Mer energieffektiv produksjon

Fra 1990 til 2017 økte det totale energiforbruket i norsk næringsliv med nesten 30 prosent fra 221,5 TWh til 291,7 TWh, viser statistikken Energiregnskap. I samme periode økte produksjonen med over 100 prosent. Det betyr at forholdet mellom energiforbruket og produksjonen, den såkalte energiintensiteten, ble redusert med 36 prosent. Med andre ord ble norsk produksjon gjennomsnittlig mye mer energieffektiv de siste tre tiårene.

Utvinningsnæringen mer energiintensiv

I løpet av de nesten 30 årene har det like fullt vært ulik utvikling mellom næringene i økonomien. Olje- og gassutvinning hadde en betydelig økning i produksjonen fra 1990 til 2017, men energiforbruket økte enda mer, fra 29 TWh til 69 TWh, noe som betyr at utvinningsnæringen ble mer energiintensiv. Industrien viste derimot motsatt utvikling og ble betydelig mindre energiintensiv. I industrien økte produksjonen med over 60 prosent, mens det var så å si uendret energibruk i samme periode. Transportnæringen hadde totalt relativt liten økning i energiforbruk og sterk produksjonsvekst. For dette næringsområdet økte energibruken med 10 prosent, mens produksjonen økte med 68 prosent. Det reduserte dermed energiintensiteten med 35 prosent.

Like energieffektiv som i 2016

Tall for siste års utvikling viser at norsk næringsliv samlet sett brukte om lag like mye energi per produsert enhet i 2017 som året før. Ser vi nærmere på næringsområder, viser det seg at de trakk i ulike retninger. Transportområdet, hvor utviklingen har variert mye gjennom de tre siste tiårene, hadde et fall i energiintensiteten på 4 prosent. Industrien hadde en relativt jevn nedgang i energiintensiteten fram til 2009, men deretter har den steget noe. Fra 2014 har økningen i energiintensiteten vært på 3-4 prosent per år, som den også var i 2017.

Økt aktivitet motvirket av energieffektiv produksjon og strukturelle endringer

Den samlede endringen i energibruk kan dekomponeres for å analysere hvilke effekter som har bidratt til endringen i forbruket. Analyse av endringen mellom årene 1990 og 2017 viser at utviklingen i aktivitetsnivået i økonomien hadde den største effekten på energiforbruket. Økningen i aktivitetsnivået alene ville medført en forbruksoppgang på 185 TWh i perioden 1990-2017.

Strukturelle endringer i økonomien, det vil si endringer i næringssammensetningen, ville isolert sett gitt energiforbruk redusert med 33 TWh. Det betyr at det har vært en dreining mot næringer med relativt sett lavere energiintensitet. Sammen med virkningen av mer effektiv energiutnyttelse på 82 TWh betyr det at den totale økningen i energibruken ble på 70 TWh.

Fra 2016 til 2017 steg det totale energiforbruket både som følge av økt generell aktivitet og struktureffekter. Samtidig ble der mer effektiv energiutnyttelse som isolert sett redusert energiforbruket med 11,4 TWh. Endringen i det totale energiforbruket var på 2,9 TWh fra 2016 til 2017.