon. God informasjon. For hvis noen aktører forsøker å utnytte markedet ved å ta høyere pris, og vi vet at noen leverer varen til lavere pris, så går vi dit isteden. Derfor er jeg ikke så bekymret for Hafslund i den sammenhengen. Da er det verre med Statkraft, som er blitt kjempestor og derfor kan ha mulighet for å påvirke markedet. Men i effektivt fungerende markeder skal det ikke være mange muligheter til å utnytte den type makt. Dessuten har vi Konkurransetilsynet. Det betyr ikke at det ikke er mye imperfekt informasjon ute og går. Vet ikke om du så Dagens Næringsliv for noen måneder siden, da var jeg opptatt av at den laveste markedsprisen akkurat nå, det er spotpris.

- Men bare 5 - 6 prosent av norske forbrukere kjøper strøm på spotmarkedet .

- Nettopp. Og det er synd. For de variable prisene skal egentlig henge nært sammen med spotprisen. Men det tar tid å reforhandle disse, derfor legger kraftselskapene seg i overkant av prisnivået for å være sikre, og henter en god del profitt ut av det. Poenget mitt med å gå ut, var å si at nå er det så stor forskjell på den variable prisen og på spot, at nå bør kundene gå over i spot. Hvis mange nok hadde gjort det, ville den variable prisen også gått ned. Og det vil bidra til et godt fungerende marked.

- Du har sagt at alle kan regulere sine egne strømpriser med et enkelt tastetrykk . Hvordan ?

- Du ringer bare strømleverandøren din

- Selv om du bor i borettslag ?

- Ja visst. Da ringer du styreformannen i borettslaget og sier at nå betaler vi 10 øre for mye pr. kwh, nå må du gjøre noe. Eller du kan ringe direkte til leverandøren din, oppgi målernummeret og si at nå vil jeg ha spot. Da ordner leverandøren resten. Det er jobben deres.

- Hva med de stakkarene som har tastet og skiftet til billige leverandører , for så å få kjemperegninger når billig - leverandøren går konkurs ?

- For det første er det ikke alltid stakkarer vi snakker om, men personer som har full informasjon om risikoen ved å spekulere. Hovedregelen er at hvis du ikke tåler eventuelle tap, så skal du heller ikke spille. Da velger du fastkontrakt hos et renommert selskap. Det blir som å spille på aksjemarkedet. Hvorfor skal noen redde de som taper på dette? For det andre kan det være at noen rett og slett er blitt lurt. Dette henger sammen med det jeg tidligere har sagt om hvor viktig det er med informasjon - god informasjon. I dette tilfelle burde det finnes noen sikkerhetsordninger som kan fange opp de som blir lurt. De som hadde aksjer i DNB tapte også dette da de gikk konk tidlig på 1990-tallet, mens sparepengene fantes det en sikkerhetsordning for. For det tredje var det tydelig at noen selskaper forsøkte å utnytte den situasjonen som oppsto i vinter. Her kom det da også raskt klager, og selskapene ble tvunget til retrett. Her har vi da det siste viktige elementet i ethvert marked - åpenhet og kontroll.

Kontroll og profitt

- Men hvis kraftselskapene våre blir solgt ut av landet , hvis Hafslund selges til Finland , hvem vil da ha ansvaret for å sikre kraftforsyningene her i landet i tilfelle nedblåste kraftlinjer og ekstrem mangel på elektrisitet ?

Torstein Bye blir pedagogisk i målet og svarer, som ofte ellers, med spørsmål: - Tror du virkelig at finnene slutter å produsere og forlater kraftverket i ruin? Tror du ikke at finnene, som alle andre eiere, vil være like interessert i å vedlikeholde og levere varene som kundene er til å få strømmen tilbake? Eierne vil jo selge kraft, de. De vil ha profitt - avkastning av investeringen sin.

Min første tanke når det gjelder slike oppkjøp, er at her er det noen som tror at de kan gjøre selskapet mer effektivt og skape større lønnsomhet enn de som driver i dag. Derfor ønsker de å kjøpe. I dette tilfellet av Oslo kommune, da, som har et enormt kapitalbehov. For Oslo er dette en måte å realisere deler av formuen som kan brukes til annet enn kraft, for eksempel nedbetaling av gjeld. Og det kan vel tenkes at andre er mer profesjonelle eiere av et kraftselskap enn hva Oslo kommune er.

