Nedgangen er reell

Artikkelen (side 47) tar utgangspunkt i brosjyren Dette er Norge som bare pretenderer å gi noen grove hovedtrekk i næringsutviklingen. Hovedbildet av endringene i næringenes relative betydning etter 1950 har imidlertid god dekning i statistikken. Vi finner også den samme utviklingen i mange andre land. Industriens andel av samlet sysselsetting er i dag om lag 11 prosent, noe som er en halvering av tilsvarende andel på 1970-tallet. (Sysselsettingsandelene i Dette er Norge og artikkelen til Farsethås gjelder hele gruppen av sekundærnæringer). De siste fire årene har industrien nytt godt av den generelle høykonjunkturen i norsk økonomi. Dette, sammen med en sterk produktivitetsvekst, forklarer økningen i produksjonen. I et lengre tidsperspektiv har også industriens andel av produksjonen blitt redusert. Vi kan ikke se at dette gir «et uklart bilde av industrien», slik Farsethås hevder.

Ny analyse på trappene

Det kan for øvrig nevnes at Statistisk sentralbyrå i 2008 vil publisere en omfattende analyse av industriens utvikling fra industrialiseringen på midten av 1800-tallet og helt fram til i dag (serien Statistiske analyser). Denne publikasjonen vil gi et mer nyansert bilde av industriutviklingen og ta for seg noen av de temaene som tas opp i denne kritiske artikkelen. Dette gjelder blant annet industriens betydning i norsk økonomi og forholdet mellom industrisysselsetting og produksjonsutvikling.

Det er ikke tvil om at størsteparten av nedgangen i industrisysselsettingen etter 1974 som kommer fram i statistikken, er reell. Her kan nevnes den kraftige nedgangen i skipsbyggingsindustrien, tekstil- og bekledningsindustrien samt papirindustrien. Disse industriene er mer eller mindre radert ut i store deler av landet. Det er likevel riktig som Farsethås skriver, at en del av nedgangen i antall sysselsatte skyldes outsourcing, det vil si utskilling av hjelpe- og støttefunksjoner fra industriforetakene (som rengjøring, regnskapsarbeid med videre) til andre foretak som klassifiseres som tjenesteytende virksomhet. Dette vil i statistikken bli registrert som nedgang i industrisysselsetting samtidig som kjøp av tjenester (produktinnsats) vil øke. De næringene som leverer disse tjenestene, vil vise tilsvarende sysselsettingsøkning.

Følger internasjonale retningslinjer

Vi er også klar over at produksjonsmetoder og produksjonsformer har endret seg over tid, og at skillet mellom industri og tjenesteyting ikke er like klart som tidligere. Det er blant annet et langt større tjenesteelement i industriproduktene enn tidligere. Det blir likevel feil å påstå at det er definisjonen av bedrift som SSB benytter, som er årsak til at næringsstatistikken ikke fanger opp disse forholdene. Definisjonen av bedrift har i hovedsak vært uendret i hele perioden. Bedrift avgrenses av de(n) aktivitet(er) som utføres innenfor et foretak, og er dermed nært knyttet opp til næringsklassifiseringen. Statistiske standarder og enheter brukes for å dele opp den samlede virksomheten for å gi et bilde av hvordan den er sammensatt. Det er viktig å understreke at SSB bruker definisjoner i internasjonale standarder som også andre land bruker, blant annet for å foreta internasjonale sammenlikninger. Disse standardene revideres med jevne mellomrom, og FN og EU har nylig vedtatt en revidert næringsstandard som skal tas i bruk fra og med 2008-statistikken.

Farsethås skriver også at tjenesteyting ikke skiller mellom leveranser til private konsumenter og næringslivet. All tjenesteyting kan kanskje ikke splittes etter denne dimensjonen, men det er tross alt en stor grad av spesifisering i tjenesteytende sektorer, blant annet ulik personlig tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting. Frisører og for eksempel teknisk konsulentvirksomhet (engineering) er helt atskilte næringer.

En faglig utfordring

Som påpekt ovenfor gir internasjonale retningslinjer sterke føringer på SSBs næringsstatistikk. Vi mener at denne statistikken for mange formål gir en god beskrivelse av viktige strukturendringer i norsk økonomi. SSB legger betydelige ressurser i arbeidet med å klassifisere hver enkelt bedrift i Norge til riktig næring.

Farsethås har likevel rett i at det de siste årene har foregått noen endringer i næringslivet som ikke fanges så godt opp i den offisielle statistikken. For å studere fenomener som outsourcing og nye produksjonsformer kan det derfor være behov for å supplere den ordinære næringsstatistikken med annen informasjon, for eksempel arbeidsmarkedsstatistikkens tall for endringer i sysselsetting etter yrke eller utdanning. SSB arbeider også kontinuerlig med å forbedre kartleggingen av sammensetningen av innsatsen av varer og tjenester i industrien og andre næringer.