Energiindikatorer for Norge 1990-2009
Redusert energiintensitet
Publisert:
Norge bruker stadig mindre energi i produksjonen av varer og tjenester. Energien som benyttes for å utføre utvalgte aktiviteter synker, selv om den samlede energibruken øker. Nedgangen skyldes blant annet strukturelle endringer og ny teknologi.
Mens den samlede energibruken i Norge økte i perioden 1990-2009, har energibruken sett i forhold til relevante aktivitetsmål (energiintensiteten) vist en nedgang. Nedgangen i energiintensiteten i næringslivet og husholdningene har flere årsaker. Blant annet har strukturelle endringer mot mindre energiintensive næringer, forbedret produktivitet gjennom teknologisk endring i næringslivet, og økt arbeidskraftproduktivitet bidratt til å dempe energibruken. Andre forklaringer er mer energieffektivt utstyr i husholdningene, bedre isolering i bygninger, og høyere utetemperaturer.
Økt energibruk i utvinning og veitransport
Den samlede energibruken i Norge økte med 28 prosent fra 1990-2009, og utgjorde 282 TWh i 2009. Store deler av denne energien blir brukt innenfor industrien, husholdningene, olje- og gassutvinning og veitransport (se figur 1). En viktig grunn til oppgangen i energibruk i Norge er økt aktivitet innenfor olje- og gassutvinning og økt veitransport.
|
Tallet for den samlede energibruken i Norge (282 TWh i 2009) inkluderer norske næringer og norske husholdninger, men tar ikke med utenriks sjøfart og energi brukt som råstoff. Tallet for total energibruk i denne artikkelen avviker fra det som normalt regnes som totalt innenlands sluttforbruk i energibalansen og energiregnskapet, hvor forbruk i energisektorene ikke er med. |
Nasjonale indikatorer for energiintensitet
Vekst i energiforbruket er nært knyttet opp mot økonomisk vekst, befolkningsvekst og transportmengde. Når produksjonen, byggmassen og passasjer- og godsmengden stiger, vil samtidig energibehovet øke. Indikatorer for energiintensitet knytter energibruken opp mot relevante aktivitetsmål, og indikerer dermed om energibruken blir mer effektiv. Rapporten Energiindikatorer for Norge 1990-2009 beskriver utviklingen i energibruken og energiintensiteten for Norge for perioden 1990-2009, både på nasjonalt nivå og for detaljerte næringer. Hovedfokuset i rapporten er energibruk per enhet produksjonsverdi i faste priser, ettersom vi mener det er den mest dekkende indikatoren for energiintensitet i norsk økonomi. I denne magasinartikkelen har vi valgt å presentere noen utvalgte indikatorer, hovedsakelig på nasjonalt nivå.
Lavere energibruk per produsert vare og tjeneste
Energibruken i norsk økonomi, unntatt husholdningene, økte med 36 prosent eller 58 TWh i perioden 1990-2009. På samme tid viser nasjonalregnskapet at produksjonsverdien i faste priser og bruttoproduktet i faste priser har økt med henholdsvis 92 og 65 prosent. Den sterke oppgangen i den økonomiske aktiviteten, men moderate økningen i energibruk, førte til et fall i energibruk per enhet produksjonsverdi på 29 prosent og en nedgang i energibruk per enhet bruttoprodukt på 17 prosent (se figur 2). Forskjellen på de to indikatortypene skyldes i stor grad utviklingen i produktinnsatsen. En kraftigere økning i utgiftene til innsatsvarer og -tjenester i produksjonen enn i produksjonsverdien i perioden 1990-2009 har ført til at produksjonsverdien har steget mer enn bruttoproduktet.
Nedgang for industri og tjenester, økning i olje- og gassutvinning
Mens energibruken per enhet produksjonsverdi har falt for industrien, tjenestenæringene og primærnæringene, viser tilsvarende tall for transportnæringene og kraft og vannforsyning inkludert bygg og anlegg en økning. Gruppen bergverk og utvinning, som også omfatter tilknyttede tjenester, viser samlet sett en svak nedgang på 1 prosent. Ser man imidlertid kun på utviklingen for utvinning av olje og gass inkludert rørtransport, viser denne næringen en oppgang i energibruken per enhet produksjonsverdi på 12 prosent og en økning i energibruk per fysisk produserte enhet på 4 prosent i perioden.
Endret næringsstruktur er en viktig årsak til redusert energiintensitet
Nedgangen i energiintensiteten skyldes som tidligere nevnt flere forhold. Det har vært en kraftig aktivitetsøkning innenfor de tjenesteytende næringene fra 1990 til 2009, mens aktivitetsøkningen i industrien og primærnæringene har vært beskjeden. Ettersom de tjenesteytende næringene bruker langt mindre energi per produserte enhet enn de to øvrige (se figur 3), vil dette virke dempende på den totale energibruken. Dette bidrar dermed til lavere gjennomsnittlig energiintensitet for økonomien totalt.
En dekomponeringsanalyse kan måle effekten en økning i det generelle aktivitetsnivået, endringer i næringsstrukturen og endringer i den næringsspesifikke energiintensiteten har på energibruken i norsk økonomi. Analysen viser at økt aktivitet er en sterk driver for energibruken. Den økte aktiviteten, målt i produksjonsverdi i faste priser, ville ha bidratt til å trekke opp energibruken med 76 prosent, eller 123 TWh, for perioden 1990-2009. Den faktiske økningen i energibruken var imidlertid langt lavere, 36 prosent eller 58 TWh. Dette skyldes vridninger i næringsstrukturen og bedret energiintensitet for mange av næringene. Effekten av endret næringsstruktur er estimert til -23 prosent eller -37 TWh, mens effekten av lavere energiintensitet er estimert til -18 prosent eller -29 TWh. Disse faktorene har altså bidratt til å trekke ned energibruken. Fordelaktige endringer i næringsstrukturen har hatt større betydning for den reduserte energiintensiteten enn ”effektivitetsforbedringer” (fall i den næringsspesifikke energiintensiteten).