- Men her er det også snakk om kontroll . Jeg har hørt at spørsmålet om makt og kontroll i fremtiden ikke vil være avhengig av hvem som eier kapital , men hvem som kontrollerer vann og informasjon . Midt - Østen er jo et godt eksempel på at den som kontrollerer vannet , beholder makten .

- Ja.

- Bør vi da bruke dette dyrebare vannet vårt til kraft ?

- Vann er en fornybar kilde. I prinsippet kan du bruke vannet til drikkevann etter at det har gått gjennom en turbin. Klart jeg skjønner at folk er opptatt av eierskap, men noen ganger må man stille spørsmålet - hvorfor eierskap akkurat her? Og når det gjelder vannkraft, så er jo det en naturressurs. Du kan ikke flytte fossen. Du kan ikke flytte et vannkraftverk til Afrika. Det må stå der det står. Verdien må produseres her i Norge. Og da har vi innrettet det så vist her i Norge, at vi midt på 1990-tallet fikk et nytt skattesystem i forhold til vannkraftsektoren - det vi kaller grunnrentebeskatning. Fordi vannkraft er en begrenset ressurs hvor det blir stadig dyrere å bygge ut, blir prisen på varen i markedet høyere enn kostnadene med å drive det. Den merprofitten vi således får i denne typen næringer, i olje- og gass-sektoren likedan, den kaller man grunnrente. I prinsippet har vi dette i alle naturbaserte næringer - også jordbruk og fiske - hvis vi innretter oss fornuftig. Og så har vi altså fått et system som beskatter den grunnrenten. Det betyr at hvis kraften blir veldig verdifull etter salg til finnene, så gjør ikke det noe - vi bare beskatter denne merverdien. Grunnrenteskatt er også så viselig laget at det ikke gir endring i tilpasning av investeringene, det er helt uavhengig...

- Du - dette her blir vanskelig

- Ja, det er litt vanskelig. Poenget er at grunnrenteskatt er et veldig flott skattemiddel, fordi den i motsetning til andre skatter ikke medfører effektivitetstap i samfunnet. Grunnrente betyr merinntekter for landet, og vannkraft kan bli kjempeverdifullt en gang i fremtiden når alternativene er få og dyre. Grunnrenteskatt sikrer at samfunnet får en del av denne merverdien.

Men det er alltid usikre aspekter ved all mulig form for bruk av natur. De fleste vil hevde at det er viktig å ta vare på norsk natur og bevare den på norske hender. På samme måte som man sier at vi må ha Forsvaret for å ta vare på landet vårt. Jeg skjønner argumentene. Men det er litt uklart hvorfor staten skal eie dette. Vi kan gjennom skattene få en del av inntektene - det er konsesjoner knyttet til driften - det er regler for hvordan naturen skal forvaltes og så videre. Norge er imidlertid veldig spesielt. Her er det staten som sitter på storparten av kapitalen. Hvis dette skal endres, må Norge (staten) eie mer i utlandet og utlandet eie mer i Norge.

- Staten har da iallfall vist seg å være langsiktig .

- Jaaa, det kan du kanskje si - på godt og vondt. I kraftsektoren ligger også et annet problem - dette med hjemfallsretten. Altså at staten overtar kraftanleggene vederlagsfritt etter et visst antall år (40-60 år).

- Og hjemfallsretten gjelder fortsatt ?

- Ja, men den er under utredning. Fordi private og offentlige selskaper behandles ulikt. Det er bare private selskaper som faller tilbake til staten - ikke offentlige eide, og ESA (EFTA Surveillance Authority, altså EFTAs overvåkingsorgan) har nå sagt at dette er diskriminering og dermed ikke er lov. Derfor må enten alt eller ingenting falle tilbake til staten. Forslaget fra Regjeringen er at alt skal falle tilbake. Problemet med dette er at det gir negative incentiver på vedlikehold, for når slutten på perioden du skal drive kraftanlegget nærmer seg, har du ingen incitament for et skikkelig vedlikehold. Dette skal jo falle tilbake til staten likevel. Det gir uheldige effekter.

Energisk rikssynser

Torstein Bye mener at hvis 100 000 husholdninger hadde problemer med å betale strømregningen i vinter, så er det alvorlig. Men det sier mer om et kaldt Norge enn om at det er kaldt i Norge. Det sier noe om et rikt land med for mange fattige, og det må vi gjøre noe med - gjennom inntektsoverføringer, ikke ved å ødelegge kraftmarkedet. Han vil ikke tilbake til gamle dager, da vi tapte opp til 8-10 milliarder kroner hvert år i overproduksjon og statlige overføringer i dette markedet. Han tror heller ikke på to-prissystemet til Ottar Brox, med én strømpris for industri og vanlige husholdninger og én for luksusforbruk. Det systemet blir for enkelt å omgå og gir dermed ingen effekter i kraftmarkedet.

