Norsk produksjon er blitt mer energieffektiv

En av de viktigste innsatsfaktorene i norsk økonomi er energi, og mengden energi som benyttes i produksjonen blir påvirket av en rekke ulike faktorer. En dekomponeringsanalyse kan indikere hvor mye av den samlede endringen i energiforbruket i norsk produksjon som skyldes henholdsvis utviklingen i aktivitetsnivået i økonomien, endringer i næringsstrukturen eller hvor effektivt energien ble utnyttet.

Økt aktivitetsnivå, men mer effektiv produksjon siden 2010

Det totale energiforbruket i norsk økonomi var på 281,1 TWh i 2016, en økning på 0,7 prosent fra 2010. I samme periode økte produksjonen med 11,7 prosent.

Det er flere årsaker til at produksjonen har økt mer enn energiforbruket, og figur 2 viser hvordan resultatene av dekomponeringen av endringen i energiforbruket for perioden 2010–2016 fordeler seg på de tre effektene.

Den klart sterkeste effekten på energiforbruket for perioden 2010–2016 er aktivitetseffekten, det vil si effekten av endret total produksjon. Den økte produksjonen i norsk økonomi skulle isolert sett ført til at energiforbruket ville økt med 10 prosent og 27,5 TWh.

Endringer i enkeltnæringers andel av samlet produksjonsverdi viser at energiforbruket ville vært 7,1 TWh lavere i 2016 enn i 2010. Struktureffekten kommer av at en større andel av produksjonsverdien kommer fra næringer som er mindre energiintensive og som krever mindre energi for å produsere den samme produksjonsverdien.

Dekomponeringen viser at blant annet mer effektiv energiutnyttelse ville gitt rundt 7 prosent lavere energiforbruk i 2016. Det vil si endring i det samlede energiforbruket som følge av at energiforbruket per krone produsert i økonomien har endret seg fra 2010 til 2016, og dette ville resultert i et energiforbruk som ville vært 18,4 TWh lavere i 2016 enn det som var i 2010. Energiintensitetseffekten er summen av alle effekter som ikke skyldes endring i total produksjonsverdi eller strukturendringer.

Til sammen utgjør disse tre effektene den faktiske endringen i energiforbruket i norsk næringsliv fra 2010 til 2016 på 2 TWh eller 0,7 prosent.

Mer effektiv produksjon dro ned energiforbruket fra 2015 til 2016

Figur 3 viser at effektene for perioden 2015 til 2016 er svakere enn det de var for perioden 2010 til 2016. Fra 2015 til 2016 gikk mengden forbrukt energi i norsk økonomi ned med 0,7 prosent, noe som utgjør rundt 1,9 TWh. I samme periode økte verdien på det som ble produserte med 0,9 prosent. Den økte produksjonen i norsk økonomi ville ifølge dekomponeringsanalysen, gitt alt annet, ha medført en økning i energiforbruket på 1,9 prosent i 2016.

Men det har også skjedd en relativ forskyvning av produksjonen mellom næringene i økonomien (næringsstruktur-effekt) som i sum trakk energiforbruket for norsk økonomi opp med totalt 1,3 prosent.

Dekomponeringsanalysen viser at mer effektiv energiutnyttelsen i 2016, gitt ingen andre effekter, ville senket energiforbruket med 3,9 prosent.

Nedgang i energiforbruk i industri, økning for transport

Selv om norsk økonomi totalt sett er blitt mer energieffektiv, så er det store forskjeller på næringsnivå. Figur 1 viser at det er enkelte næringer har økt energiforbruket mellom 2010 og 2016, mens andre næringer har hatt noe nedgang.

I figur 4 kan man se at det vært effekter som isolert sett skulle endret energiforbruket mye i løpet av perioden, men som er møtt av andre effekter slik at det totale energiforbruket ikke har endret seg mye.

Næringene med størst nedgang i energiforbruket er hovednæringene for industri og primærnæringene. Industri er den største energiforbrukeren, og primærnæringene en av de minste. Disse to næringene har hatt nedgang i totalt energiforbruk på henholdsvis 5,2 TWh og 1,1 TWh. Transport har hatt den størst økning med 5,3 TWh.

Dekomponeringsanalysen av industrien viser at den samlede nedgangen i produksjonsverdien isolert sett skulle ført til at energiforbruket falt med 2,9 TWh fra 2010 til 2016. Effekten av strukturendringer innen industrien dro samme vei og ville ført til at energiforbruket hadde gått ned med 7,1 TWh. Det vil si at det ville blitt brukt mindre energi siden mer av produksjonen skjer i industrinæringer som har lavere forbruk av energi i produksjonen. Såkalte energi-intensitetseffekter hadde gjort at energiforbruket i industrien hadde vært 4,9 TWh høyere i 2016 enn i 2010.

Hovednæringen for transport er den næringen med mest økning i energiforbruket i perioden 2010 til 2016. Det meste av denne økningen kommer av høyere energiforbruk innen lufttransport. Dekomponeringen viser at økt produksjon isolert sett skulle ført til at energiforbruket ville vært 10,2 TWh høyere i 2016 enn i 2010. Samtidig skulle strukturendringer innen transportnæringene ført til at energiforbruket hadde vært 0,7 TWh høyere enn det var i år 2010. Effekten av mer energieffektiv produksjon ville ført til at energiforbruket var 5,6 TWh lavere.

Energiforbruket innen næringen for bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass har i perioden for analysen ikke endret seg. Struktureffekten er i praksis lik null. Aktivitetseffekten og energiintensitets-effekten er like store, men drar energiforbruket i hver sin retning. En mer energieffektiv produksjon tilsier at energiforbruket fra 2010 til 2016 skulle vært 11,8 TWh lavere, mens aktivitetseffekten sier at den økte produksjonen skulle økt energiforbruket med 11,8 TWh.