Økt utenlandsk eierskap i industrien

Fra midten av 1990-tallet har betydningen av utenlandsk eierskap i norsk industri og bergverk økt forholdsvis kraftig. Antall sysselsatte i utenlandskeide bedrifter økte fra 38 000 i 1995 til 59 000 i 1999.

De utenlandskeide bedriftene produserte varer og tjenester for 131 milliarder kroner i 1999, som tilsvarte 28 prosent av den totale produksjonsverdien i industri og bergverk mot 18 prosent i 1995. Antall bedrifter med utenlandsk eierskap økte i perioden 1995-1999 fra i underkant av 500 til drøyt 700. De utenlandskeide bedriftene var forholdsvis store, og hadde i gjennomsnitt over 80 ansatte per bedrift mot 25 per bedrift for hele industrien.

En av tre storbedrifter utenlandskeid

Betydningen av det utenlandske eierskapet kommer enda tydeligere fram ved å fokusere på de største industribedriftene med 200 eller flere sysselsatte. Disse industrilokomotivene sto for over 40 prosent av produksjonen målt i verdi og over 30 prosent av sysselsettingen i 1999.

En tredjedel av disse storbedriftene var utenlandskeid i 1999. Nesten hver tredje sysselsatt i denne gruppen arbeidet i en utenlandskeid bedrift i 1999, mot bare hver femte i 1996. Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser i de utenlandskeide storbedriftene var på drøyt 25 milliarder kroner i 1999. Dette utgjorde 44 prosent av bearbeidingverdien til storbedriftene og 18 prosent av hele industriens bearbeidingsverdi.

Utenlandsk eierskap er definert som bedrifter der største utenlandske eier kontrollerer direkte eller indirekte 50 prosent eller mer av aksjene i foretaket. OECD definerer utenlandske direkte investeringer, i motsetning til porteføljeinvesteringer, som investeringer der største utenlandske eier kontrollerer minst 10 prosent av aksjekapitalen. Såkalte minoritetseide bedrifter er definert som foretak der største utenlandske aksjonær kontrollerer mellom 10 og 50 prosent av aksjene.

Minoritetseide bedrifter sto for 8 prosent av produksjonen i norsk industri og bergverk, majoritetseide for 28 prosent og de resterende 64 prosent av norskeide der den største utenlandske andel er mindre enn 10 prosent.

Sverige største eierland

Sverige var det desidert største eierlandet i norsk industri målt ut fra antall bedrifter og sysselsetting, og så vidt foran USA målt etter produksjonsverdi. Selv om antall svenskeide bedrifter sank noe fra 1998 til 1999, var hver tredje utenlandskeide bedrift svensk.

Blant eierlandene dominerte nære land som Danmark og Sverige og finansielle "kjemper" som USA, Sveits og Storbritannia. I statistikk over utenlandsk eierskap i Sverige finnes de samme landene igjen som de mest betydningsfulle utenlandske eiere. Norge var for øvrig den åttende største utenlandske eier i Sverige målt etter sysselsetting og den nest største etter antall foretak i år 2000.

Mer overraskende er det at Latin-Amerika var nest største eier i norsk industri målt i sysselsetting og fjerde størst målt etter produksjon i 1999, etter å ha vært tilnærmet fraværende som eierland i de tre foregående årene. Latin-Amerika omfatter også land med svært gunstige skatteregler. Det er viktig å være klar over at eierbegrepet som brukes er såkalt umiddelbar eier, det vil si det land der det utenlandske foretaket er registrert uavhengig om dette foretaket igjen er eid fra et tredjeland eller Norge. Deler av Nederlands tilbakegang som eierland kan forklares ved at foretak er blitt overført fra Nederland til Latin-Amerika.

En av fire sysselsatte berørt av utenlandsk eierskap

Mer enn hver fjerde arbeidstaker i 1999 var berørt av det utenlandske eierskap ved at de jobbet i en bedrift der største utenlandske eier kontrollerte minst 10 prosent av aksjene. Imidlertid varierte graden av utenlandsk innflytelse mellom næringsområder. Målt ved hjelp av antall sysselsatte var det innenfor produksjon av oljeplattformer, elektronikkindustrien og næringsmiddelindustrien at flest arbeidet enten i en utenlandsk majoritets- eller minoritetseid bedrift.

Innenfor papirindustrien var nesten 70 prosent sysselsatt i utenlandske majoritets- eller minoritetseide bedrifter. Deretter fulgte produksjon av oljeplattformer og kjemisk industri med andeler på henholdsvis 50 og 46 prosent av de sysselsatte.