- Er du kraftpatriot ?

Torstein Bye ser fælen ut, liker dårlig stigmatisering. - Neiii, patriot - altså at du er for kraft eller no sånt?

- Energisk rikssynser , det er du iallfall .

- Ja, og noen vil kanskje si for mye. Problemet med heite tema som dette, er hvor lenge skal du henge med. For når du først har uttalt deg et par tre ganger i media, så begynner du å reprodusere deg selv. Jeg er litt sleip jeg der. Jeg er med når toget går, og hopper av underveis. Og kommer heller tilbake. For du blir litt lei av å se deg selv på trykk, lei av å repetere deg sjøl. Andre blir sikkert leie også. Så jeg vet ikke om jeg liker å bli kalt for rikssynser heller

- Samtidig er det vel viktig at de som uttaler seg i media , ikke bare er kraftdirektører eller sofasynsere ?

- Jo da. Jeg syns jo også det. Ikke minst fordi jeg jobber i en informasjonsbedrift med høy kompetanse på det økonomiske området. Så jeg fremstår først og fremst som samfunnsøkonom. Og i den grad vi er i stand til å gjøre beregninger, så gjør vi det. Jeg er ikke så opptatt av om det er Jens Stoltenberg eller Einar Steensnæs eller andre politikere som har rett eller galt. Det bekymrer meg lite. Uansett hvem som sier hva, så sier jeg det jeg mener ut fra mitt faglige ståsted. Og så tror jeg det er viktig at vi presiserer hvilket ståsted vi har når vi uttaler oss. For her i huset er vi ikke tjent med å være part i en sak. SSB skal være et nøytralt organ. Vi skal forsøke å bringe nøytral informasjon så langt vi kan. Og hvis vi kan, så skal vi likevel ikke la oss friste til å gi oss inn på politiske diskusjoner.

- Jammen herregud da mann , det der høres nærmest utopisk ut .

- Ja, det er kjempevanskelig.

- Tør du ta deg et par øl sammen med pressefolk du da ?

- Å jada. Men da prater jeg ikke fag.

- Men det der er omtrent som å påstå at det fins en objektiv presse .

- Ja nesten. Og jeg påberoper meg ikke å alltid være absolutt objektiv. Men jeg forsøker så godt jeg kan å skille mellom hva jeg har generelle synspunkter på, og hva jeg uttaler og har hold for, faglig sett.

På konferanser kan jeg også av og til popularisere selvfølgelig. Eksempelvis laget jeg en figur over prisutviklingen på strøm sist vinter, som viste svingningene i kraftmarkedet. Rundt desember og januar svingte nemlig prisene sånn og sånn. Han veiver energisk med pekefingeren, tegner grafene i lufta: - Det var tydelige at markedet på dette tidspunktet var preget av psykologi. For all informasjonen som slippes ut slår ut i måten markedet agerer på, om den er faglig begrunnet eller preget av ”hysteri”. Og svingningene i disse priskurvene falt ganske godt sammen med noen aktørers uttalelser i mediene. Hoelsæter i Statnett var først ute, tror jeg, og sa at nå blir det rasjonering, nå må vi reagere. Så gjorde markedet det. Og så gikk en annen direktør ut, etter hvert kom også politikere som Kristin Halvorsen og Siw Jensen. Det jeg viste forsamlingen var samsvaret mellom tidspunkt for uttalelser i pressen og svingninger i prisen i markedet. Poenget var at i stressede markeder vil all informasjon prege markedet - og alle skjønte hva jeg mente.

Egentlig gikk jeg vel utover det rent faglige, men det var altså forsøk på å illustrere gjennom en humoristisk vri hvilke faktorer som virker inn. Det tror jeg folk skjønte. Jeg er altså ikke helt steril heller.

Det er nok en trøst for hans nærmeste. Og nøyaktig som når andre aktører snakker opp og ned strømprisene, eller børsmeglere prater opp og ned aksjeprisene, innrømmer Torstein Bye at han også merker virkningene av sine uttalelser.

- For å være ubeskjeden, ja. For jeg var nokså aktivt ute i vinter og sa: ta det med ro - dette fikser markedet. Men hver gang jeg uttalte meg, lå det publisert arbeid bak. Vi har en regel her i huset som sier at vi helst ikke skal uttale oss med mindre vi har et skriftlig materiale å støtte oss til. Og det hadde jeg.

