Nok en rekord for vindkraften
Publisert:
Vindkraftproduksjonen var 5,5 TWh i 2019. Det er hele 43 prosent eller 1,7 TWh mer sammenlignet med forrige toppnotering i 2018. Likevel dominerer fortsatt vannkraft den norske kraftproduksjonen.
- Tallene er hentet fra
- Elektrisitet
- Artikkelen er en del av serien
- Elektrisitet (arkiv)
Den rekordhøye vindkraftproduksjonen må ses i sammenheng med oppstart av flere nye vindkraftverk i 2019. Vindkraftproduksjonen på 5,5 TWh tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 350 000 husholdninger.
Rekordstore investeringer i vindkraft i 2018 og utsikter til høye investeringer for 2019 og 2020 trekker i retning av økning i vindkraftproduksjonen også fremover. Spesielt viktig er utbyggingen på Fosen i Trøndelag. Her etablerer Fosen Vind det som vil bli Europas største vindkraftprosjekt på land. Byggingen startet i 2016 og alle vindparkene vil være ferdig bygget og satt i drift i 2020. Det er ventet at vindkraftprosjektet på Fosen skal ha en samlet årlig produksjon på 3,6 TWh.
Figur 1. Vindkraftproduksjon i TWh
Vindkraft | |
2010 | 0.9 |
2011 | 1.3 |
2012 | 1.6 |
2013 | 1.9 |
2014 | 2.2 |
2015 | 2.5 |
2016 | 2.1 |
2017 | 2.8 |
2018 | 3.9 |
2019 | 5.5 |
Vannkraft dominerer fortsatt kraftproduksjonen
Selv om vindkraften har hatt en betydelig vekst i de siste årene, er fortsatt vannkraft dominerende i det norske kraftsystemet. Vannkraft utgjorde 93,4 prosent av den totale kraftproduksjonen på 134,6 TWh i 2019, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,5 og 4,1 prosent. Sammenlignet med 2018 økte andelen vindkraft i kraftproduksjonen med 1,5 prosentpoeng.
Figur 2. Produksjon av elektrisitet i 2019. TWh og prosentandeler
Vannkraft 125.8 TWh; 93.4% | Varmekraft 3.3 TWh; 2.5% | Vindkraft 5.5 TWh; 4.1% | |
2019 | 125795936 | 3302443 | 5536251 |
Nedgang i den totale kraftproduksjonen
Produksjonen av kraft var på 134,6 TWh i 2019. Det er 8,3 prosent eller 12,2 TWh lavere sammenlignet med 2018. Nedgangen kan ses i lys av mindre tilsig til norske vannmagasiner i 2019.
Liten nettoimport av kraft
Norge eksporterte 12,3 TWh i 2019, mens det ble importert 12,4 TWh. Det ga en nettoimport på om lag 0,1 TWh. Sist Norge hadde nettoimport av kraft på årsbasis var i 2010. I 2019 hadde Norge nettoimport av kraft i månedene februar-mai samt november og desember.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Fortsatt høyt innenlandsk forbruk
Det totale bruttoforbruket av strøm var 134,7 TWh i 2019. Det er en nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med toppnoteringen fra året før og det nest høyeste nivået som er registrert i statistikken.
Figur 3. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i TWh
Total produksjon | Brutto forbruk | Eksportoverskudd | |
2010 | 124.4 | 132 | -7.549 |
2011 | 128.1 | 125.1 | 3.074 |
2012 | 147.8 | 130 | 17.816 |
2013 | 134.2 | 129.2 | 5.005 |
2014 | 142.3 | 126.7 | 15.585 |
2015 | 145 | 130.4 | 14.627 |
2016 | 149.5 | 133.1 | 16.41 |
2017 | 149.3 | 134.1 | 15.164 |
2018 | 146.8 | 136.7 | 10.149 |
2019 | 134.6 | 134.7 | -0.044 |
Nedgang i forbruket i utvinning av råolje og naturgass
Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass på fastlandet, var 8,1 TWh i 2019. Dette er også medregnet kraft levert fra fastlandet til sokkelen via kabler. Forbruket var 5,1 prosent mindre enn i 2018. Dette kan ses i sammenheng med redusert produksjon på grunn av vedlikehold på enkelte av anleggene i noen måneder i 2019. Det landbaserte forbruket i utvinning omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass.
Redusert forbruk i kraftintensiv industri
Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 36,6 TWh i 2019. Det er 0,5 TWh eller 1,3 prosent mindre sammenlignet med året før.
Om lag uendret forbruk i alminnelig forsyning
Forbruket i alminnelig forsyning var 80,5 TWh i 2019, noe som er tilnærmet uendret fra året før. Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige forbruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk, medregnet hytter og fritidshus, om lag halvparten. En viktig forklaringsvariabel for strømforbruket i alminnelig forsyning er temperatur. Det kommer av at en stor andel av elektrisiteten brukes til oppvarming. Ifølge Meteorologisk institutt lå gjennomsnittstemperaturen for hele landet i 2018 og 2019 hhv. 1,4 og 1,2 °C over normalen.
Kontakt
-
Magne Holstad
-
SSBs informasjonstjeneste