Norsk konkurranseutsatt sektor i et langsiktig perspektiv

Rapporten analyser problemstillinger knyttet til den langsiktige utviklingen av størrelsen på og sammensetningen av den delen av norsk næringsliv som er utsatt for internasjonal konkurranse (K-sektor), utenom olje- og gassektoren. Interessen og den bekymring som ofte uttrykkes for utviklingen i K-sektors størrelse, skyldes mange erfaringer som tilsier at det er forbundet med store samfunnsøkonomiske kostnader å reversere en for rask reduksjon av K-sektor (Hollandsk syke). Rapportens formål er å belyse følgende to spørsmål:

1. Hvilket omfang av K-sektor trenger Norge i et langsiktig perspektiv?

2. Hvilket omfang kan norsk K-sektor faktisk få i tiårene fremover?

Svaret på det første krever en "kravanalyse", hvor et sentralt element er et krav om langsiktig balanse i utenriksøkonomien. I denne analysen fremskrives norsk økonomi på grunnlag av den anvendte likevektsmodellen MSG-6, samt mest mulig plausible forutsetninger om forhold som ikke bestemmes innenfor denne modellen. Fremskrivningene beregner etterspørselen etter varer som potensielt kan importeres, og hvilken produksjons- og sysselsettingsutvikling som kreves i eksport- og importkonkurrerende næringer for at kravet om langsiktig balanse i utenriksøkonomien skal oppfylles. For at økonomien skal realisere en slik balansert tidsutvikling, kreves en bestemt lønnsutvikling. Denne er i særlig grad avhengig av produktivitetsveksten og den internasjonal prisutviklingen, men også av andre rammevilkår som påvirker K-sektors lønnsomhet. En slik beregning av en balansert fremskrivning av økonomien kan avdekke problemer som bør angripes nå, dersom man kan begrunne at den er urealistisk i sine krav til blant annet omstillinger, lønnsdannelse og sparing.

Det er for å gi grunnlag for en slik vurdering at spørsmål 2 trenger svar. Påstander om at K-sektor er blitt eller vil bli for liten, slik at politikken bør legges om, kan begrunnes dersom det er vesentlige og systematiske avvik mellom det som kreves i en balansert økonomisk utvikling og den utviklingen som følger av å forlenge dagens trender. I tillegg til balanserte utviklingsbaner beregner vi derfor et scenario der lønnsveksten ikke bestemmes av lønnsevnen i en tilstrekkelig stor K-sektor, men i stedet ligger om lag 1,5 prosentpoeng over kravet til balansert lønnsvekst. Beregningene gir grunnlag for følgende konklusjoner:

• Det er rom for en betydelig nedbemanning av K-sektor og norsk industri på virkelig lang sikt uten at dette bryter med et krav om langsiktig utenriksøkonomisk balanse.

• Dersom vi legger til grunn at inntektsveksten fremover skal tas ut i en konstant vekstrate for privat konsum, må Norge bygge fondere sine fremtidige importutgifter. Dette krever at industrien vokser og øker sin andel av samlet sysselsetting i årene frem mot 2020, dvs. mens oljeutvinningen er størst og før eldrebølgen bidrar til lavere vekst i sysselsettingen og økt offentlig konsum.

• Dette innebærer en helt annen industriutvikling enn den reduksjonen vi for tiden opplever.

• Den nødvendige utviklingen i K-sektor krever at lønnsnivået tilpasses lønnsevnen i den marginale delen av Ksektor.

• Selv Norge, med stor netto utenlandsformue og høye petroleumsinntekter, er meget sårbar overfor en lønnsvekst som ligger over en balansert lønnsvekst. Med lønnsvekst som ligger 1,5 prosentpoeng over det som gir en balansert utvikling, gitt våre forutsetninger, vil industrisysselsettingen falle raskt, så raskt at Norge begynner å akkumulere en raskt voksende utenlandsgjeld om ca. 15 år.

• Våre beregninger synes relativt robuste overfor alternative forutsetninger om noen nøkkelvariable. Unntaket kan sies å være en raskere vekst i total faktorproduktivitet.

Prosjektstøtte: Prosessindustriens landsforening (PIL)