Grønne planter og gasskraft

Han vrir seg utålmodig i stolen.

- Men nå må du ikke bare fremstille meg som kraftmann. Jeg er mye annet også. Jeg har jobbet mye med andre energi- og miljøspørsmål, jeg har vært i Indonesia og Afrika, og jeg har mer eller mindre vært leder for denne seksjonen i ti år. Hvis du snakker med folk her i huset, så kjenner de meg like mye som en leder som en kraftmann.

Sikkert. Ifølge en kjapp rundspørring i SSB skal han til og med være en god leder. Et privatliv har han visst også. Etter brunfargen å dømme kan han umulig ha ruget over priser og avhandlinger hele tiden. Ser heller ut til enten å ha tilbrakt uker i det karibiske hav eller syklet daglig til og fra jobben. Men siden han bor i Drøbak, ville eksosen langs Mossevegen sikkert ha ført til et gustent belegg over det brune. Det har han ikke. Han bruker buss til jobben. Står opp klokken fem hver morgen og stiller på kontoret halv sju. De siste månedene har han dessuten hatt det så travelt med sine kraftuttalelser at han umulig kan ha rukket Karibien.

Sannheten er at han foretrekker Drøbak, er ihuga friluftsmann, har gått lange turer i fjellet og vært på venners hytte i påsken. Dessuten krympet han egne strømpriser i vinter ved å bruke ved hogget i naboens skog. Og så er han nettopp avgått som mangeårig idrettsleder for håndballen i Drøbak. Han ble nylig kåret til Årets Idrettsleder av Drøbak Frogn. Det er han så stolt av at han helst vil snakke mye mer lokalidrett. Eller om fantastiske Drøbak, om egenproduserte sommerblomster og spirende grønnsaker som han dyrker i drivhuset i hagen.

Men han slipper ikke så lett:

- Er du for eller mot gasskraftverk ?

- Jeg tror veldig mange som har fulgt meg i debatten om dette, vil ha vanskelig for å vite hvor jeg står. I noen sammenhenger har jeg argumentert mot, i andre for. De fleste vil vel tro at jeg er mot gasskraftverk. Men jeg er pragmatisk. Jeg har sagt at jeg tror det er rom for gasskraftverk innenfor en vettug norsk klimapolitikk. Men ikke ennå, fordi det ikke er lønnsomt å bygge nå, selv når vi ser bort fra kostnadene ved å redusere utslippene. Bare se på Naturkraft, som har fått konsesjon for bygging av to gasskraftverk, men de bygger ikke. Jeg konfronterte direktøren for Naturkraft med dette på en konferanse for et par uker siden. Jeg sa - du bygger ikke du, fordi det ikke er lønnsomt. Nei, det var riktig det, innrømmet han. Det koster for mye.

- Du har sagt at prisen på elektrisitet må bli høyere for at det skal lønne seg å bygge gasskraftverk . Hva mener du med det ?

- Hvis vi ser bort fra krisen i vinter og forutsetter normalt med vann i magasinene, vil nettoprisen på kraft normalt ligge godt under 20 øre kWh i flere år fremover. For den prisen er det ikke lønnsomt å bygge gasskraftverk.

- Men vi har ikke bare vann og olje her i landet , vi har da flust med vind og bølger også . Hvorfor gjør vi ikke mer ut av dette ?

- Det er ikke lønnsomt nok. På Hitra er det vindmøller. Fordi det koster for mye å få annen kraft i kabler ut til øya. Der kan det være lønnsomt. Men å bruke kraft fra vindmøller på fastlandet i Norge, det lønner seg ikke. Strømmen koster 35-40 øre kWh fra vindmøllene, nesten dobbelt av prisen for vannkraft.

- Men hvis vi setter alle kluter til ? Masseproduksjon fører vel til lavere priser ?

- Rundt om i verden har det vært bygd vindmøller i årevis, på teknologisiden har det gått raskt. På tross av dette lønner det seg fortsatt ikke i forhold til prisen på vannkraft her i landet. Du bygger ikke såpefabrikk, du heller, hvis du får fem kroner for den såpa det koster deg ti kroner å produsere.

Bølgekraften som forsvant

- Men bølger da , det har vi da nok av i Nordsjøen .

Han flirer. - Vi har faktisk hatt to bølgekraftverk på Vestlandet. De forsvant på sjøen begge to.

- Hvorfor det ?

