Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten

Det er ikke mye vi kan være sikre på når vi lager prognoser for norsk økonomi. At aktiviteter i forbindelse med petroleumsutvinningen i Norge skal bli lavere en gang i framtiden, synes imidlertid svært sikkert. At vi har passert produksjonstoppen for olje, synes også å være rimelig sikkert. Hvorvidt en investeringstopp er passert, eller ligger noen år fram i tid, er derimot mer uklart. Fra Eika m.fl. (2010 a og b) vet vi at nedbyggingen av petroleumssektoren kan komme til å berøre mange personer og bedrifter, og påvirke de fleste næringene direkte eller indirekte.

Utfordringene som norsk økonomi vil stå overfor når aktiviteten i petroleumssektoren reduseres, er imidlertid ikke bare avhengig av hva som skjer med etterspørselen fra petroleumssektoren. Den demografiske utviklingen, utviklingen i verdien av statens pensjonsfond utland og utviklingen i verdensøkonomien er viktige faktorer som også vil påvirke hvor store utfordringene vil bli for norsk økonomi framover, og i hvilke former de vil komme.

Gjennom framskrivinger av norsk økonomi fram til 2030 belyses utfordringene som økonomien vil møte. Dette gjøres ved hjelp av SSBs makroøkonomiske modell MODAG. Nye empirisk baserte relasjoner for bestemmelse av sammenhengen mellom petroleumsproduksjon og faktoretterspørsel er utviklet. Utviklingsbaner for petroleumsutvinningen framover er basert på sist tilgjengelige ressursrapport fra Oljedirektoratet (OD), og konsekvenser av avvik belyses. Anslag for utviklingen i internasjonal økonomi er beheftet med stor usikkerhet. Våre forutsetninger er basert på at de siste tiårs økonomiske trender vil fortsette uten noen grundigere analyse av mulige utviklingstrekk som kan avvike fra disse trendene. For norsk økonomi legger vi til grunn at dagens regler for den økonomiske politikken vil bli videreført.

Beregningene viser en utvikling i norsk økonomi de neste tjue årene hvor Norge bygger opp finansielle fordringer på utlandet, mens petroleumsnæringens betydning for norsk økonomi reduseres i betydelig grad. Både næringens bidrag til BNP og samlet etterspørsel blir mer enn halvert de neste tjue årene. Ifølge beregningene gir imidlertid dette ikke store makroøkonomiske utfordringer for norsk økonomi. Selv om petroleumsnæringen skulle bli enda mindre enn vi legger til grunn fordi uoppdagete ressurser som OD forventer at vil bli funnet ikke utvinnes, er sjokkene for norsk økonomi håndterbare. En viktig grunn til dette viser seg å være at de regler for den økonomiske politikken som Norge har hatt siden 2001, i stor grad bidrar til å dempe nye sjokk fra petroleumsnæringen. En annen grunn er at demografiske endringer, ikke minst aldringen av befolkningen, gjør at den høye veksten i produksjon og sysselsetting som Norge har hatt siden midt på 1990-tallet vanskelig kan fortsette etter 2020 når petroleumsvirksomheten for alvor avtar i omfang. Skulle vi oppleve at petroleumsvirksomheten ikke ble trappet mye ned fra 2020 og framover, kan presset i norsk økonomi som følge av demografiske endringer bli meget sterkt ifølge våre analyser.

I det offentlige ordskiftet stilles ofte spørsmålet hva Norge skal leve av når oljen tar slutt. Økonomers hovedsvar er at vi skal arbeide. Innretter vi vårt samfunn slik at mange arbeider og har gode kunnskaper, vil vi kunne leve godt hvis anlegger en snever økonomisk tilnærming til det ”gode liv”. Dessuten lever vi for tiden nesten ikke av olje i det hele tatt. Vi utvinner riktignok petroleum som har stor verdi, men vi sparer mesteparten og lever derfor ikke av oljeinntektene. De som lever av oljen, er de ansatte i oljeselskapene, men de arbeider som oss andre. Norge har kapitalinntekter fra akkumulert grunnrente fra petroleumsutvinningen, og det gir oss litt høyere nasjonalinntekt som vi i noen grad lever av. Men inntekten som nå gir oss høyere forbruk enn vi ellers kunne hatt, tilsvarer knappe to år med normal økonomisk vekst, eller to ukeverk med produksjon hvert år. I 2030 viser våre beregninger at dette tillegget vil kunne øke til det dobbelte, og utgjøre om lag tre-fire års normal økonomisk vekst. Hva vi skal leve av når oljen tar slutt, er derfor rimelig opplagt: I dag så vel som i framtiden, er vår evne til å utnytte tilgjengelig arbeidskraft avgjørende for vår velstand.