Rekordstor vindkraftproduksjon

Vindkraftproduksjonen tilsvarte i 2018 gjennomsnittsforbruket til rundt 240 000 husholdninger. Den rekordhøye produksjonen må ses i sammenheng med flere nye vindparker de siste årene, viser tall fra kvartalsvis investeringsstatistikk.

– Rekordstore investeringer i vindkraft i 2017 og utsikter til enda høyere investeringer for 2018 og 2019 trekker i retning av betydelig økning i vindkraftproduksjon også fremover, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB.

Spesielt viktig er utbyggingen på Fosen i Trøndelag. Her etablerer Statkraft Fosen Vind det som vil bli Europas største vindkraftprosjekt på land. Det er ventet at vindparken på Fosen skal kunne starte produksjonen innen 2020 og ha en forventet årlig produksjon på 3,6 TWh, som er nesten like mye som den samlede vindkraftproduksjonen i 2018.

Nedgang i kraftproduksjonen

Produksjonen av kraft var på 146,8 TWh i 2018.

– Det er 1,6 prosent eller 2,4 TWh lavere sammenlignet med 2017 som var den nest høyeste produksjonen registrert i statistikken, påpeker Aanensen.

Norges vassdrags- og energidirektorat peker i sin oppsummering av kraftsituasjonen for 2018 på at det var ekstrem variasjon i nedbør og tilsig gjennom året, med en rekord tørr sommer og en høst med historisk mye nedbør, men at tilsiget til vannmagasinene totalt sett endte på et normalt nivå.

Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidrar til høyere kraftproduksjon over tid. Elsertifikatordningen mellom Norge og Sverige startet i januar 2012 og har stimulert til utbygging av fornybar kraft.

Vannkraft dominerer fortsatt kraftproduksjonen

Selv om vindkraften øker mye, er fortsatt vannkraft dominerende i kraftproduksjonen.

Vannkraft utgjorde 95 prosent av den totale kraftproduksjonen på 146,8 TWh i 2018, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,4 og 2,6 prosent. Sammenlignet med 2017 økte andelen vindkraft i kraftproduksjonen med 0,7 prosentpoeng.

Stor nettoeksport av kraft

Norge eksporterte 18,5 TWh i 2018, mens det ble importert 8,3 TWh. Det ga et eksportoverskudd på om lag 10 TWh.

– Sammenlignet med 2017 var det en nedgang i eksportoverskuddet på 5 TWh. Foruten månedene mars, april og desember var det høyere eksport enn import av kraft til Norge, sier Aanensen.

Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.

Rekordhøyt innenlandsk forbruk

Det totale bruttoforbruket av strøm var 136,7 TWh i 2018. Det er en økning på 1,9 prosent sammenlignet med året før og det høyeste nivået som er registrert i statistikken. Det var en økning i strømforbruk for alle forbruksgruppene i 2018.

Oppgang i forbruket til utvinning av råolje og naturgass

Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass på fastlandet var 8,5 TWh i 2018. Dette er også medregnet kraft levert fra fastlandet til sokkelen via kabler. Forbruket var 10 prosent høyere enn i 2017. Det landbaserte forbruket i utvinning omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass.

Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 37 TWh i 2018. Det er 0,7 TWh eller 1,8 prosent mer sammenlignet med året før.

– Også i alminnelig forsyning var det høyere elektrisitetsforbruk i 2018. Her steg forbruket med 1,7 prosent til 80,5 TWh. Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning, sier Aanensen.