- Fordi havet tok dem. Skal du bygge et bølgekraftverk, så må du plassere det i havet da, vet du. Men for det første kan variasjonen i bølgene være så store at du må bygge et vanvittig solid verk for å tåle kreftene. Ellers må du plassere det et sted med mye båttrafikk, det betyr andre problemer. Tenk deg så et fossefall, hvor vannet faller fritt 50 meter med en voldsom kraft. Med bølger er energien derimot spredt over et svært område. Det blir for dyrt.

- Utrangerte oljeplattformer som likevel må skrotes , kan ikke de benyttes da ?

- Oljeplattformene er faktisk gasskraftverk, de. Det mange ikke vet, er at 10 prosent av den kraften vi produserer i dette landet skjer der ute på plattformene. De må jo ha varme, lys og maskinstrøm de også. Hver plattform er en liten by i seg selv, med veldig ineffektive gasskraftverk - de har jo plenty gass og begrensninger i vekt. Det har vært snakk om man skal legge kabler fra Norge og ut, men det blir også for dyrt. I det hele tatt - det er mye som blir for dyrt, sukker Bye. Vi lever i et høykostland. Og fortsetter litt mer optimistisk: - Men prisene stiger. Og når prisene stiger, da blir det mer lønnsomt å bygge ut alternativ kraft. Problemet er bare at ingen vil ha høyere priser. De vil ha et effektivt marked og lave priser. Norsk energidebatt flyter over av inkonsistente uttalelser.

- Med stigende arbeidsledighet og færre industriarbeidsplasser , hadde det ikke vært samfunnstjenlig å bygge ut mer av dette , både for å sysselsette ledige og sikre alternativ kraft ?

- Hvor skal vi ta pengene til slike investeringer fra, da? Hadde det vært samfunnsøkonomisk lønnsomt, så hadde det blitt gjort. Men pengene må hentes et steds fra. Henter vi de fra andre, så blir de mindre lønnsomme. Noen ganger burde de som snakker for statlig satsing, pålegges å fullføre resonnementet.

- Men er det ikke det mer realistisk å tenke seg at arbeidsledige industriarbeidere søker jobb i denne type virksomhet enn at de omskoleres til hjelpepleiere , som Victor Norman fantaserer om ?

- Tror du det? Vet du hvor mange som jobbet i norsk jordbruk i 1960?

- Nei .

- 270 000 årsverk. Vet du hvor mange vi har nå?

- 170   000 ?

- Nei - 65 000. I tillegg har folketallet steget. Hvor er det blitt av alle disse menneskene da? De er iallfall ikke i industrien. Altså - dette har noe med i hvilket perspektiv vi ser utviklingen i å gjøre. Selv kommer jeg fra Malm, ei lita gruvebygd i Trøndelag, rett over fjorden fra Steinkjer. Min far jobbet i gruvene der. Gruvene gikk veldig bra helt frem til midten av 1960-tallet. Da begynte de å gå med underskudd. Så ble bedriften subsidiert. Hvert år, i håp om at dette skulle gå bra. Opprinnelig var de 600-700 ansatte. Etter hvert ble det gradvis nedbemanning, og til slutt ble gruva lagt ned. Men det tok 10-15 år - med subsidier. Poenget er at markedet gir viktige signaler som vi burde se mer på. Hvis vi skal holde på med dette i 20-30 år til, så blir det veldig store summer av det. Kanskje vi kunne brukt de pengene på noe annet? Jeg ser godt at det er vanskelig for mange industristeder, noen har jo bare en hjørnestensbedrift...

- Men du anbefaler ikke masseproduksjon av vindmøller som tiltak mot arbeidsledighet .

- Mulig det høres kynisk ut, men nei! Derimot så ser jeg klart at vi ikke bare kan klippe hår av hverandre - noe eksportrettet virksomhet som kan betale for importen vår, må vi ha. Utfordringen er å finne ut hva - og ikke minst hva som er lønnsomt.

Tvilsom hilsen fra Sauda

Så forteller han historien om da han midt på 1980-tallet skrev en artikkel om kraftkrevende industri og sterkt subsidierte kraftpriser sammen med Steinar Strøm. Store deler av kraftindustrien hadde inngått kontrakter tidlig på 1950-tallet og betalte to-tre øre kilowattimen, og kontraktene varte i 60 år. Artikkelen var noe kritisk i ordlyden og antydet at det kanskje var på tide å reforhandle disse kontraktene. En stund etter fikk Torstein Bye invitasjon fra Sauda om å skrive en artikkel i Saudaposten om fremtiden for den typen industri.

