Rekordstort innenlands strømforbruk

Det rekordhøye strømforbruket kan blant annet ses i sammenheng med økt forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt kraftintensiv industri, viser nye tall i Elektrisitet. I tillegg bidrar velstandsutvikling og befolkningsvekst til høyere strømforbruk over tid. Bruttoforbruket inkluderer forbruk i gruppene utvinning av råolje og naturgass, kraftintensiv industri og alminnelig forsyning. Nettap, pumpekraftforbruk og annet eget forbruk i kraftstasjonene inngår også.

Oppgang i forbruket i utvinning av råolje og naturgass

Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass på fastlandet, var 7,7 TWh i 2017. Dette er også medregnet kraft levert fra fastlandet til sokkelen. Forbruket var 0,6 TWh eller 8,5 prosent høyere enn i 2016. Det landbaserte forbruket i utvinning omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass.

Økning i forbruket i kraftintensiv industri

Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri, som er prosessorientert, var 36,4 TWh i 2017. Dette er 0,4 TWh eller 1,2 prosent mer sammenlignet med året før.

Liten nedgang i strømforbruket i alminnelig forsyning

Forbruket i alminnelig forsyning var 79,2 TWh i 2017, en nedgang på 0,3 TWh eller 0,3 prosent sammenlignet med året før. Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige forbruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk i underkant av 50 prosent.

Stor kraftproduksjon

Produksjonen av kraft var på 149,3 TWh i 2017. Det er kun 0,2 prosent eller 0,3 TWh lavere sammenlignet med rekordåret 2016 og tidenes nest høyeste nivå som er registrert. Den store vannkraftproduksjonen kan ses i sammenheng med store tilsig til norske vannmagasiner. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat kom det 147,8 TWh tilsig i 2017, noe som er 14,4 TWh mer enn normalt.

I tillegg bidrar investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg til høyere kraftproduksjon over tid. Elsertifikatordningen mellom Norge og Sverige startet i januar 2012 og har stimulert til utbygging av fornybar kraft.

Rekordstor vindkraftproduksjon

Vindkraftproduksjonen var på 2,9 TWh i 2017. Det er hele 35 prosent eller 0,7 TWh mer sammenlignet med 2016 og det høyeste nivå som er registrert. Oppgangen må ses i sammenheng med flere nye vindparker i 2017. I tillegg viste flesteparten av eksisterende anlegg en økning sammenlignet med 2016.

Vannkraft dominerer fortsatt kraftproduksjonen

Vannkraft utgjorde 95,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 149,3 TWh. Varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 2,3 og 1,9 prosent. Sammenlignet med 2016 økte produksjonsandelen til vindkraft med 0,5 prosentpoeng. Mens vannkraften ble redusert med 0,5 prosentenheter.

Stor nettoeksport av kraft

Norge eksporterte 21,3 TWh i 2017, mens det ble importert 6,1 TWh. Det ga en nettoeksport av kraft på 15,2 TWh. I alle måneder i 2017 var det høyere eksport enn import av elektrisitet. Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. Den høye nettoeksporten kan ses i lys av mildt vær i Norge og god tilgang på vann. Dette bidro til at de norske prisområdene hadde en lavere gjennomsnittlig spotpris på elektrisk kraft sammenlignet med de andre nordiske prisområdene og Nederland.