Nok en rekord i fjernvarme-bruk

Publisert:

I 2016 var forbruket av fjernvarme på rekordhøye 5,2 TWh. Dette er en økning på 8,6 prosent fra 2015, som også var et rekordår.

Det høye forbruket kan ses i sammenheng med høye investeringer i fjernvarmeanlegg og utbygging av fjernvarmenettet over en lengre periode.

Figur 1

Figur 1. Fjernvarme 2016. Klikk på bildet for større versjon.

Det er særlig i de største byene med størst konsentrasjon av forbrukere at fjernvarme er utbredt. I de senere årene har det imidlertid også blitt utbygd en del fjernvarme på mindre steder. Antallet virksomheter som produserer og distribuerer fjernvarme har økt betydelig, fra drøyt 20 rundt årtusenskiftet til litt over 100 i dag. Dette bidro til det rekordhøye fjernvarmeforbruket i 2016 selv om temperaturen var høyere enn normalt for året.

Den totale lengden på fjernvarmenettet i Norge var om lag 1 900 km i 2016 – mer enn dobbelt så langt som i 2008.

Forbruket størst i tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer sto for den klart største andelen av forbruket i 2016 med 58 prosent (3,1 TWh). Husholdningene sto for 25 prosent av fjernvarmeforbruket (1,3 TWh), mens forbruket i industrien utgjorde snaut 17 prosent (870 GWh).

Figur 2. Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper

Husholdninger Industri m.m Tjenesteyting
1992 254 237 540
1993 268 253 557
1994 240 295 596
1995 271 316 598
1996 300 333 665
1997 255 273 753
1998 269 247 861
1999 299 238 971
2000 211 235 1012
2001 300 219 1296
2002 304 282 1346
2003 346 295 1445
2004 381 289 1560
2005 395 300 1655
2006 445 301 1749
2007 512 324 1922
2008 661 326 1930
2009 692 369 2232
2010 1023 473 2804
2011 754 405 2571
2012 913 482 2828
2013 1054 581 3065
2014 967 616 2878
2015 1007 847 2977
2016 1304 870 3072

Om lag halvparten av fjernvarmen fra avfall

Netto produksjon av fjernvarme, som er bruttoproduksjonen (6,3 TWh) fratrukket kraftproduksjonen (394 GWh), var på 5,9 TWh i 2016. Det er dette som sendes ut på fjernvarmenettet. 664 GWh gikk tapt i fjernvarmenettet og ga 5,2 TWh levert til forbruker.

Bruttobegrepet i fjernvarmestatistikken er endret i år

Ved publiseringen av 2016 årgangen er det gjort en endring i begrepet Bruttoproduksjon av varmt vann og damp. Før inneholdt dette begrepet produksjon av fjernvarme og damp, elektrisitetsproduksjon og avkjølt mot luft. «Avkjølt mot luft» er i hovedsak varme fra avfallsforbrenning som av forskjellige grunner avkjøles uten å utnyttes som fjernvarme. Årsaken til at det nå tas ut av bruttobegrepet er at det ikke utnyttes til energiformål. En annen endring i publiserte tall er at avfallet som forbrennes uten at varmen utnyttes, nå er trukket ut fra brenselsforbruket i fjernvarmeproduksjonen. Siden dette er varme som potensielt kunne vært utnyttet har vi valgt å vise dette som tilleggsinformasjon i form av «memo»-poster (se tabeller).

Om lag halvparten av nettoproduksjonen av fjernvarme kom fra forbrenning av avfall (2,8 TWh). Den nest største energikilden var flisfyringsanlegg med en andel på rundt 21 prosent (1,2 TWh). Elkjel utgjorde 13 prosent, mens fjernvarmeproduksjonen i varmepumpeanlegg utgjorde 10 prosent. Bruken av oljekjel (fossil) er betydelig redusert de siste årene og sto bare for drøyt 1 prosent i fjor.

Figur 3. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler. 2016

Prosentandel
Avfallsforbrenning 2755 GWh 46.6
Biooljeanlegg 51 GWh 0.9
Oljekjeler 66 GWh 1.1
Spillvarme 184 GWh 3.1
Gass 258 GWh 4.4
Varmepumpeanlegg 574 GWh 9.7
Elektrokjeler 784 GWh 13.3
Flisfyringsanlegg 1237 GWh 20.9

Det ble levert 182 GWh fjernkjøling i 2016, noe som var 7,7 prosent mer enn året før. I likhet med fjernvarmeproduksjonen har det vært betydelig økning i antall enheter som produserer fjernkjøling de senere årene, og leveransene av fjernkjøling var 2016 fire ganger større enn i 2003. Likevel er fjernkjøling fortsatt beskjedent sammenliknet med fjernvarmeforbruket i Norge.

Tidsserier for fjernkjøling-forbruk

I løpet av de siste årene har antallet fjernvarmevirksomheter som leverer kjøling til bygg økt betydelig, og det har vært stigende interesse for tallene bak denne utviklingen. Derfor er tidsseriene for forbruk av fjernkjøling (fra og med 2003), samt salgsinntekter og gjennomsnittspris av fjernkjøling (fra og med 2012) inkludert i publiseringen av fjernvarmestatistikken. Se statistikkbanken for de mest oppdaterte tallene.

Figur 4. Forbruk av fjernkjøling

GWh
2003 46
2004 53
2005 63
2006 73
2007 84
2008 99
2009 115
2010 120
2011 136
2012 133
2013 156
2014 169
2015 169
2016 182

Salgsinntektene øker

Gjennomsnittsprisen for fjernvarme steg fra 58,0 øre/kWh i 2015 til 65,2 øre/kWh i 2016. Det er en økning på 12 prosent og kan sees i sammenheng med høyrere elektrisitetspriser i samme periode. Fjernvarmeprisen påvirkes av elektrisitetsprisen både fordi fjernvarme er et substitutt til elektrisitet, og det er bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming.

For husholdninger og tjenesteytende næringer var gjennomsnittsprisen i 2016 henholdsvis 66,9 og 67,7 øre/kWh, mens den var lavere for industrien – 43,5 øre/kWh.

Økt salg av fjernvarme og høyere fjernvarmepris ga økte salgsinntekter fra fjernvarme på 24 prosent i 2016 sammenlignet med året før. Inntektene fra salg av fjernvarme utgjorde 3,3 milliarder kroner. Salgsinntektene fra fjernkjøling steg i 2016 med 15 prosent til 172 millioner kroner.

Kontakt