Norge på verdenstoppen i kraftforbruk

Norge har det høyeste elektrisitetsforbruket per innbygger i hele verden. I 1998 var dette på 27 277 kWh, mens gjennomsnittet for verden totalt var 2440 kWh. For Europa var gjennomsnittet 5738 kWh. I Norge utgjør elektrisitet en høy andel av det totale sluttforbruket av energi i forhold til andre land. I 1999 var rundt 46 prosent av det totale sluttforbruket av energi i Norge elektrisitet, mens kraftforbruket for OECD totalt utgjorde 19 prosent av energiforbruket. Det kan blant annet forklares med at det er mye kraftintensiv industri i Norge, og at elektrisitetsforbruket innen kraftintensiv industri utgjør over 30 prosent av sluttforbruket av strøm. I motsetning til de fleste andre land varmes en stor del av norske boliger og øvrige bygninger opp med strøm. Det kalde klimaet i Norge gjør at oppvarmingsbehovet er større enn i de fleste andre land. Norge har tradisjonelt hatt rikelig med tilgang på billig vannkraft, noe som har bidratt til oppbyggingen av kraftintensiv industri og et velutbygd distribusjonsnett for elektrisitet i. Prismessig har det også vært gunstig å bruke elektrisitet, og de fleste boliger har i dag mulighet for å fyre med strøm.

En rapport som ble utgitt fra IEA i fjor viser imidlertid at Norge har et samlet energibruk per innbygger som ligger like over gjennomsnittet i OECD, hvis man korrigerer for forskjeller i klima og industristruktur. Forskjellen mellom Norge og andre land er at en stor del av energien vi bruker er elektrisitet.

Lave strømpriser

Den internasjonale prisstatistikken i NOS Energistatistikk viser at Norge er blant de OECD-land som har lavest elektrisitetspriser. I 2000 var elektrisitetsprisen for husholdningene ca. 50 øre/kWh inkl. alle avgifter. Kun Slovakia, Tsjekkia og Mexico har lavere priser. Danmark, Nederland og Italia har blant de høyeste prisene til husholdningene med hhv. 173, 115 og 119 øre/kWh i 2000. Norge er også blant de land som har lavest elektrisitetspriser til industrien, med rundt 11 øre/kWh (eks. nettleie, uten mva) for kraftintensiv industri, og 26,4 øre/kWh (uten mva) for annen industri og bergverk i 1999. For de fleste andre land ligger elektrisitetsprisene til industrien mellom 30 og 50 øre/kWh (uten mva). Italia og Sveits er blant de OECD-land med høyest strømpris for industrien, med 78 og 73 øre/kWh i 2000.

Mye fornybar energi i Norge

Norge og Island er de OECD-land hvor fornybare energikilder og avfall bidrar mest til kraftproduksjonen. I Norge kommer nesten all kraftproduksjon fra vannkraft. Fornybar energi er energiressurser som en stadig får ny tilførsel av, og som dermed ikke vil ta slutt. Eksempler er vannkraft, biomasse, vind- og solenergi. Fornybar energi er i stor grad basert på miljøvennlige naturressurser. Ikke-fornybare energikilder er for eksempel fossile energikilder som olje, gass og kull. Disse energikildene vil ta slutt når det ikke lenger gjøres flere funn av dette. I Norge er det et mål å øke bruken av fornybar energi fordi det er mer miljøvennlig enn bruk av fossile energikilder. Det er begrenset hvor mye mer vannkraft som kan bygges ut, så det satses derfor særlig på andre fornybare energikilder. Hensyn til klimaet globalt har ført til at fornybar energi har kommet mer i fokus internasjonalt de siste årene, og mange OECD-land har målsetninger om å stimulere bruken av slik energi.

Island har mest fornybar energi i OECD

Island har den høyeste andelen fornybar energi og avfall i kraftproduksjonen med en andel på 99,9 prosent i 1999. Det skyldes at nesten all elektrisiteten kommer fra vannkraft og geotermisk energi. Norge kommer som nummer to med en andel på 99,6 prosent. I OECD totalt var andelen kraftproduksjon som kom fra fornybar energi og avfall på 16,2 prosent i 1999. Dårligst ut kom Ungarn og Korea med andeler på henholdsvis 0,8 og 1,6 prosent. Dette kommer fram av publikasjonen NOS Energistatistikk 2000 som nylig er utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Når man ser på total primær energitilførsel, altså total produksjon av alle primære energikilder pluss import, minus eksport, energibruk i utenriks sjøfart og lagerendringer av energi, så har Norge også det nest høyeste innslaget av fornybar energi og avfall, med 44,7 prosent. Det skyldes at Norge har en høy andel vannkraft og biomasse i den primære energitilførselen. Råolje og naturgass utgjør en vesentlig del av den norske energiproduksjonen, men det meste av dette eksporteres og bare en liten del brukes innenlands. For OECD totalt kom 6,2 prosent av den totale primære energitilførselen fra fornybar energi i 1999.

Vindkraft øker mest i OECD

Vindkraft er den hurtigst voksende energikilden i verden. Vindkraftproduksjon utgjorde i 1999 rundt 0,2 prosent av den totale kraftproduksjonen i OECD. Vindkraftproduksjonen er dermed fortsatt relativ lav, men voksende. Fra 1997 til 1999 ble den totale vindkraftproduksjonen i OECD nesten fordoblet, og vindkraftutbyggingen øker stadig. Ifølge bladet Energi ble det i 2001 på verdensbasis installert 37 prosent flere vindmøller enn året før. Tyskland, USA, Danmark og Spania er de OECD-land som produserer mest vindkraft, med henholdsvis 5,5, 4,5, 3 og 2,7 TWh i 1999. Disse landene stod for 83 prosent av den totale vindkraftproduksjonen i OECD på 19,1 TWh i 1999. Vindkraft betyr relativt mest for Danmark, hvor vindkraften utgjorde 7,8 prosent av den totale kraftproduksjonen i 1999. Vindkraftproduksjonen er også voksende i Norge. Mens det ble produsert 11 GWh vindkraft i Norge i 1998, ble det ifølge foreløpige tall produsert 29 GWh i 2001 (1 GWh = 0,001 TWh). Det er et mål i norsk energipolitikk å bygge ut vindkraftanlegg slik at det årlig produseres 3 TWh vindkraft innen 2010.

Se også NOS Energistatistikk 2000