Høy verdiskaping i de utenlandskeide bedriftene

Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdien per sysselsatt var klart høyest i de utenlandskeide bedriftene, nesten 700 000 kroner per sysselsatt, mot drøyt 400 000 kroner for de norskeide. Bildet var det samme i den mer homogene gruppen med storbedrifter. De utenlandskeide storbedriftene hadde en bearbeidingsverdi per sysselsatt på 863 000 kroner mot 470 000 kroner for de norskeide. For de fleste næringene var bearbeidingsverdien per sysselsatt høyere for de utenlandskeide bedriftene, men for enkelte var den lavere som innen papirindustrien og innen produksjon av transportmidler.

Lønningene var også høyere i de utenlandskeide bedriftene enn i de norskeide, over 80 000 kroner mer målt ved totale lønnskostnader per sysselsatt. Både driftsresultat og årsoverskudd per sysselsatt var høyere for foretak med utenlandsk eierskap sammenlignet med norskeide.

Imidlertid skal man være forsiktig med å tolke resultatene som om at utenlandskeide bedrifter er mer lønnsomme og produktive enn norskeide på grunn av eierskapet, og nettopp lønnsomhet og produktivitet vil jo være en årsak til at disse bedriftene tiltrakk seg utenlandsk kapital. I tillegg spiller faktorer som bedriftsstørrelse og næringsforskjeller inn ved sammenligningene.

Mer utenlandsk eierskap i andre land

I et internasjonalt perspektiv er ikke innslaget av utenlandsk eierskap i norsk industri spesielt høyt, selv om det har vært stigende de siste årene. De ferskeste OECD-dataene viste at Norge var nummer 10 blant 17 OECD-land rangert etter utenlandskeide bedrifters andel av omsetningen i industrien i 1998.

Den utenlandske andelen i Norge på 24 prosent av omsetningen i industrien var langt bak land som Irland og Ungarn, der de utenlandskeide bedriftene sto for henholdsvis 72 og 70 prosent av omsetningen i industrien. I store land som Canada, Frankrike og Storbritannia var det utenlandske eierskapet betydelig målt etter omsetningsandeler, der Canada hadde 50 prosent og Frankrike og Storbritannia drøyt 30 prosent hver. I motsatt ende av skalaen var Japan, der det utenlandske eierskapet var tilnærmet fraværende med en omsetningsandel på bare 1,8 prosent. Videre hadde en annen industriell stormakt – Tyskland – også et relativt lavt nivå på det utenlandske eierskapet med en andel på drøyt 10 prosent. I USA sto de utenlandskeide bedriftene for hele 18 prosent av omsetningen i industrien.

Rangert etter utenlandskeide bedrifters andel av industrisysselsettingen var Norge nummer 9 av 16 OECD-land med slike opplysninger. Mønsteret er nokså likt sammenlignet med omsetningsandelene, men sysselsettingsandelen ligger jevnt over lavere, noe som indikerer at de utenlandskeide bedriftene har større omsetning per sysselsatt enn de nasjonalt eide. Videre var det Irland, Luxembourg og Ungarn som hadde de høyeste sysselsettingsandelene med henholdsvis 47, 46 og 45 prosent av industriarbeiderne i utenlandskeide bedrifter.

Høyere verdiskaping for utenlandskeide foretak også i EU-land

Verdiskapingen per sysselsatt var høyere i de utenlandskeide enn i de nasjonalt eide industribedriftene i fire sammenlignbare EU-land, slik vi også observerte for norsk industri, ifølge resultatene av en nylig publisert undersøkelse fra EUROSTAT.

For de nasjonalt eide bedriftene var det kun Storbritannia som hadde lavere bearbeidingsverdi per sysselsatt enn Norge, 46 000 ECU mot 49 000 ECU i 1997. For de utenlandskeide bedriftene i Norge var bearbeidingsverdien per sysselsatt 65 000 ECU eller om lag 520 000 kroner i 1997, som var langt lavere enn de utenlandskeide industribedriftene i Nederland med 85 000 ECU per sysselsatt i bearbeidingsverdi. I Storbritannia var bearbeidingsverdien per sysselsatt for de utenlandskeide bedriftene 70 000 ECU, i Finland det samme som i Norge, mens de utenlandskeide bedriftene i Sverige skapte litt mindre verdier per sysselsatt enn i Norge og Finland. Imidlertid var det innenfor svensk industri det var minst forskjell i verdiskaping per sysselsatt mellom utenlandske og nasjonalt eide bedrifter.

 

Tabeller

• Tabell 1 Hovedtall for bedrifter, etter eiergruppe og sysselsettingsgruppe. 1999
• Tabell 2 Nøkkeltall for bedrifter, etter eiergruppe og sysselsettingsgruppe. 1999
• Tabell 3 Hovedtall for bedrifter, etter næringsområde og eiergruppe. 1999