Energibruken per husholdning har gått ned
En mye brukt energiindikator er energibruk per innbygger. Mens befolkningen i Norge har økt med i overkant av 13 prosent fra 1990 til 2009, har den samlede energibruken i Norge økt langt mer. Ettersom mye av økningen i det totale energiforbruket kommer fra økt aktivitet i for eksempel utvinningsnæringen, vil det derfor være mer relevant å se på husholdningenes energibruk i forhold til antall innbyggere. Dette forholdstallet har vist en nedgang på 5 prosent over perioden 1990-2009. Ser vi kun på det stasjonære forbruket har energibruken per husholdning og per person gått ned med henholdsvis 9 og 1,5 prosent. Energibruk per kvadratmeter boligareal har gått ned med 15 prosent. Grunnen til at energibruk per husholdninger faller mer enn energibruk per person henger sammen med at gjennomsnittlig antall personer i husholdningene har gått ned. Nedgangen i energiintensitet skyldes blant annet økte krav til isolasjon på nye boliger og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Også mer effektive varmtvannsberedere, bruk av varmepumper, høyere temperaturer og energisparende tiltak har bidratt til nedgangen.
Energieffektive biler gir lavere drivstoffbruk
Et viktig bruksområde for energi er drivstoff til transport. Energiintensiteten i passasjertransport og godstransport har falt med henholdsvis 19 og 9 prosent over perioden 1990 til 2009. Tallene gjelder både privat og yrkesrettet transport, etter energibalansens prinsipper. Nedgangen skyldes i stor grad teknologisk utvikling som har ført til mer energieffektive biler. En dreining bort fra bensinbiler og over til dieselbiler har også bidratt til lavere drivstoffbruk per passasjerkilometer og tonnkilometer.
Produksjonsverdi og bruttoprodukt i faste priserProduksjonsverdi er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Ved å trekke produktinnsatsen fra produksjonen får vi bruttoproduktet til den enkelte næring: Bruttoprodukt = Produksjonsverdi - Produktinnsats Produksjonsverdi og bruttoprodukt i faste priser finnes ved å ta utgangspunkt i disse størrelsene i et basisår og kjede sammen beregnede volumendringer fra dette basisåret. I prinsippet skal endringer over tid da illustrere volumendringer, mens effekter av endrede priser på produkter og produktinnsats fjernes. Alle tall for produksjonsverdi og bruttoprodukt i denne artikkelen er i faste 2000-priser.
Forskjellen på bruttonasjonalproduktet (BNP) og bruttoproduktet er at BNP er målt i kjøperpris, det vil si inkludert moms og andre produktskatter, mens bruttoproduktet er målt i basispris, eller produsentpris |
Energiintensitet og energieffektivitetBegrepet energiintensitet er ofte assosiert med energieffektivitet , og brukes i mange tilfeller for å måle hvor effektiv energibruken er i landet. Dette er ikke helt riktig. Energiintensitet er et mål på hvor mye energi som brukes i forhold til et relevant aktivitetsmål, som for eksempel produksjonsverdien, og sier ikke automatisk noe om hvor effektivt energien brukes. Energieffektivitet er en medvirkende faktor i energiintensiteten, men andre elementer spiller også en vesentlig rolle. Blant annet vil næringsstrukturen, klimaet, landskapet, arealet, befolkningstetthet og bosettingsmønster ha betydning for hvor mye energi man bruker, og dermed for energiintensiteten i landet. Et land med mye kraftintensiv industri vil bruke mer energi per produsert enhet enn et land med en tjenestebasert økonomi. Klimaet spiller også en vesentlig rolle ettersom et kaldt klima krever mer energi til oppvarming, samtidig som et tropisk klima krever energi til nedkjøling. Et kupert og vidstrakt landskap med store avstander og spredt bosetting krever mye energi til transport sammenlignet med et lite og kompakt land med sentralisert bosetting.
Ser vi på endringer i energiintensiteten for et land, vil en nedgang i energiintensiteten ikke være ensbetydende med effektivitetsforbedringer. For et lands økonomi kan endringen i energiintensitet fra en periode til en annen illustreres på følgende måte: Endring i energiintensitet = Endring i strukturen til produksjonen * Endring i effektiviteten til energikonsumerende utstyr. Å måle effektiviteten på denne måten er vanskelig. Generelt er energieffektivitet vanskelig å evaluere for et land som helhet, og begrepet energieffektivitet er derfor i større grad assosiert med spesifikke sektorer og næringer. Likevel finnes det ulike analyser man kan benytte for å skille effekten av strukturendringer fra effekten av endringer i næringsspesifikk intensitet. Blant annet er det mulig å utføre en dekomponeringsanalyse av endringen i energibruken for å prøve å kvantifisere effekten av henholdsvis økt aktivitet, endret næringsstruktur og endring i næringsspesifikk intensitet. Analysen kan altså bidra til å belyse hva som faktisk driver energibruken. |
Les rapporten Energiindikatorer for Norge 1990-2009 .
Les også på ssb.no
Analyser, artikler og publikasjoner
Energiindikatorer for Norge 1990-2009
Publisert 26. september 2011Hovedformålet med denne rapporten er å presentere indikatorer som knytter energibruken i Norge til relevante aktivitetsmål, og dermed indikere om energibruken blir mer effektiv.
Les merKontakt
-
SSBs informasjonstjeneste