- Jeg skrev artikkelen, jeg. En relativt saklig artikkel som endte opp i at fremtiden kanskje ikke var så lys for smelteverket i bygda. Et par uker etter fikk jeg en gave i posten. Det var en kniv!!!!

Han humrer. Og når vi først er inne på utsatte næringer og gammeldags støtteproblematikk, så er det jo også litt av et paradoks at samfunnsøkonom og kraftliberalist Torstein Bye er professor ved Norges Landbrukshøgskole. Riktignok underviser han ved Institutt for økonomi og samfunn, men hvordan havnet han der? Nysgjerrighet, innrømmer han. Og lysten til å undervise. Dessuten kan det jo være noen rekrutter der ute. At det er sykkelavstand mellom Drøbak og Ås er heller ingen ulempe.

- Jeg syns det er ålreit å stå og prate for mennesker. Det å forelese litt, jevnlig, det syns jeg er greit. Ikke minst viktig er det at jeg har en 20 prosentstilling, foreleser i vårsemesteret og er forskningsfri resten av året. Det betyr at jeg kan ta med meg mine forskningsoppgaver og komme til et fristed, langt borte fra den gjengen som plager meg her. For det er jo sånn, i hvert fall for meg som har vært leder lenge og oppfattes som relativt åpen og tilgjengelig, at jeg gjerne deler med meg det jeg kan. Og hvis du først tillater at folk plager deg, da blir du plaget.

- Hva er din lederfilosofi ?

Han kniper øynene sammen og krøller munnvikene oppover: - Den er at en skal legge forholdene til rette slik at de rundt en kan gjøre jobben effektivt. Hvis en rekrutterer riktig, lager gode målrettede rammebetingelser og bidrar til et godt miljø, så får en gode folk rundt seg, gode og fornøyde folk, som gjør en god jobb og lederen (jeg) kan sole meg i glansen av dem!

Kuppet Nordisk Ministerråd

Torstein Bye har hatt et USA-opphold ved "Resources for the Future" i Washington, et kortere opphold ved MIT i Boston, og han har deltatt i et energi- og miljøøkonomiprosjekt i Indonesia, finansiert av to norske departementer. I 1994 jobbet han for Verdensbanken med samme typer spørsmål i Ghana.

Og i 1991 arvet han et verv i Nordisk Ministerråd. Det viste seg å være et nordisk supperåd. Men fordi Torstein Bye ikke bare er en omgjengelig fyr, men også er ganske målrettet med klare krav til definerte mål og resultater, så kuppet han hele greia. Til da hadde Nordisk Ministerråd brukt tre og en halv millioner kroner pr. år på et forsknings- og utviklingsprogram som ikke fungerte. Bye fikk med seg en dansk kollega. Sammen laget de en evaluering, troppet opp på et styremøte i Nordisk Ministerråd, slo evalueringen i bordet og fortalte at dette var sløsing med nordiske midler. Så la de frem et ferdig forslag til forbedringer, fikk gjennomslag og satte i gang. Med Torstein Bye som leder, selvsagt. Det er han fortsatt.

- I løpet av åtte år har vi produsert 17 doktorgradskandidater i dette utviklingsprogrammet. Og ytterligere belønning kom da professor Lennart Hjalmarsson fra Gøteborg uoppfordret reiste seg under en middagstale nylig og sa at han hadde vært med på mange programmer, men aldri noen som var ledet så bra som dette. Det var litt av en attest.

Torstein Bye lener seg bakover i stolen og stråler i triumf.

- Har du aldri fått tilbud om å bli statssekretær ?

Han ser forbauset over bordet. - Nei. Jeg er kanskje for outspoken. Ikke alle syns det er like ålreit at jeg uttaler meg så ofte om alt mulig.

- Men takhøyden i byrået har da forandret seg . Det er mange år siden sjefen din , Ådne Cappelen , fikk betegnelsen " Leppa i byrået ".

- Ja, internt har det aldri vært noe problem. Det er vel helst politikerne som misliker at en snørrhoven forsker opptrer som bedreviter. Jeg husker en gang Reidar Due og Jan Balstad ble sitert og fikk stort oppslag i Dagens Næringsliv. ”Økonomene regner med gaffel”, sto det.

- Og det var deg ?

- Det var meg.

Solveig Haavik er frilansjournalist, og jobbet tidligere i Økonomisk Rapport, der hun hadde ansvaret for portrettene ( solveig.haavik@chello.no ).